finalist i Årets navn i akademia

Mener Stølen bør avslutte ordning med valgt rektor 

Tidligere statsråd Ola Borten Moe oppfordrer rektor Svein Stølen til å droppe systemet med valgt rektor ved Universitetet i Oslo. Begge er finalister til Årets navn i akademia.

Meningssterke: Rektor Svein Stølen og daværende statsråd Ola Borten Moe er begge i finalen.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO) og tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har vært i tottene på hverandre i flere politiske spørsmål de siste årene. Nå er de sammen om å være finalister til Årets navn i akademia, Khronos årlige kåring. 

— Så hyggelig, da, sier Svein Stølen når Khrono forteller ham om finaleplassen. 

— Det er ett ekstra moment her. Du er i finalen sammen med Ola Borten Moe, hva sier du til det?

FAKTA

Juryens begrunnelse

  • I januar 2023 varslet daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at regjeringen 2023 ville fortsette med en "total makeover"av kunnskapssektoren. Han omtalte også regjeringens forståelse av en tillitsreform som «å forenkle, skape tillit og effektivisere". 
  • Rektor ved UiO, Svein Stølen tok bladet fra munnen i høst og mente at den sittende regjering svekket ham som leder, og var en smule forbannet og grundig lei av å bli overstyrt. Han ønsker mer tillit. 
  • Debatten om "ekstrem oppussing" i UH-sektoren har skutt fart under Borten Moe og Støre-regjeringen. Borten Moe måtte gå av som statsråd i sommer, etter habilitetsproblemer rundt aksjekjøp. Mens Borten Moe varslet «total makeover» av sektoren, satte Stølen akademias rolle generelt og myndighetenes styring av den spesielt, på dagsorden. Fra hvert sitt ståsted har de to skapt debatt om et av de viktigste spørsmålene akademia stilles overfor om dagen: rollen som fri og åpen institusjon versus statens høyre hånd.

— Hæhæ, ler han overrasket — før han utbryter:

— Det er kult!

— Viser ikke tillit

Stølen og Moe er kanskje ikke det åpenbare radarparet, men de har begge vært sentrale i debatten om akademias rolle. Ola Borten Moe lanserte som statsråd en «total makeover» av kunnskapssektoren, mens rektor Svein Stølen slo i bordet og protesterte mot det han mener er en overstyring. Han vil ha mer tillit. 

UiOs rektor lister opp flere eksempler på hvorfor han mener regjeringa snakker om tillit, men ikke viser tillit i sin styring av sektoren:

  • Forventningene om kvalitet og effektiv bruk av ressurser tilsier at institusjonenes styre selv må ha ansvar og myndighet, for eksempel til å kunne opprette og nedlegge studiesteder.
  • Tildeling av studieplasser innen medisin med føringer på hvor de skal lokaliseres.
  • Overkjøring i forbindelse med NBIOs insektsamling og kutt i avtalt prosjekt om klart språk.
  • Bråe endringer i politikken som ikke er utredet og vurdert opp mot utredningsinstruksen. Blant annet brukte sektoren massivt med energi og ressurser etter Regjeringas plutselige innføring av studiepenger. Et kaos som kunne vært unngått med en overgangsordning.

— Dette blir kombinert med en tydelig dreining fra å styre basert på samfunnets langsiktige kunnskapsbehov, til mer å se universiteter som instrumenter for å nå kortsiktige (parti) politiske mål, hevder Stølen. 

— Har hevet røsten

UiOs rektor viser til at forskningssektorens innflytelse er betydelig svekket i styringa av Forskningsrådet. I tillegg mener han direktøren har fått en slags «munnkurv» som svekker uavhengigheten til Forskningsrådet. Dette kombinert med en tydelig vilje til å styre prioriteringene. 

FAKTA

Årets navn i akademia

Hvert år kårer Khrono Årets navn i akademia. Formålet er å gjøre stas på noen som har gjort seg bemerket i året som gikk.

  • I år er det kommet inn forslag på 35 kandidater.
  • Juryen skal  først plukke ut tre navn til en finale. En av dem blir Årets navn i akademia 2023.
  • Det er fjerde gang Khrono deler ut prisen.
  • Årets vinner blir offentliggjort på et arrangement som strømmes fra Khronos lokaler i Oslo 14. desember.

Her er kriteriene:

«Med tittelen Årets navn i akademia ønsker Khrono å gi oppmerksomhet til noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2023.»

Disse sitter i juryen:

  • Tony Burner, professor Universitetet i Sørøst-Norge
  • Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Bergesenstiftelsen
  • Jonas Stein, førsteamanuensis UiT
  • Minda Holm, forsker Nupi
  • Tove Lie, redaktør i Khrono (juryleder)

— Jeg har derfor hevet røsten for å påpeke at kunnskapspolitikken tydeligere må prioritere, og for å påpeke at kunnskapspolitikken har fått et snevert nasjonalt fokus. Vi er en del av en større internasjonal kunnskapsallmenning, sier Svein Stølen. 

— Festen er over

Ola Borten Moe har et helt annet utgangspunkt. Han gjentar sitt tidligere budskap i en e-post:

— Festen er over. 

Ifølge den tidligere statsråden er det et åpenbart behov for å gå gjennom både hvordan ressursene utnyttes, hva som skal prioriteres fra samfunnets side og hvordan vi skal sikre både kvalitet og tilgjengelighet innen høyre utdanning, kvalifisering og forskning. Dette skjer etter mange år med sterk vekst i sektoren.

— Med et bakteppe av krig, en aldrende befolkning og strammere statsfinanser, sier det seg selv at dette er avgjørende viktig for framtida, og også noe som vil måtte gjelde alle områder av det norske samfunnet. Festen er over. 

Endring er noe de fleste av oss er for og ser behovet for, så lenge det ikke gjelder oss selv, mener han. 

— Det er derfor som forventet at det skaper kritikk og debatt. 

Ola Borten Moe hevder at alle endringer som er gjennomført og startet, peker i samme retning: En mer effektiv ressursbruk, større institusjonell autonomi og bedre tilgjengelighet. 

— Jeg er helt trygg på at dette vil fortsette, uavhengig av hvem som sitter i regjering. Det finnes egentlig ingen annen vei å gå. 

— Avslutt valgt rektor

Både Svein Stølen og Ola Borten Moe er bedt om å si noe positivt om hverandre. De er tross alt sammen i finalen til Årets navn i akademia. 

— Svein Stølen er rektor ved Norges eldste og beste universitet. Han er både tydelig og trivelig. En god mann, sier Moe. 

Samtidig benytter den tidligere statsråden anledninga til å komme med et innspill. 

— Min oppfordring til ham er at han avslutter systemet med valgt rektor ved UiO. Framtida vil kreve en enhetlig, effektiv ledelse med mandat til å gjennomføre endringer. Styringsmodellen med valgt rektor er arkaisk, uryddig og konserverende i sin natur. 

Ola Borten Moe mener det er et åpent spørsmål hvor ansvaret og makta ligger. Ligger den hos rektor eller direktør? spør han. 

— Skal UiO bevare sin posisjon i framtida bør det ryddes opp i dette. 

— Tydelig signal

Svein Stølen vil berømme Moe for nysaldering av statsbudsjettet, som ga Forskningsrådet 1,6 milliarder kroner. I tillegg også i prinsippet fokuset på kostnadene forbundet med byggeprosjekter, men her det det prosjektstyringa til Kunnskapsdepartementet og Statsbygg som byggherre som burde fått den tidligere statsrådens oppmerksomhet. 

Dessuten gir rektoren ham også ros for:

— Det tydelige signalet om en forventning til tydelig institusjonell ledelse og prioritering. 

Tre finalister

Det er fjerde gang at Khrono kårer Årets navn i akademia. Det er Khronos lesere som foreslår navn og så har en jury plukket ut tre finalister. 

Fra før er det kjent at professorene Gisle Selnes og Bjørn K. Myskja er en av dem. De er i finalen for at de startet et opprop mot at studenter blir utestengt for å gjenbruke egne tekster, det som blir kalt selvplagiering. 

Den andre er førsteamanuensis Inga Strümke for å ha etablert seg som en av de mest sentrale stemmene på et viktig globalt samfunnsområde: Kunstig intelligens. 

Den 14. desember blir vinneren kåret. Da får vi vite om Årets navn i akademia blir Gisle Selnes/Bjørn K. Myskja, Inga Strümke eller Svein Stølen/Ola Borten Moe. 



uio nyheter autonomi institusjonell autonomi årets navn i akademia svein stølen ola borten moe årets navn i akademia 2023
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS