Debatt Svein Stølen

En krevende tid – ikke minst for stipendiatene

Har Universitetet i Oslo gjort nok for stipendiatene under pandemien, spør Khrono? Vi har jobbet hardt for å ivareta dem godt gjennom nye og allerede etablerte ordninger, men vi kan alltid bli bedre.

Vi skjønner bekymringen for at dagens kandidater skal stille svakere på arbeidsmarkedet. Det tror vi ikke vil skje, men igjen: Det blir viktig å lære mer om og forstå effektene av pandemien på forskningen og forskerne, skriver rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har stor forståelse for at våre stipendiater har vært i en utsatt situasjon siden pandemien traff oss for snart to år siden. Ikke minst har det vært utfordrende for internasjonalt ansatte. Innreiseutfordringer har fått mye oppmerksomhet, og de har nok også et svakere nettverk både på enheten hvor de jobber og i Oslo.

Vi er veldig glade for studien som nå er igangsatt i regi av Forskningsrådet for å undersøke virkningene av pandemien på forskningen. Stipendiatenes situasjon blir en viktig del av dette.

UiO har et system for oppfølging av kandidatene som alltid gjelder og som setter forventninger til veiledning, medarbeidersamtaler, samt formell rapportering fra kandidater og veiledere for å avdekke utfordringer og avvik fra planer (semester 3 og 5). De ordinære kanalene for å varsle er også viktige, og de fremhever jeg når jeg ønsker nye internasjonalt ansatte velkommen til UiO.

Mer spesifikt knyttet til pandemien, så etablerte vi tidlig retningslinjer for forlengelser ved forsinkelse basert på individuell vurdering av hver enkelt søknad. Stipendiater ble prioritert for tilstedeværelse på kontoret, og vi har bidratt til at laboratoriearbeid har vært mulig nesten hele perioden.

Jeg opplever også at fakultetene generelt, og spesielt under pandemien, er opptatt av arbeidsmiljø. Det er viktig at stipendiatene involveres og integreres godt i forskningsmiljøene, og så vil nok situasjonen fortone seg noe ulikt for ulike stipendiater. Pandemien har gjort oppfølgingen langt mer krevende, selvsagt.

Vi jobber systematisk med våre PhD-program og generelt med tiltak for arbeidsmiljø. Stikkord er lederopplæring og arbeidsmiljøundersøkelser. Vi har under pandemien hatt tilbud om veiledning i fjernledelse og ledelse i en hybrid arbeidshverdag; og kurs om hvordan man leder og følger opp medarbeidere når man ikke kan møtes fysisk.

UiO har gjennom pandemien videre gjennomført flere kurs for ansatte i selvledelse, kurs i digital møteledelse, samt i stressmestring for PhD-kandidater. Kursene gjennomføres både på norsk og engelsk. Kurstilbudet er generelt blitt tilpasset den spesielle situasjonen vi nå er i. UiOs bedriftshelsetjeneste tilbyr dessuten råd og samtaler, og har laget egne råd for hjemmekontor.

Medvirkning og involvering av stipendiatene er viktig. En del av medvirkningen skjer gjennom styrer og lignende. Der er stipendiatene representert via gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte. Jeg mener vi må ha mer oppmerksomhet om involvering i det daglige. Ikke minst om hvordan vi evner å inkludere ikke-norsk-språklige. Medbestemmelse og involvering skjer jo ikke bare i styrerommene. Dette kan vi bli mye bedre til, pandemi eller ikke.

Jeg er sikker på de fleste av mine kollegaer har kjent problemstillingen på kroppen selv. For min del gjorde jeg det da jeg tilbrakte to år i Japan. Det var fantastiske år, men involveringen i universitetet utover forskningsgruppen jeg tilhørte var begrenset – og det til tross for at jeg startet med et halvt års svært intenst kurs i japansk.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Vi er også veldig opptatt av å ha en god dialog med UiODoc – en organisasjon som blant annet jobber for stipendiaters arbeidsvilkår. UiODoc er representert i vår forskningskomite, og kan også møte i Forum for forskerutdanning.

Vi skjønner bekymringen for at dagens kandidater skal stille svakere på arbeidsmarkedet. Det tror vi ikke vil skje, men igjen: Det blir viktig å lære mer om og forstå effektene av pandemien på forskningen og forskerne. Vi mener likevel at vi med den tilretteleggingen vi har tilbudt, og muligheten for forlengelse, kan ivareta stipendiatene som gruppe på en god måte. Vi ser at oppfølging kan variere. Da må stipendiatene benytte seg av sine regulære kanaler for å reise problemstillinger og få hjelp.

Det er for øvrig utviklet en nettside for karrierestøtte for unge forskere.

Til slutt, men ikke minst: UiO har retningslinjer for samhandlingen mellom stipendiater og deres veiledere. Det håper vi bidrar til bevisstgjøring. Vi håper og tror våre veiledere er oppmerksomme og at de bidrar til å hjelpe sine kandidater videre. Retningslinjene sier også noe om hva en stipendiat kan gjøre hvis han/hun opplever at relasjonen fungerer dårlig, og hvor man kan henvende seg.

Powered by Labrador CMS