Debatt ● ni prorektorer og studentledere
En feilslått sensorordning
Stortingets vedtak om krav om to sensorer på eksamen ved universiteter og høgskoler er en satsning i gal retning som vil senke kvaliteten på utdanningen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Høsten 2022 trer pålegget om å bruke to sensorer på alle vurderinger som har bokstavkarakterer i kraft ved alle norske universiteter og høgskoler. Karakterer kan ha avgjørende betydning for studier og yrkesliv, og hensikten med pålegget er å styrke studentenes rettsikkerhet.
Universitetene, høgskolene og studentene er alle opptatt av god læring. Lærestedene jobber kontinuerlig med å tilrettelegge for at studenter i størst mulig grad skal lykkes og få rettferdige karakterer. Hvorfor har da så mange læresteder, og særlig pedagogiske fagmiljøer, unisont kommet med tunge og forskningsbaserte innsigelser mot det generelle pålegget om to sensorer?
Som prorektorer for utdanning og som studentenes øverste tillitsvalgte er vi alvorlig bekymret for at pålegget vil resultere i dårligere læring og dårligere mestring for studentene. Vi mener at pålegget uttrykker en mistillit til det kontinuerlige arbeidet med studiekvalitet, og at det vil redusere handlingsrommet til å forbedre læringsprosessene frem mot eksamen.
Kravet om to sensorer legger begrensinger på hvordan universitetene kan utvikle og eksperimentere med vurderingspraksiser som støtter opp under studentenes læring. De siste 20 årene har praksis blitt endret til mer løpende vurdering framfor én enkelt slutteksamen. Det gir bedre læring og er mer rettferdig å gi studentene tilbakemelding underveis. Dette blir vanskelig å gjennomføre hvis alle vurderinger med karakter skal ha to sensorer.
Vurdering handler ikke bare om å teste studentenes formelle kunnskaper, men også deres ferdigheter og generelle kompetanse. Derfor trenger vi mange ulike vurderings- og eksamensformer, det vil ordningen med to sensorer virke direkte imot. Det finnes bedre måter å sikre studentenes rettsikkerhet på som samtidig ivaretar behovet for fleksibilitet.
Når myndighetene tidligere har argumentert for behovet for nye reguleringer, har begrunnelsen vært at det vil bidra til å styrke kvaliteten i høyere utdanning. Pålegget om to sensorer er ikke begrunnet ut fra kvalitetshensyn, og det vil i tillegg kunne ha direkte negative konsekvenser for utdanningskvaliteten.
Norske universiteter og høgskoler har investert mye tid og ressurser i å utvikle nye og innovative undervisnings- og vurderingsformer. Fokuset har alltid vært på å skape gode og kontinuerlige læringsprosesser. Kravet om to sensorer vil flytte tidsbruken til gjennomføring av tradisjonell eksamen og sensurering. Det er vanskelig å se for seg at dette vil gi bedre læring.
Som prorektorer og studenttillitsvalgte er vi samstemte i at det aller viktigste er at studenter lærer å lære, får de verktøyene de trenger til å utvikle seg, og den kompetansen som samfunnet trenger. Kravet om to sensorer er dårlig ressursbruk og går ut over studentenes læring og utdanningskvalitet. Det er ikke for sent å endre kurs.
Innlegget er signert av følgende ni porektorer og studentledere:
- Ina Maria Finnerud, leder for Studenttinget, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
- Pinar Heggernes, prorektor utdanning, Universitetet i Bergen
- Thomas Helland-Hansen, leder for Studentparlamentet, Universitetet i Bergen
- Marit Reitan, prorektor utdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning, Universitetet i Oslo
- Andreas Knudsen Sund, leder for Studenttinget, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Solve Sæbø, prorektor for utdanning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
- Kathrine Tveiterås, prorektor utdanning, UiT Norges arktiske universitet
- Victor Zimmer, leder for Studentparlamentet, UiT Norges Arktiske Universitet
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024