Vil ikke inngå kontrakt med Statsbygg før 100 millionerkronersspørsmål er avklart 3. desember 2024 - 16:33
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk 30. november 2024 - 08:59
Professorer i krangel etter Kjerkol-vedtak: — Gjør seg til nidkjær overdommer 22. november 2024 - 12:03
66 studenter tatt for KI-fusk: — Har ikke kontroll Antall studenter tatt for fusk med kunstig intelligens har skutt i været. Men professor Peter Fjågesund mener dette bare er toppen av isfjellet. — I praksis er det nesten umulig å bevise, sier han.
Hele feltet eksamen og sensur er i akutt krise At tilsynssensor omstøter konkrete karakterer som er gitt, ser ut til å representere et eklatant brudd med praksis og sedvane, mener Jørgen Lund.
Belsom i 2013: «Jeg er redd for at mange studenter, gjennom mange år og i flere fag kan ha fått feil karakterer» Førsteamanuensis Einar Belsom varslet om administrativ overprøving av sensur allerede i 2013.
Vi har fulgt vanlige prosedyrer for sensur Terskelverdien for stryk ble endret etter en faglig vurdering og anbefaling av ekstern tilsynssensor.
Tilsynssensoren er glad for debatten som er reist Tilsynssensoren for den omdiskuterte eksamen i anatomi ved OsloMet er glad for debatten som de tre eksterne sensorene har reist.
Svarer OsloMet: Universitetet tåkelegger det viktigste i saken Vi er sjokkerte over hvor lite ydmykhet og refleksjon OsloMet viser i sitt tilsvar til vår bekymringsmelding. Svaret opplever vi som en tåkelegging av det vesentlige i saken.
OsloMet skal sikre rettferdig vurdering av eksamen OsloMet er opptatt av å sikre at studentene får en rettferdig vurdering og at eksamensresultatet står i forhold til kravene i undervisningsemnet, skriver helsedekanen ved OsloMet.
Mener OsloMet overprøvde eksterne sensorer slik at færre studenter fikk stryk Eksterne sensorer mener OsloMet «er på svært ville veier» etter at universitetet overprøvde sensuren deres og endret stryktallene drastisk. OsloMet avviser kritikken.
Rapport: Kina overvakar og trakasserer studentar på universitet i Europa Kinesiske studentar i Europa og Nord-Amerika rapporterer om trakassering, sensur og truslar i regi av styresmaktene i heimlandet.
Slipp den erfaringsbaserte MBAen løs Etter å ha sensurert flere titalls oppgaver, blir jeg mer nedstemt av at oppgave etter oppgave i tilnærming, struktur og metode til forveksling er lik foregående.
Stryker på sensuren: Opptil hver tredje student fikk sensur for sent Universitetene og høgskolene brøt sensurfristen for mellom 6 og 34 prosent av eksamensbesvarelse i 2023. — Problematisk at sensurfristen ikke tas mer på alvor, mener studentombud.
Sensorer testet ut begrunnelser generert av kunstig intelligens Universitetet i Agder er i gang med å evaluere prosjektet.
Bør UH-loven plagiatsikres bedre? Grundig sjekk av fusk er tidkrevende. Bør ikke loven endres med en forlengelse av sensurfristen slik at forventningene om fuskesjekk kan innfris på en mer overbevisende måte?
Sluttvurdering basert på en avsluttende eksamen motvirker moderne undervisningsmetoder og legger for mye stress på studentene Det er på tide å revurdere karaktersettingen i norsk høyere utdanning. At vurderingen av en avsluttende oppgave skal avgjøre studentens karakter, gjenspeiler ikke utviklingen i undervisningen i høyere utdanning.
Det er blind klagesensur som er problemet Klagesystemet er ressurs- og tidkrevende, men å belaste deler av denne kostnaden studentenes oftest nokså magre budsjetter, er likevel feil. Problemet ligger et annet sted.
NSO: Nei til klagegebyr, ja til flere klagemuligheter Studenters rettssikkerhet og reelle mulighet til å klage må styrkes. Et gebyr vil gjøre det motsatte, mens en ny ordning for å klage på karakter vil være et løft fra dagens ordning.
Korttenkt om klager Jeg skal ikke si at dagens system for å klage på eksamenskarakteren er perfekt, men løsningen er ikke å innføre en korttenkt avgift der vi risikerer at klageinstituttet forbeholdes de studentene som har penger til overs.
Studentene bør betale for å klage Klageordningen ved høgskoler og universiteter i Norge er ikke økonomisk bærekraftig i dag. Derfor bør terskelen for å levere klage økes, mener kronikkforfatterne.
Student klagde og vant fram hos Sivilombudet En student ved Universitetet i Oslo (UiO) fikk full støtte fra Sivilombudet da han klagde på feil ved klagebehandlingen av masteroppgave.
Vurderer strengere ChatGPT-regler for innleveringer og eksamen Universitetet i Bergen vurderer å kreve at studenter opplyser om ChatGPT-bruk, selv om de ikke bruker teksten direkte i besvarelsen. Se ChatGPT-reglene ved de største universitetene og høgskolene.
Får ikkje vitnemål etter fire års studiar. Sensurstreik rammar 145 britiske universitet Tusenvis av studentar må sjå langt etter karakterar, gradar og vitnemål denne sommaren. Norske Philip Vogsted er ein av dei.
Fikk tre ulike karakterer på samme eksamen 230 studenter klaget seg to karakterer eller mer opp på eksamener ved Universitetet i Oslo i fjor. Student Linn Eielsen mener det bør undersøkes nærmere hvorfor det er slik.
Blind klagesensur går på bekostning av studenters rettssikkerhet Mangel på reell klageadgang er mangel på rettssikkerhet, skriver Kaia Bergeland Kjos i Høyres Studenter.
Iranske professorer fordømmer opptøyene 10.000 iranske akademikere skal ha skrevet under på et opprop som tar avstand fra opptøyene. Men det er ikke sikkert det er så ektefølt, sier ekspert.
Forsinkelser i 43 prosent av eksamen-sensurene her Norsk studentorganisasjon (NSO) er kritisk til at det ofte tar for lang tid før studentene får eksamensresultatene sine.
Utestengte studenter øker. Mars 2022: 407 saker Nedstenging og pandemi førte til en sterk økning i fuskesaker ved landets universiteter og høgskoler.
Studentene er på ingen måte samstemte om sensorordningen NSO bør kunne stå ansvarlig for egne meninger og politikk, uten å hevde at de representerer studenter som er imot tosensor-ordningen, mener innleggsforfatterne.
To sensorer skaper problemer og løser ingen — Det skal ikke mye innsikt i den menneskelige psyke til for å kunne se at den nye ordningen er helt avhengig av vår motivasjon for å kunne lykkes, samtidig med at den er som skapt for å underminere den samme motivasjonen.
Kravet om to sensorer må revurderes — Vi ser allerede nå at ordningen bremser bruken av og utviklingen av de vurderingsformene som gir det beste læringsutbyttet for studentene.
En feilslått sensorordning Stortingets vedtak om krav om to sensorer på eksamen ved universiteter og høgskoler er en satsning i gal retning som vil senke kvaliteten på utdanningen.
Krever at politikerne drar i nødbremsen Flere er bekymret for utdanningene blir dårligere med to sensorer. Nå krever Tekna at politikerne stopper ordningen.
Reglane om klage på karakteren er ein dårleg deal for studentane Blind sensur kom som resultat av ei misforståing. No bør studentane slå seg saman og krevja at forvaltningslova skal gjelda.
Frykter karaktersnittet vil falle en karakter med to sensorer Fra august neste år blir det to sensorer på alle eksamener. Flere frykter at ressursene det vil kreve, vil føre til et dårligere utdanningstilbud og lavere kvalitet på utdanningene.
Vanskeligere vei for forskningspolitisk samarbeid med Kina — Selv om ingen snakker om akademisk boikott, er det blitt tydeligere enn noensinne at ethvert initiativ til norsk-kinesisk FOU-samarbeid må vurderes nøye.
Studenter ved produktdesign klager: Uproff og urettferdig sensur Institutt må svare for en rekke påstander om dårlig gjennomføring av eksamen fra studenter på produktdesign ved OsloMet.
Vedtak om to sensorer: Kostbar og uheldig detaljstyring Stortingsvedtaket om to sensorer representerer definitivt ingen kvalitetsreform – og vi må nå gjøre alt for å begrense de mest uheldige sidene dette kan medføre for studentenes læring
Riktig karakter med dobbel sensur? Ved å ta i bruk, og kombinere, ulike vurderingsformer, slik som prosjektarbeider og prøver, får studenten en mer helhetlig vurdering og – etter vår mening – en riktigere karakter.
To sensorer gir faglig berikelse Ressursbehovet ved ekstern sensur er åpenbart, men to sensorer åpner samtidig mulighetene for en mer utviklingsorientert praksis.
To sensorer er visst svaret - men hva er spørsmålet? Det vi trenger er en rammelov som sikrer studentenes rettigheter, og som samtidig gir oss den friheten vi trenger til å velge de metodene som best oppfyller disse rettighetene.
Etterlyser tilbakemeldinger fra studentene etter eksamen Mye fokus har blitt gitt til viktigheten av begrunnelser fra faglærer etter eksamen, men tilbakemeldinger fra studentene for faglærers læring virker å være mindre viktig.
Et bedre system for karakterbegrunnelse og klage Vi mener at det finnes en måte å møte studentenes behov for begrunnelse på, som kan gi dem bedre læring enn dagens system, samtidig som universitetene ikke sløser med knappe ressurser.
Begrunnelse på endelig karakter er ikke til det beste for læring Det grunnleggende problemet er at vi som underviser har for liten tid til å gi studentene tilbakemeldinger i forkant av eksamen, skriver førsteamanuensis ved NTNU, Are Oust, i dette innlegget.
Å klage på en karakter, handler ikke om manglende respekt Særlig om en har en forventning til at en begrunnelse skal kunne være informativ og fremme læring. Karakteren E eller B formidler i realiteten svært lite, skriver innleggsforfatteren.
Forsinka sensur gir trøbbel Både studenter og opptakskontorer landet rundt sliter med forsinka sensur i kjølvannet av koronasitusjonen.
Forsker kritiserer Aune-utvalgets nye karakterskala Aune-utvalget vil ha en ny tretrinns karakterskala inn i loven. Nifu-forsker er kritisk.
Framleis mykje forseinka sensur ved UiB Ikkje godt nok, seier studentleiar Andreas Trohjell om at det framleis er fleire fakultet som leverer eksamenssensur altfor seint.
Når personlige notater blir offentlige Eksamen. Selv bruker jeg en rekke nøkkelord som er ment å oppsummere et hovedinntrykk. Ikke alle er like respektfulle i formen, skriver Arve Hjelseth.
Låg strykprosent i Volda – er det eit problem? Stryk. Ein bør antakelig dreie debatten i retning av kvifor det er store skilnader i strykprosent på ulike fagområde, og ikkje berre samanlikne strykprosentar på ulike institusjonar, skriv rektor i Volda, Johann Roppen.
Frykter 15 timer lange arbeidsdager i julen for å rekke sensurfrist Sensur. En gjennomgang Khrono har gjort ved flere universiteter og høgskoler viser at titusener av eksamener og innleveringer må sensureres i juleferien for å oppfylle lovkravet om sensur innen tre uker.
Klæboe: Styrets frihet slutter der studentenes rettigheter begynner Bøter og sensur. Universitetsstyret har som øverste organ et ansvar for at Universitetet i Bergen (UiB) følger loven. Torsdag ignorerte styrets flertall dette ansvaret og sviktet med det alle universitetets studenter.
Eksamen: Litt vekst i antall klager Sensur og eksamen. Mellom 7 og 8 prosent av besvarelsene på eksamen ved universiteter og høgskoler ender med stryk. Antall klager utgjør 1,5-2 prosent av alle avlagte eksamener. Til sammen fikk 10 universiteter og høgskoler inn 15.141 eksamensklager i 2017.
Alt jeg ønsker meg til jul er å få sensuren i tide Forsinket sensur. Vi håper at færre studenter skal trenge å leve i den unødige og stressende ventetiden forsinket sensur innebærer.
Flere innfører bøter: Alle bryter lov om sensurfrist Eksamen. Hver høst og hver vår brytes universitets- og høgskoleloven på samtlige institusjoner. Det blir levert sensur for seint og på enkelte instusjoner rammer det så mye som 20 - 30 prosent av de som avlegger eksamen.
Gjør ting riktig første gang, så slipper du å gjøre det igjen Sensur. Dersom premisset er at sensurkommisjonene i dag har for lav kvalitet, kan ikke løsningen være å opprette enda en sensurkommisjon, skriver masterstudent Magnus Brekke Nygård.
Studentjubel for lovforslag fra regjeringen Eksamen. Skriftlig sensorveiledning til alle eksamener og ny paragraf om personvern. Det er blant forslagene til endringer i universitets- og høgskoleloven som kom i dag.
Studentar har individuell klagerett Klagerett. Kunnskapsdepartementet tolkar lova feil: Kandidatar har allereie individuell klagerrett på gruppeeksamen, skriv studentombod Sindre Dueland.
Ulik praksis for veileder som sensor på master Ved flere institusjoner, blant dem Universitetet i Bergen og nå NTNU, får ikke studentens veileder sitte i sensurkommisjonen som vurderer masteroppgaver. Andre steder er det annerledes.
Slutter etter å ha gått fra stryk til B på barnevern Julie Levang var student ved barnevernsutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus, men har sluttet fordi hun mener studiet har for dårlige rutiner for sensur, veiledning og informasjon.
Tar opp sensuren på film og sender til studentene Professor Bjørn Jensen på Høgskolen i Sørøst-Norge gjør filmopptak når han sensurerer og sender opptaket rett til studentene når sensuren har falt. Resultatet er fornøyde studenter og færre klager.
Sensorveiledninger er en stor fordel for alle parter Fastsetting av karakter mellom intern og ekstern sensor blir både enklere, raskere og bedre når begge sensorer kan rette besvarelsene på basis av en god sensorveiledning, skriver førstelektor Theo Schewe.
Vil ha mer ekstern sensur Bachelorstudenten ved Universitetet i Bergen opplevde å gå fra stryk til B etter klage. Studenten hadde i forkant uttrykt skepsis til å ha egen faglærer som sensor etter uoverenstemmelser.
— Må ikke bare sette strøm på papir Sensoren måtte selv skrive ut 10 oppgaver, hver på 200 sider. I tillegg til at sikker levering ikke fungerte. Digitaliserer vi noen ganger for digitaliseringens skyld, spør høgskolelektoren.
Hvem skal betale for den økte sensurkvaliteten? Unio-studentene stiller spørsmål ved hvem det er som skal ta regningen for bedre systemer for eksamenssensur ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.
Hagtvets beste tips til bacheloroppgaven din Er du stressa for bacheloroppgaven? Her er professor Bernt Hagtvets beste tips til hvordan oppgaven din blir den beste.
Fremtidens sensur er her Omid Mirmotahari har brukt fritiden, omtrent 800 timer av den, på å lage et system for automatisk begrunnelse på eksamen. Faktisk automatisk individuell faglig begrunnelse, óg tilbakemelding.
Sluttord om klagesensur Her er førsteamanuensis på NTNU, Arve Hjelseths, avsluttende ord i debatten om blind klagesensur.
Blindsensur er ikke et problem, men symptom Når hver tredje besvarelse endres, er det rett og slett for stor variasjon i skjønnet til sensorene. Blindsensur er symptomet, ikke problemet, skriver jurist og tidligere studentpolitiker, Sindre Dueland.
For studentene - ikke skrot blind klagesensur Jurist og tidligere studentpolitiker Sindre Dueland svarer NTNUs Arve Hjelseth om blind klagesensur.
Det er på tide å skrote blind klagesensur, til studentenes beste. Jeg vil oppfordre alle kolleger som blir spurt om å sitte i klagekommisjoner ved andre institusjoner om å takke nei, skriver førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU.
Vi trenger et nytt system for klagesensur Ordningen med blind klagesensur er et sjansespill for studentene og bør endres, mener stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved HiOA, Lars Johannessen.
Flere som går fra C til stryk Klagesensur skaper trøbbel for flere. Studenter går fra C til stryk. Lars Rune Halvorsen på Høgskolen i Østfold gir ti forklaringer på hvordan det kan skje.
10 forklaringer på ulik sensur Hvordan kan det gå til at en sensor gir toppkarakteren, en annen stryk på samme oppgave? Lars Rune Halvorsen på Høgskolen i Østfold gir her ti mulige forklaringer.
Rødt flagg for sensurarbeid på røde dager Eksamen rett før jul har gitt utfordringer for sensorene som har hatt kort tid og mange røde dager de har måttet jobbe på, skriver førstelektor Kari Skrautvol.
Gi studentane grunngitte karakterar Studentane bør ikkje berre få vite kva karakter dei har fått, men også kvifor dei har fått akkurat den karakteren. Dei som har våga å prøve ei slik ordning, ser at det fungerer.
Vil at sensurbrudd skal kartlegges Statssekretær Bjørn Haugstad mener høgskolene og universitetene må kartlegge i hvilket omfang studenter opplever å få servert forsinket sensur av sine læresteder.
Lovbrudd hvis du får sent svar på eksamen Loven sier at det er tre ukers frist for å sette karakter på eksamen. Den fristen brytes jevnlig, til mange studenters store irritasjon.
Vil ha bedre sensurveiledning Seks sensorer vurderte de samme tolv bacheloroppgavene. De var ikke samstemte.
HiOA-studentene krever ekstern sensur på eksamen — Høgskolen følger ikke sine egne forskrifter. De må enten endre dem, men aller helst følge dem slik at alle blir sikret ekstern sensur, mener Suzanne Helen Nordgård.
Reagerer på lovfesting av blindsensur ved klage I juni behandler Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven. Jens Petter Berg reagerer på forslaget om såkalt blindsensur i klagesaker.
Departementet gir ingen klare svar i varslersaken Departementet har svart på høgskolens spørsmål vedrørende sensur i varslersaken. Varsler Einar Belsom er skuffet og mener at HiOA ikke har spurt om det som er sakens kjerne: Rettferdig sensur. HiOA skal likevel gå gjennom sensurreglene sine.
Rettferdige karakterer eller FS-automatikk? Varsler og førsteamanuensis Einar Belsom er knyttet til rundt 1500 karaktervedtak årlig blant annet i Oslo, Bergen og Trondheim. Her forklarer han sin karakterfastsetting.
Mulig sensurtrøbbel på 54 læresteder Det finnes ingen oversikt over hvor mange utdanningsinstitusjoner som fastsetter hovedkarakterer gjennom Felles Studentsystem (FS). I verste fall kan 54 ulike læresteder i landet være i sensurtrøbbel.
Belsom varslet om feilaktig sensur - frykter for jobben Førsteamanuensis Einar Belsom varslet HiOA om det han mener er ulovlig og urettferdig sensurmetode ved eksamen. Varslingsnemnda, ledet av Alexandra Bech Gjørv, kritiserer HiOAs metode og mener også at skolen har begrenset Belsoms ytringsfrihet på en kritikkverdig måte. Nå er han redd for å miste jobben.
Nyeste artikler
Vil ikke inngå kontrakt med Statsbygg før 100 millionerkronersspørsmål er avklart
Mot en nasjonal forpliktelse
Steffen Handal er ny Unio-leder
Siri og ni andre forskere i Norge får 230 millioner kroner
Når KI bestemmer eksamenskarakteren
Mest lest
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk
Student i 60-årene får besøksforbud på UiO
Thomas Hylland Eriksen er død
Dei betalar 400.000 for ei grad
Professorer i krangel etter Kjerkol-vedtak: — Gjør seg til nidkjær overdommer