Det er ingen skam å droppe kravet om to sensorer

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Til jul ønsket jeg at vår nye regjering skulle ta til det vettet forgjengeren gikk fra, og la være å gjennomføre den endringen i Universitets- og høyskoleloven som krever to sensorer på alle eksamener med bokstavkarakterer (A–F).

Siden lovendringen er vedtatt av Stortinget, ville forskning- og høyere utdanningsministeren riktignok trenge en unnskyldning for å sette vedtaket til side. Kanskje han kunne bruke erkjennelsen av at etter to år med digital undervisning er ikke en dobling av antall sensorer klok bruk av lærerressursene?

Det lå ingen skroting av tosensorkravet under treet. Khrono 4. januar forteller at lovendringen trer i kraft fra august. Selvsagt lå det heller ikke midler til å følge opp kravet. Det er bare studentorganisasjonene som tror på julenissen. (Skal de aldri lære?) Dermed må vi gjøre som Stortinget har bestemt, og flytte ressurser fra undervisning til sensur.

les også

Kjenner studentene konsekvensene med to sensorer?

For å sikre at politikerne vet hva de gjør (så de ikke skal tilgis), skal jeg forklare hva lovendringen innebærer ved det instituttet jeg leder ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo. Det vil også vise studentene hva som skjer når deres organisasjoner får gjennom sitt krav om økt rettssikkerhet. Og for å ha sagt det: Det er et aktverdig krav. Men det har en pris, som regjeringen ikke vil betale. Dermed blir studentene sittende med regningen.

For å sikre studentene et minstemål av undervisning har HF-fakultetet normer som sier hvor mange – eller rettere sagt hvor få – undervisningstimer studentene skal tilbys som minimum i et normalemne på 10 studiepoeng og avsluttende eksamen. Minstenormen er 28 timer i løpet av semesteret.

Dersom vurderingen (karakterfastsettelsen) er integrert i undervisningen og studentene får tilbakemelding underveis på en semesteroppgave eller en mappe, er normen 20 timer. Slik integrert vurdering, som pedagogene anser mer læringsfremmende enn tradisjonell sluttvurdering, er vanskelig å forene med kravet om at «[m]inst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.» Men Stortinget har ikke vært interessert i læring. De har villet styrke studentenes rettssikkerhet.

På HF sensureres eksamensbesvarelsene vanligvis av én sensor. Besvarelser som vurderes til E (laveste bestått-karakter) eller F (stryk), pluss ca ti prosent andre besvarelser, leses av en ekstra sensor. Hvor mange arbeidstimer sensor får for jobben, varierer fra en halv til en hel time per eksamenskandidat, avhengig av eksamensformen.

les også

Nye mulighetsrom med to sensorer

Dersom to sensorer skal lese alle besvarelsene i et emne med 25 studenter, vil det koste i gjennomsnitt 12 ekstra lærertimer. Da har jeg regnet inn den besparelsen som ligger i at det kan tenkes å bli færre klager på karakterene med en ekstra sensor. (All klagesensur gjennomføres med to sensorer.)

Siden det ikke følger ekstra ressurser med tosensorkravet, må de nye sensortimene tas fra undervisningen. For å dekke timene som brukes til en ekstra sensor, må undervisningstilbudet i et emne med 25 studenter reduseres med fire timer. Dermed får studentene langt mindre enn det vi på HF hittil har ansett som minstekravet til forsvarlig undervisning. Men det er det Stortinget har bestemt.

Samme dag som Khrono fortalte at tosensorkravet trer i kraft 1. august, intervjuet Aftenposten Siri Kalvig, som i november fikk HR Norges lederpris. «Ikke la det gå prestisje i beslutninger du har tatt,» er hennes råd til ferske ledere. «Det er ingen skam å snu. Ser du at det er behov for å skifte kurs, så gjør det uten å tenke at det svekker autoriteten din.»

Er det lov å håpe at den ferske statsråden for forskning og høyere utdanning leser Aftenposten? Om vi ikke kan tro på julenissen, kan vi håpe på Borten Moe?

Les også:

Debatt ● ni prorektorer og studentledere

En feilslått sensorordning

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside