Debatt ● tor egil førland

Det er ingen skam å droppe kravet om to sensorer

Studentene risikerer nå å få et antall undervisningstimer som ligger langt under minstemålet for det som er forsvarlig, mener Tor Egil Førland, instituttleder ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

I august vil det nye kravet om to sensorer, nedfelt i Universitets- og høgskoleloven, etter alt å dømme iverksettes.
Tor Egil Førland
Instituttleder Tor Egil Førland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Til jul ønsket jeg at vår nye regjering skulle ta til det vettet forgjengeren gikk fra, og la være å gjennomføre den endringen i Universitets- og høyskoleloven som krever to sensorer på alle eksamener med bokstavkarakterer (A–F).

Siden lovendringen er vedtatt av Stortinget, ville forskning- og høyere utdanningsministeren riktignok trenge en unnskyldning for å sette vedtaket til side. Kanskje han kunne bruke erkjennelsen av at etter to år med digital undervisning er ikke en dobling av antall sensorer klok bruk av lærerressursene?

Det lå ingen skroting av tosensorkravet under treet. Khrono 4. januar forteller at lovendringen trer i kraft fra august. Selvsagt lå det heller ikke midler til å følge opp kravet. Det er bare studentorganisasjonene som tror på julenissen. (Skal de aldri lære?) Dermed må vi gjøre som Stortinget har bestemt, og flytte ressurser fra undervisning til sensur.

For å sikre at politikerne vet hva de gjør (så de ikke skal tilgis), skal jeg forklare hva lovendringen innebærer ved det instituttet jeg leder ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo. Det vil også vise studentene hva som skjer når deres organisasjoner får gjennom sitt krav om økt rettssikkerhet. Og for å ha sagt det: Det er et aktverdig krav. Men det har en pris, som regjeringen ikke vil betale. Dermed blir studentene sittende med regningen.

For å sikre studentene et minstemål av undervisning har HF-fakultetet normer som sier hvor mange – eller rettere sagt hvor få – undervisningstimer studentene skal tilbys som minimum i et normalemne på 10 studiepoeng og avsluttende eksamen. Minstenormen er 28 timer i løpet av semesteret.

Dersom vurderingen (karakterfastsettelsen) er integrert i undervisningen og studentene får tilbakemelding underveis på en semesteroppgave eller en mappe, er normen 20 timer. Slik integrert vurdering, som pedagogene anser mer læringsfremmende enn tradisjonell sluttvurdering, er vanskelig å forene med kravet om at «[m]inst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.» Men Stortinget har ikke vært interessert i læring. De har villet styrke studentenes rettssikkerhet.

På HF sensureres eksamensbesvarelsene vanligvis av én sensor. Besvarelser som vurderes til E (laveste bestått-karakter) eller F (stryk), pluss ca ti prosent andre besvarelser, leses av en ekstra sensor. Hvor mange arbeidstimer sensor får for jobben, varierer fra en halv til en hel time per eksamenskandidat, avhengig av eksamensformen.

Dersom to sensorer skal lese alle besvarelsene i et emne med 25 studenter, vil det koste i gjennomsnitt 12 ekstra lærertimer. Da har jeg regnet inn den besparelsen som ligger i at det kan tenkes å bli færre klager på karakterene med en ekstra sensor. (All klagesensur gjennomføres med to sensorer.)

Siden det ikke følger ekstra ressurser med tosensorkravet, må de nye sensortimene tas fra undervisningen. For å dekke timene som brukes til en ekstra sensor, må undervisningstilbudet i et emne med 25 studenter reduseres med fire timer. Dermed får studentene langt mindre enn det vi på HF hittil har ansett som minstekravet til forsvarlig undervisning. Men det er det Stortinget har bestemt.

Samme dag som Khrono fortalte at tosensorkravet trer i kraft 1. august, intervjuet Aftenposten Siri Kalvig, som i november fikk HR Norges lederpris. «Ikke la det gå prestisje i beslutninger du har tatt,» er hennes råd til ferske ledere. «Det er ingen skam å snu. Ser du at det er behov for å skifte kurs, så gjør det uten å tenke at det svekker autoriteten din.»

Er det lov å håpe at den ferske statsråden for forskning og høyere utdanning leser Aftenposten? Om vi ikke kan tro på julenissen, kan vi håpe på Borten Moe?

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

universitetet i oslo uh-sektoren universitets- og høyskoleloven tosensorordningen tor egil førland siri kalvig regjeringen meninger kvalitet i utdanningen eksamen debatt undervisningstimer
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS