Debatt ● marte c.w solheim

Den einsame forskaren

Tida er overmoden for eit falkeblikk på mental helse i akademia, med eit særleg fokus på yngre forskarar som framtida til forskings-Noreg og konsekvensar av koronakrisa.

— I akademia ser ein at både for yngre og for dei med lengre fartstid, så har det vore utfordringar knytt til å gjennomføre undervisning, forsking og rettleiing under koronakrisa, skriv fyrsteamanuensis Marte C.W Solheim.
Marte C.W Solheim
Førsteamanuensis og senterleder Marte C.W Solheim
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den stereotypiske framstillinga av ein forskar er gjerne ein nerd; ein person som hentar energien sin frå å sitje bøygd over ei bok åleine, gjerne omringa av eit hav av permar og bøker. Fleire har gjerne høyrt historier slik som om professoren som skulle gå av med pensjon og då kontoret vart rydda, så fann dei ein sykkel gøymt under alle bøkene.

Kan hende stemmer det at mange forskarar opplev meistring og glede ved å sitje åleine og fokusere, men det er ein vesentleg skilnad mellom det å vere åleine og det å vere einsam.

I løpet av dei siste to åra, har det generelt sett vorte via auka merksemd knytt til mental helse. Mental helse vert sett på som ein større del av folkehelsa enn tidlegare, og forsterka gjennom kriser, slik som koronakrisa. Generelt sett, (og spesifikt: til dømes ei studie som har undersøkt 8 millionar oppringingar til hjelpetelefonar i 19 ulike land), så er det ei merkbar auke i menneske som tek kontakt med hjelpetelefonar (opp 35 prosent frå før pandemi-nivå) då særleg knytt til utryggleik som følgje av koronakrisa.

Fleire av desse som tok kontakt uttrykte redsle for å få korona, einsemd, og også andre utfordringar knytt til livssituasjonen indirekte eller direkte kopla til korona. Mykje var knytt til at ein rett og slett ønskte å ha nokon å snakke med under pandemien.

I akademia ser ein at både for yngre og for dei med lengre fartstid, så har det vore utfordringar knytt til å gjennomføre undervisning, forsking og rettleiing under koronakrisa. Yngre forskarar (og studentar) har fått markante forstyrringar i deira utdanning, og det på eit kritisk punkt i deira karrierar og forskarar har lagt ned meir tid (enn før), men utan sjølvopplevd ønskeleg resultat.

Fleire opplev nemleg mindre meistring og meir stress knytt til at dei ikkje gjer nok, noko som det vert hevda er forverra knytt til dei meir flytande grensene mellom arbeid og heime.

Tida er overmoden for å gjennomgå og kartlegge kva oppfølginga av til dømes stipendiatane har vore gjennom korona-krisa

Marte C.W Solheim, førsteamanuensis og senterleder ved Senter for innovasjonsforsking (UiS)

I ei amerikansk undersøking som vart gjennomført hausten 2020, sa to tredjedelar at dei var «ekstremt» eller «veldig» stressa, versus mindre enn ein tredjedel i 2019. I tillegg, sa meir enn halvparten at dei hadde tvilt på seg sjølve og at dei kjende på frustrasjon knytt til at dei opplevde at dei ikkje klarte å undervise så effektivt som dei hadde tidlegare fått til.

Denne undersøkinga vektlegg også at dette kan få konsekvensar for synet på forskarrolla, der til dømes fleire enn 43 prosent av dei i rekrutteringsstillingar sa at dei seriøst vurderte å endre karriereveg (mot om lag 1/3 av dei i faste stillingar).

Tala frå internasjonale undersøkingar knytt til stipendiatar er heller ikkje oppløftande lesnad, med press for publisering, ved fleire institusjonar også knytt til mobilitet (internasjonal), og dessutan auka førekomst av teikn på depresjon, ulike formar for stress-reaksjonar og symptom knytt til utbrentheit.

Det er betimeleg å spørje seg korleis ser dette ut i akademia i Noreg? Og kva for konsekvensar har det for mental helse blant forskarar som allereie er i det norske systemet, og i høve rekruttering på sikt? Det har i det siste kome fram fleire dømer frå Noreg knytt til det å ta ein doktorgrad i ein pandemi, og korleis det har ført til auka sjukefråvær, og dessutan fokus på stipendiatane som er framtida til forskings-Noreg, må sikrast rett på forlenging og betre oppfølging.

No er eg ingen ekspert på mental helse, men eg har ei. Og eg har kjend på det å skulle motivere seg for struktur og progresjon har vore vanskelegare særleg i år enn det har vore i kvardagen pre-korona. Det å snakke inn i ein svart skjerm (is there anybody out there?), samstundes som ein skal ha progresjon på forskingsfronten, søke etter eksterne forskingsmidlar og rettleie studentar, frå heimekontoret, er ikkje alltid like roseraudt, og ekstra vanskeleg å få til når «alle» er raude på teams.

Eg trekk ikkje dette fram for å syte, forskarar er heldige som får ta djupdykk i tema som (ofte) interesserer dei, men det er også viktig å understreke at der det før det var eit press i akademia, så kan det nok for mange opplevast som at dette presset har vorte forsterka under koronakrisa.

Når vi har forska på innovasjon i krisetider (utanfor akademia), så ser vi at kan opplevast for nokre at produktiviteten har auka, men det fryktar ein at er på kortare sikt. For det som ein har lide under, under koronakrisa, er mangelen på den relasjonelle kapitalen, det at ein møtast rundt kaffimaskina eller på kopi-rommet og slår av ein prat.

Nyeste artikler

Mest lest

Det er ikkje alltid like lett å bygge opp den sosiale kapitalen gjennom teams eller zoom, men ein nyttegjer seg gjerne av den sosiale kapitalen som ein allereie har bygd opp over tid. Ein refleksjon ein kan gjere seg knytt til dette, og med eit blikk inn mot akademia, er om dette kan ha fått sterkare konsekvensar for yngre forskarar som i mange tilfelle kan ha eit meir avgrensa nettverk enn meir etablerte forskarar, og om konsekvensane dette kan ha for utføring av oppgåvene som ein er forventa å levere på.

Dette også knytt til at ein, i krisesituasjonar kan lettare kome i kontakt med menneske ein allereie hadde ein relasjon til før krisa, enn det å skulle etablere heilt nye. Personleg kontakt er viktig for oppleving av meistring og framgang, og for å få attendemelding på sin eigen eksistens. Dermed så er det viktig å anerkjenne at trass i at mange kan like å vere åleine, så er det annleis å kjenne på einsemd.

Det er som Svein Stølen er inne på viktig å forstå effektane av pandemien på forskarane og forskinga, og dette vil krevje systematisk arbeid, slik som vi i teksten «ta forskarens mentale helse på alvor» publisert for snart to år sidan, tok til ordet for; at vi treng ei landsdekkande kartlegging av yngre forskarar si mentale helse, som eventuelt kan samanliknast med studentane si helse - og trivselsundersøking (ShoT), og dessutan at vi treng å få på plass gode system for å vareta mental helse i akademia på universitets og høgskulenivå. Medrekna bør tilbod og tenester vere av ein låg terskel-karakter og dessutan vere godt kjend.

Tida er overmoden for å gjennomgå og kartlegge kva oppfølginga av til dømes stipendiatane har vore gjennom koronakrisa, noko som vil krevje systematisk arbeid og oppfølging og dersom implementert/teke på alvor, utløyse behov for ressursar.

Marte C.W Solheim er medlem i Akademiet for yngre forskarar

Les også:

Følg fleire debattar i akademia på Khronos meiningsside

svein stølen akademia pandemi mental helse meninger marte c.w solheim debatt unge forskere shot-undersøkelsen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS