Debatt Gunn Vedøy

Borten Moes kloke måte?

Har NOKUT og Kunnskapsdepartementet egentlig konkludert i saken om NLA høgskolens lærerutdanning? Forskningsetikken og læreres profesjonsetikk overkjøres av juss og manglende avklaringer, skriver Gunn Vedøy.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe .
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe .
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høyere utdanningsminister Borten Moe fikk i spørretimen på Stortinget spørsmål fra Hege Bae Nyholt om NLA Høgskolens verdidokument er forenlig med å utdanne lærere. Verdidokumentet fremmer et verdisyn som sier at den eneste rette samlivsformen er ekteskapet mellom mann og kvinne. Dokumentet blir brukt i tilsettingssaker. Ifølge Borten Moe har NOKUT og Kunnskapsdepartementet konkludert i spørsmålene om NLAs lærerutdanninger. Det stemmer ikke. Verken NOKUT eller departementet har til nå avgitt svar på spørsmål som ligner det Nyholt stilte.

NOKUTs styre har i reakkrediteringen vurdert NLA Høgskolen på generelt grunnlag etter uh-lovens § 1-5, og ikke som en lærerutdanningsinstitusjon med egne rammeplaner etter uh-lovens §3-2. Etter disse forskriftene er det kun hjemmel for å utdanne lærere etter opplæringsloven. Hvilken mulighet NLA har til å legge andre verdier over sine lærerutdanninger enn de som er forenlige med fellesverdiene i opplæringslovens formålsparagraf er fortsatt uavklart.

Kunnskapsdepartementet har fått henvendelser fra både Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), Lærerprofesjonens etiske råd og NLAs egne ansatte. Her etterspørres den juridiske begrunnelsen for å kunne diskriminere ved tilsettinger og til å binde ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse. Det er de etiske rådenes vurdering at dette strider både mot forskningsetikken og mot læreres profesjonsetikk.

NLAs ledelse sier seg uenig i rådenes tolkning av både forskningsetikken og profesjonsetikken for lærere. Dette gjøres ved å hevde en juridisk rett til å fortsette dagens praksis som en alternativ utdanningsinstitusjon, noe NOKUTs styre har gitt dem medhold i. Det er ikke redegjort for hvilken alternativ forskningsetikk eller hvilken alternativ profesjonsetikk for lærere man bygger på. Slik har det heller ikke kommet en avklaring på hva som gjelder som anerkjente forskningsetiske normer etter forskningsetikkloven, eller hvilket ansvar Kunnskapsdepartementet og NLA har for å fremme og verne læreres profesjonsverdier.

Når det gjelder NLAs mulighet for å bruke unntaksrettighetene i likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven ved tilsettinger, har ingen offentlig instans ønsket å behandle dette spørsmålet juridisk. Det eneste som finnes er en uklar og tvetydig veileder for tilsettinger i kristne privatskoler som Kunnskapsdepartementet i 2021 utarbeidet i samarbeid med Kristne friskolers forbund. Denne er også gjort gjeldende for kristne høyskoler.

Borten Moe sier i sitt svar at han mener man har funnet “en klok måte å håndtere dette på gjennom lovverk og gjennom de organene som skal håndtere disse spørsmålene i praksis.” Det er interessant at Borten Moes "kloke måte" består i å ignorere henvendelser, sende dem i runddans mellom ulike myndighetsorganer, eller overkjøre forskningsetikken og læreres profesjonsetikk med ren juss.

Powered by Labrador CMS