Debatt ● Magnus Stray Vyrje

Det er forskjell på tekstlikhet og fusk

Det som må anses åpenbart, også etter Høyesteretts nye dom, er at lovens fuskebegrep har en nedre grense. Ikke all tekstlikhet medfører fusk, skriver Magnus Stray Vyrje i et svar til Eivind Kolflaath.

La oss legge Høyesterettsdommen litt til side: Vi har nå fått en ny lov med tilhørende forarbeider, skriver Vyrje. — Er det noe i den nye loven som støtter det Kolflaath forfekter; at man ved fuskevurderingen i «plagiatsaker» kun skal se hen til graden av tekstlikhet?
Magnus Stray Vyrje
Advokat Magnus Stray Vyrje
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høyesterett er i den nye fuskedommen tydelig på at det ved avgjørelsen av «selvplagiatsaker» kan være relevant å se hen til innholdet i den tekst som gjenbrukes. Det var derfor staten tapte saken. Studentens gjenbruk bestod av parafraser som henviste til primærkildene. Hennes tekstlikheter var da ikke rettsstridige, pga. innholdet.

Men denne saken gjaldt bare gjenbruk av egen tekst, skriver Eivind Kolflaath. Rettsanvendelsen må gjøres annerledes dersom teksten kopieres fra andre. Man kan da, mener Kolflaath, kun se hen til graden av tekstlikhet. Det samme mener Gisle Selnes, som vil ha slutt på all nyansering.

Kolflaath er professor i filosofi og rettsvitenskap. Det bærer hans innlegg preg av, fordi han ikke blander inn uvedkommende forhold. Det er bra. På denne måten er han og jeg enige om debattens spørsmål: Om det ved rettsanvendelsen i fuskesaker om plagiat kan være relevant å se hen til den gjenbrukte tekstens innhold (eller om man kun skal se hen til graden av tekstlikhet).

Svaret er ja eller nei. Enten kan innholdet være relevant, eller så kan det det ikke. Min bestemte oppfatning er at innholdet kan være relevant, slik lagt til grunn i den nye dommen. Høyesterett uttaler intet som tilsier at rettsanvendelsen i fuskesaker skal følge forskjellige spor, slik at man kun ser hen til tekstens innhold ved selvplagiat.

Men la oss legge dommen til side. Saken gjaldt forståelsen av den gamle UH-loven. Vi har nå fått en ny med tilhørende forarbeider. La oss diskutere spørsmålet: Er det noe i den nye loven som støtter det Kolflaath forfekter; at man ved fuskevurderingen i «plagiatsaker» kun skal se hen til graden av tekstlikhet?

Hva om studenten kopierer et sitat? Som studenten, i stedet for å skrive av fra forfatteren, kopierer fra en sekundærkilde, f.eks. fra annens besvarelse? Uten å opplyse om det? Det skjer da «skjult gjenbruk» av sekundærkilden. Men skal også tekstlikheter som dette medføre fusk og grunnlag for utestengelse?

Dersom man legger til grunn Kolflaaths prinsipielle forståelse, er svaret ja. Men slik er det ikke. Så lenge studenten navngir den forfatter som siteres, spiller det for fuskevurderingen ikke noen rolle om sitatet skrives av fra en medstudent.

Jeg er klar over at eksempelet er søkt (men likevel ikke mer søkt enn at problemstillingen kom opp i lagmannsretten). Jeg tar det med for å illustrere at Kolflaaths «vanntette skott» ikke holder. Det er forskjell på tekstlikhet og fusk. Hvis ikke, kan man overlate rettsanvendelsen til datamaskinene. For i så fall blir det bare prosentomfanget av tekstlikhet som er avgjørende.

Med Kolflaaths forståelse medfører det også fusk å kopiere setninger med generelt meningsinnhold, som f.eks. «Galdhøpiggen er Fastlands-Norges, Skandinavias og Nord-Europas høyeste fjell» (Wikipedia). Slik kopiering kan nødvendigvis ikke anses å være rettsstridig. Det er derfor Anne Kamilla Lund og Lars Klemsdal sondrer mellom gjenbruk av formuleringer med «generelt» og «unikt» meningsinnhold; fordi forutsetningen for å ramme tekstlikheter som fusk, er at studenten oppnår en urettmessig fordel.

Det gjør studentene ikke dersom de bare kopierer noen setninger med generelt meningsinnhold. Man kan selvsagt diskutere hvordan man i det enkelte tilfelle skal trekke grensen mellom «fusk» og «sjusk». Men det som må anses åpenbart, også etter Høyesteretts nye dom, er at lovens fuskebegrep har en nedre grense. Ikke all tekstlikhet medfører fusk.

Det er derfor institusjonenes nemnder og Felles klagenemnd er besatt med akademisk kyndige; fordi fuskevurderingen kan fordre vurderinger som må gjøres faglig betryggende.

selvplagiering høyesterett magnus stray vyrje meninger debatt eivind kolflaath plagiat fusk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS