Debatt ● Peter Sebastian Hatlebakk

Nytt demokrati ved NTNU

Regjeringens tillitsreform kan få en pangstart!

Demokratisk ledelse gir forskerne selv medbestemmelse og medansvar for styringen av fagfelleskapene og forskningen — og det er både fagene og samfunnet tjent med, skriver kronikkforfatteren.
Peter Sebastian Hatlebakk
Nestleder Peter Sebastian Hatlebakk
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I kjølvannet av Anne Borgs avgang, har Kristian Gundersen tatt til orde for å gjeninnføre universitetsdemokratiet ved NTNU. Det er en god idé. Gundersen sier til Khrono at «Universiteteter egner seg ikke for en linjeledelse, en konsernmodell, en kommandomodell.»

Det har Gundersen naturligvis helt rett i. Forskerne må få arbeide faglig, uten å måtte ta direkte hensyn til statens eller markedets forhåpninger til forskningsresultatene. Det er måten vi får pålitelige faglige resultater.

Det er flere grunner til at NTNU — og regjeringen — bør gripe den muligheten som tillitskrisen byr på til å vitalisere det største norske universitetet. Demokratisk ledelse må orientere seg mot sine kollegaer, og lytte mer, i tråd med moderne ledelsesprinsipper. Demokratisk ledelse gir forskerne selv medbestemmelse og medansvar for styringen av fagfelleskapene og forskningen — og det er både fagene og samfunnet tjent med.

Forskernes medansvar for universitetet som institusjon går hånd i hånd med rollen vi ønsker at forskere skal ha i det demokratiske samfunnet. Vi forventer av forskerne at de forvalter vår felles kunnskap og rådgir folkestyret i offentligheten. Fagenes egne kvalitetssikringsorganer, særlig fagfellevurderingen, er basert på tillit og medbestemmelse. En velfungerende kultur for medansvar og medbestemmelse er en forutsetning for at akademia skal fungere.

En slik kultur blir ikke til av seg selv. Universitetsdemokrati har vært en viktig formativ erfaring — og forventning — for veldig mange i akademia. Men det er et generasjonsfenomen: Fra Gunnar Skirbekk og Jan Fridthjof Bernt til Dag Olav Hessen og Oddmund Hoel, de fleste i debatten har sin forskerutdannelse fra et universitet hvor faglig medbestemmelse ble tatt for gitt som en selvfølgelig del av jobben som forsker.

Det store flertallet av forskerspirene under førti får ikke denne erfaringen, blant annet fordi landets største universitet har avviklet universitetsdemokratiet. For yngre norske akademikere er deltakelse i universitetsfellesskapets diskusjoner om strategiske faglige og institusjonelle veivalg etter hvert blitt unntaket heller enn regelen. Det er dessuten påfallende hvordan det lille fåtallet av yngre forskere som deltar i det forskningspolitiske ordskiftet var aktive som student- eller ungdomspolitikere for ti-femten år siden. Deltakelse i det bredere universitetssamfunnet er ikke lenger en naturlig del av å bli dannet til forsker, det er en vane som utvikles i arenaer utenfor akademia.

Forskning og høyere utdanning fungerer best som en kunnskapsbasert frisone mellom samfunnets kommandohøyder. De første universitetene vokste frem i spenningsfeltet mellom biskopene og kongemakten — og fikk fort beskyttelse fra den fjerne pavemakten mot mer hands-on lokale biskoper. Fagene ble forstått som en internasjonal republikk, hvor de beste argumenter kunne vinne frem ved saklig disputt i tale og skrift.

Deltakelse i det bredere universitetssamfunnet er ikke lenger en naturlig del av å bli dannet til forsker, det er en vane som utvikles i arenaer utenfor akademia.

Peter Sebastian Hatlebakk

På 1800-tallet ble den faglige uavhengigheten styrket videre, blant annet takket være etableringen av fagdisiplinære normer og en assosiasjon av forskeren med det romantiske kunsteridealet. Det moderne forskningsuniversitetet har vært spektakulært vellykket, og de fremste forskningsuniversitetene har vært saklige, faglig selvstyrte institusjoner.

Folkestyret har klar interesse av å trygge det akademiske selvstyret, for historisk har det vært en direkte sammenheng mellom dem. Det franske vitenskapsakademiet var en viktig pådriver for byggingen av et rettsstatlig demokrati etter de franske revolusjonene, blant annet med erfaringene fra den lærde republikken i bakhodet. Skandinaviske og britiske universitetsmiljø var pådrivere for demokratisk reform da dette var i støpeskjeen på 1800-tallet. Kampen for akademisk ytringsfrihet ved universitetet i Göttingen førte til etableringen av de første moderne studentorganisasjonene, og gav støtet til den første tyske demokratibevegelsen. Det moderne europeiske demokratiet ble til i ’68-bevegelsene i Paris, Berlin og Praha — selv Gorbatsjov omtalte seg selv som «en sekstitallsperson.»

Samfunnet vårt er godt tjent med demokratisk akademia. Det leverer pålitelige forskningsresultater, det fremmer demokratisk kultur, sivilsamfunnsdeltakelse og fellesskap.

Som en kontrast er det verd å erindre at der hvor forskning har blitt styrt med påholden penn av politiske eller økonomiske hensyn har det ofte gått veldig galt. Tenk bare på Lysenko, som laget stalinismens særegne biologi, eller de store oljeselskapenes systematiske tilsløring av drivhuseffekten ved hjelp av selektiv publisering av oppdragsforskning.

For en regjering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet bør demokratibygging i sivilsamfunnet være en selvfølge. Einar Gerhardsen grunnla Studentsamskipnadene, og startet utvidelsen av demokratiet ved universitetene til å omfatte flere enn professorene. Trygve Bratteli og Per Borten åpnet opp studiemulighetene for alle, blant annet for å bygge det norske demokratiet sterkere.

I vår begynner arbeidet med tillitsreformen i akademia. Sandra Borch, Karianne Tung og Jonas Gahr Støre kan gi tillitsreformen en pangstart ved å gjeninnføre det faglige demokratiet som norm for de norske universitetene. 

NTNU, Norges største universitet, er et godt sted å begynne.

rektor universitetsdemokrati ntnu meninger debatt arbeiderpartiet anne borg peter sebastian hatlebakk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS