Debatt ● Arve Hjelseth

Det er blind klagesensur som er problemet

Klagesystemet er ressurs- og tidkrevende, men å belaste deler av denne kostnaden studentenes oftest nokså magre budsjetter, er likevel feil. Problemet ligger et annet sted.

Den «blinde» klagesensuren er til hinder for å innføre begrunnelser på klager, skriver kronikkforfatteren. — Enhver begrunnelse av noen verdi vil jo gi klagekommisjonen en begrunnet mistanke om hvordan besvarelsen er vurdert i første omgang.
Arve Hjelseth
Professor i sosiologi Arve Hjelseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Pål Jom og Eirik Bergli lanserer et radikalt og i og for seg interessant forslag i Khrono 5. januar: Studenter bør betale en avgift for å klage på karakterer, på for eksempel 200 kroner. Videre argumenterer de for at klager bør begrunnes, og det bør komme fram hvorvidt de har fått begrunnelse for den karakteren de først fikk.

Jeg slutter meg nesten helt og holdent til situasjonsbeskrivelsen. Klagesystemet er ressurs- og tidkrevende, både for administrasjonen ved det enkelte institutt, for sensorene og ikke minst for studentene, som blir gående i usikkerhet om utfallet, ofte i flere uker. Å belaste deler av denne kostnaden studentenes oftest nokså magre budsjetter, er likevel feil. Rett nok finnes det eksempler hvor det i utgangspunktet hadde vært hensiktsmessig. Hvis for eksempel en kandidat klager på karakteren F når besvarelsen er nesten blank (det forekommer faktisk), er det ingen andre enn den eksterne klagesensoren, som får betalt fem timer for et kvarters jobb, som tjener på det. Men det er umulig å sette en absolutt demarkasjonslinje mellom åpenbart grunnløse klager, og klager som kanskje er bedre fundert. Derfor vil en slik avgift også straffe de som klager med god grunn.

Feilbedømminger skjer, og det betyr at vi er avhengige av et fungerende klagesystem. Vi kan ikke risikere at studenter som har god grunn til å klage, unnlater å gjøre det av økonomiske årsaker.

Det er avgjørende viktig, ikke minst for studentenes rettssikkerhet, at systemet med blind klagesensur skrotes.

Arve Hjelseth

Mange av problemene Jom og Bergli peker på, skyldes noe annet. Som de implisitt er inne på, ble systemet lagt om for en del år siden, ved at det ble etablert en obligatorisk ordning med såkalt «blind» klagesensur (noen institusjoner innførte dette systemet før det ble bestemt at alle skulle gjøre det). I forvaltningslovens juridiske forstand er det dermed ikke snakk om noen klage, for en klage forutsetter at appellinstansen — altså klagekommisjonen — har tilgang til sakspapirene, herunder tidligere karakter, faglærers eventuelle begrunnelse for karakter, og begrunnelsen for hvorfor studenten klager I stedet er det en helt ny sensur, med blanke ark. På toppen av det hele har klagekommisjonen ofte dårligere forutsetninger for å vurdere kandidatens besvarelse, fordi de ikke leser nok besvarelser til å etablere en standard for hva som kan forventes.

Jom og Bergli foreslår at klager bør begrunnes. Også dette er jeg enig i. Men den «blinde» klagesensuren er til hinder for dette, for enhver begrunnelse av noen verdi vil jo gi klagekommisjonen en begrunnet mistanke om hvordan besvarelsen er vurdert i første omgang.

Heller ikke studentene er tjent med det systemet vi har nå: Hvis en kandidat først får skriftlig begrunnelse for karakteren, og mener begrunnelsen bygger på feil eller uklare premisser, finnes det ingen mulighet til å kommunisere dette verken til den opprinnelige sensoren eller til klagekommisjonen. Med andre ord risikerer studenten at klagekommisjonen anvender de samme tvilsomme premissene. I hvert fall kan studenten forbli i villrede om detaljene i vurderingskriteriene.

Det er avgjørende viktig, ikke minst for studentenes rettssikkerhet, at systemet med blind klagesensur skrotes. Det er ikke sikkert det vil føre til færre klager, men det gjør jobben lettere for klagesensorene, og det gjør prosessen mer transparent. Og når kandidatene må begrunne hvorfor de klager, bidrar det også til å ansvarliggjøre dem. Slik ansvarliggjøring kan ha like stor virkning som en avgift på 200 kroner.

ntnu sensur klage karakterer eksamensklage eksamen debatt blind klagesensur arve hjelseth meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS