Nei til klagegebyr, ja til flere klagemuligheter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forslaget fra Bergli og Jom om at studenter skal betale gebyr for å klage på karakter er ikke bare et angrep på studentenes rettssikkerhet. Det er også en utvanning av gratisprinsippet og i strid med rettsprinsippet om reelle klagemuligheter. Norsk studentorganisasjon er samtidig enig i deler av problemstillingen som skisseres om dagens klagesystem.

Det skal være mulig å klage på vedtak fattet av et forvaltningsorgan. En karakter er et forvaltningsvedtak som har store konsekvenser for framtiden vår. Det må derfor være reelle muligheter for studenter å klage på karakterer.

Debatt ● Pål Jom og Eirik Bergli

Studentene bør betale for å klage

Et gebyr vil gjøre beslutningen om å klage på karakter til en beslutning med økonomiske konsekvenser. I ytterste konsekvens vil studenter som har gode grunner til å mene at karakteren er feil, la være å klage, fordi de ikke kan ta seg råd til å betale gebyret. Ved å innføre et gebyr, vil våre reelle klagemuligheter begrenses. Forslaget fra Bergli og Jom er dermed i strid med rettsprinsippet om at det skal være reelle muligheter til å klage på forvaltningsvedtak.

Utdanning i Norge skal være gratis og tilgjengelig for alle. Prinsippet står sterkt fordi vi vet at utdanning er et viktig verktøy for å jevne ut sosioøkonomiske forskjeller. Å innføre et gebyr for å klage på karakter vil skape ulike muligheter til utdanning. Det skal ikke være studentøkonomien som påvirker hvilke muligheter vi har for å få en rettferdig vurdering av våre akademiske prestasjoner.

Å innføre et gebyr er en veldig dårlig ide. Vi er derimot enig i at det er store problemet ved dagens regler for å klage på karakter. I dag er ikke studenter sikret mulighet til å bli hørt i klageprosessen.

Debatt ● Gard Aasmund Skulstad Johanson

Korttenkt om klager

Utfordringene ved dagens lovverk ble nylig påpekt av Sivilombudet. Sivilombudet sendte også et brev til Kunnskapsdepartementet der de oppfordret til at reglene må endres så fort som mulig, slik at studentenes rettssikkerhet blir ivaretatt bedre enn dagens regler legger opp til.

Klagesystemet gir studenter i dag ingen mulighet til å medvirke i klageprosessen. I dag foregår prosessen slik:

Når vi ønsker å klage på karakter har vi ingen mulighet til å legge ved en begrunnelse. Det er regulert i Universitets- og høyskoleloven. Når vi oppgir at vi vil klage på karakteren, sendes vår opprinnelige besvarelse til nye sensorer. Loven krever at besvarelsen automatisk skal behandles av to nye sensorer. De nye sensorene får ikke vite den opprinnelige karakteren studenten fikk eller årsaken til at studenten vil klage.

Fordelene ved dagens system er at vi sikres en reell ny vurdering og denne gangen av to nye sensorer. Dette kan være positivt dersom fagmiljøet er lite og vårt behov for anonymitet er stort. Det er også positivt at den opprinnelige karakteren er ukjent dersom vi ønsker at den første karakteren ikke skal farge de nye sensorenes vurdering.

Ulempene ved dagens system er at studenten ikke får legge ved en begrunnelse for hvorfor vi klager. Dersom studenten som klager legger ved en begrunnelse vil det være sannsynlig at de nye sensorene vil forstå den opprinnelige karakteren gjennom argumentene i begrunnelsen til studenten. Det er derfor rimelig å tenke at dersom studenter skal begrunne klagen, må også opprinnelig karakter og den første sensorens faglige begrunnelse sendes til de nye sensorene når klagen behandles.

Norsk studentorganisasjon er derfor enig med Bergli og Jom om at det bør være mulig å legge ved en begrunnelse for klagen. Derfor har vi tatt til orde for en ny klageprosess.

Debatt ● Jon Tømmerås Selvik og Eirik Bjorheim Abrahamsen

Alle vet at studentene klager, men ingen vet hvorfor de klager

Vi ønsker at studenter skal kunne velge mellom to ulike måter å klage på. Den ene måten skal være slik dagens system legger opp til, der en klage betyr å få en ny vurdering av to nye sensorer. Slik Sivilombudet nylig anbefalte ovenfor Kunnskapsdepartementet, må studentene også i denne klagemåten få en mulighet til å legge ved en begrunnelse klagen. Begrunnelsen må foreligge allerede her slik at en begrunnelse er tilgjengelig dersom klagen går videre til en tredje sensur.

Videre mener vi at det skal være mulig å velge en alternativ klageprosess for de som ønsker å begrunne klagen i første klagerunde. Studenter som ønsker det skal kunne velge å sende en begrunnelse for klagen, vel vitende om at de nye sensorene da også får vite den opprinnelige karakteren og den faglige begrunnelsen fra den første sensoren.

Debatt ● Atle Møen

Slitasje i vurderingsarbeidet

Ved å gi studentene to ulike klagemuligheter — der de kun kan velge én av dem — vil vi styrke studentenes rettssikkerhet. De som ønsker å begrunne klagen og argumentere for sitt syn, vil ha mulighet til å legge ved en begrunnelse. De studentene som ønsker en ny og uavhengig vurdering av nye sensorer, vil fortsatt ha mulighet til dette.

Studenters rettssikkerhet og reelle mulighet til å klage må styrkes. Et gebyr vil gjøre det motsatte, mens en ny ordning for å klage på karakter vil være et løft fra dagens ordning.