Varslet en rekke offentlige instanser om NLA. Sjokkert over at ingen vil ta saken

Har en kristen høgskole rett til å diskriminere skeive?

Brevene har blitt mange etter at førsteamanuensis Gunn Vedøy og en kollega ved NLA Høgskolen for to år siden begynte å jobbe for at noen skal vurdere om den kristne høgskolens holdninger og praksis rundt diskriminering av skeive, samsvarer med å være en utdanningsinstitusjon som utdanner lærere.

Fortsatt mener hun ingen har konkludert i spørsmålet.

Etter at det forrige uke kom fram at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen ikke ville vurdere diskriminering i deres tilsyn ved NLA Høgskolen, fikk Vedøy nok.

Derfor står hun fram

Alle ansatte ved NLA Høgskolen må være lojale mot et «Verdidokument». Her står det blant annet at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken».

I likestillings- og diskrimineringsloven står det at virksomheter «som har formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn», har unntak fra loven og kan spørre om samlivsform og også ta hensyn til hva svaret blir når de ansetter.

Vedøy og kollegaen mener imidlertid det er forskning og utdanning som er NLA høgskolens formål, ikke «å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn».

I oktober 2020 sendte Vedøy og kollegaen ut et varsel til en rekke offentlige instanser. Ingen av dem valgte å se på saken, enten fordi de anså dette som utenfor deres mandat, eller fordi de ikke hadde nok ressurser. Kunnskapsdepartementet videresendte sitt varsel til Nokut.

Hovedanliggendet til de to ansatte er å få klarhet i hva som faktisk er innafor for en høyere utdanningsinstitusjon. De mener at Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke har vurdert alle momenter i saken, og de mistenker at NLA Høgskolen på feilaktig grunnlag har fått unntak fra opplæringsloven.

— Hva gjorde at dere til slutt sendte alle disse varslene?

— Konverteringsterapisaken i 2019, som førte til at samarbeidspartnere stilte spørsmål ved NLAs vitenskapelighet og holdninger. Den saken var veldig tung for ansatte og studenter, og satte Verdidokumentet i et grelt lys. Så ble Jens Fredrik Brenne ansatt, og studenter protesterte igjen. Myndighetene burde vært involvert for å oppklare de prinsipielle problemene vi stod ovenfor, sier Gunn Vedøy til Khrono.

De to ansatte bestemte seg for å sende forespørsel til alle myndighetene de kom på som kunne tenkes å ha ansvar for saken, slik at de kunne få avgjort lovligheten i NLAs praksis.

Varslet til en rekke organer

Det ble sendt ut varsler til Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barneombudet, Forbrukertilsynet, Kunnskapsdepartementets avdeling for barnehage og grunnskole og avdeling for eierskap i høyere utdanning og forskning, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), Nærings- og fiskeridepartementet, avdeling for konkurransepolitikk, selskapsrett og næringsøkonomi.

Khrono har sett korrespondansen med instansene. Samtlige av dem valgte å ikke behandle saken.

De to ansatte sendte også varsel til Lærerprofesjonens etiske råd (LER) og Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), som valgte å behandle saken.

LER ba Kunnskapsdepartementet undersøke om NLAs praktisering av lærerutdanning er forenlig med gjeldende lovverk. NESH stilte spørsmålstegn ved den juridiske begrunnelsen til NLA Høgskolen både for å diskriminere ved tilsetting og for å begrense vitenskapelig ansattes akademiske frihet.

— Jeg vil få avklart om NLA Høgskolen opererer i tråd med norsk lov. Jeg er fremdeles ikke sikker på det, og jeg synes det er underlig at ingen vil svare ja eller nei på det. Er det lov å diskriminere skeive i høyere utdanning eller ei?

— Fullstendig berøringsangst

Vedøy er sjokkert over at ingen har villet ta saken.

— Offentlige myndigheter har en plikt til å svare når noen spør om noe, men ingen vil ta ansvar her. Det er fullstendig berøringsangst, sier hun.

— Når Lærerprofesjonens etiske råd — som representerer over 250 000 lærere i Norge, sender brev til Kunnskapsdepartementet, og dette blir liggende i en skuff i et halvt år, er det sjokkerende.

— Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora sendte også sin uttalelse til Kunnskapsdepartementet. Dette er et organ som har mandatet sitt i Forskningsetikkloven. Kunnskapsdepartementet svarer dem utelukkende ved å vise til universitets- og høyskoleloven, og sier de ikke har forutsetning for å uttale seg i saken. Men deres eget råd har jo lagt premissene, og tolket de forsknigsetiske retningslinjer. Det hele er bare merkelig, sier hun.

Må stadig svare om LHBT

Vedøy sier at hun vet at unntaksrettighetene blir brukt ved ansettelser. Khrono har tidligere intervjuet Tatiana Wara, som sa at hun ble diskriminert i en ansettelsesprosess ved høgskolen.

— Det står i Tilsettingsreglementet at NLA bruker unntaksrettighetene i likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven. Om det da skjer eller ikke er ikke det viktigste. Vi har kjørt prinsipielt på disse sakene hele tiden, sier hun.

Vedøy forteller at det er vanskelig for mange ansatte at muligheten for diskriminering er der, og at utenforstående kan tro at det foregår.

— Dette handler om hva slags måte vi blir møtt på andre steder, og alle misforståelsene det skaper. De ansatte har jo stort sett bare lyst til å drive med god undervisning og seriøs forskning, men nå blir vi stadig nødt til å svare på spørsmål om LHBT-rettigheter, sier hun og fortsetter:

— Jeg er drittlei av det, og skjønner ikke hvorfor det ikke kan være opplest og vedtatt at skeive har like rettigheter som alle andre i høyere utdanning i Norge. Det handler om å respektere demokratisk vedtatte fellesskapsverdier og et felles regelverk. Høyere utdanning skal ikke være en arena for å utkjempe kamper om LHBT-rettigheter.

Mener NLA ikke bør få unntak fra Opplæringsloven

Vedøy mener dette ikke handler om NLA sin konfesjon — deres kristelige bekjennelse.

— NLAs konfesjon er knyttet til evangelisk luthersk lære, som hører til under Den norske kirke. Men Den norske kirke er åpen for flere syn når det gjelder samliv. Det er ikke NLA. Derfor handler behandlingen av skeive mer om politikk enn religion. Jeg syns det er ille at man skal bruke en høyere utdanningsinstitusjon til å drive med religionspolitiske markeringer. Det er vitenskap som skal foregå her, sier hun.

Hun mener også at NLA Høgskolen i dag trolig får forholde seg til friskoleloven i stedet for opplæringsloven.

— Friskolene har rett til å diskriminere i tilsettinger på religiøst grunnlag, men det er ikke lov i det offentlige. Det er tydelig nedfelt et prinsipp om nulltoleranse for alle former for diskriminering i opplæringsloven, og i regelverket for grunnskolelærerutdanninger står det uttrykkelig at disse skal bygge på opplæringsloven.

— Vi vet ikke om NLA Høgskolen har fått et unntak, eller om de har en spesialavtale for å tilby lærerutdanning i tråd med friskoleloven. Ingen kan svare oss på det. Men de som samarbeider med NLA og studerer der, bør jo isåfall få beskjed om det. Hvis de ikke har fått et slikt unntak, tar de seg isåfall til rette i en offentlig utdanning. Hvem skal sette foten ned for det?

— Jeg skjønner ingenting

— Dere fikk innvilget kildevern hos instansene dere sendte inn varselet til. Hvorfor velger du nå å stå fram med dette?

— Jeg har hatt tillit til offentlige myndigheter, og ventet og ventet og ventet. Da jeg så i Khrono at Nokut-direktør Kristin Vinje mente at det var utenfor deres mandat å se på diskriminering, ble grensen nådd for meg. Det var siste skanse. Alt hadde blitt videresend til Nokut. Også alle uttalelser de hadde fått fra Pedagogstudentene, NESH, LER og Forskerforbundet. Det er altså ingen som vil ta tak i dette. Jeg skjønner ingenting. Så derfor gjør jeg nå dette, sier Vedøy.

— Du har brukt veldig mye tid på denne saken. Hvorfor er dette så viktig for deg?

— Det er flere grunner til det. Jeg er lærer i bunn, og har en veldig sterk læreridentitet. Som lærer er man særlig opptatt av å se de elevene som trenger ekstra hjelp og støtte. Når det gjelder NLA, er det ikke dem med anti-LHBT-holdninger som er den svake part i mitt hode, men de som er skeive. Konservative kristne får også skeive unger. Hvem skal ta vare på dem?

Vedøy har også jobbet mye med ledelse og styring av mangfold i opplæringen, og reiser rundt og underviser om dette.

— Hva er innafor og hva er utenfor når det gjelder diskriminering i norsk skole? Jeg har på faglig grunnlag dannet meg en oppfatning av det. Dersom NLA har rett til å holde på slik de gjør, underviser jeg feil. Da er det ikke nulltoleranse mot all diskriminering i opplæringsloven. Isåfall bør samarbeidspartnere gjøres oppmerksomme på dette. Men dersom jeg har rett, er det drepende for min integritet om jeg som ansatt ikke sier ifra, sier hun.

Føler det ikke er plass til henne

Så er det en siste grunn. Gunn Vedøy sa egentlig opp jobben sin i 2019, etter Konverteringsterapi-saken, men ble overtalt til å bli.

— Jeg ble fortalt at jeg var velkommen ved NLA akkurat som jeg er. Jeg ble ved NLA fordi jeg kunne være uenig. Når vi som ansatte etterhvert har fått flere og flere signaler om at vi skal være lojale til grunnlag og formål, føler ikke jeg at det er plass til meg lenger, sier hun.

Neste måned begynner Vedøy i ny jobb ved VID Vitenskapelige høgskole.

— Jeg har slåss for min plass ved NLA, og har vært veldig glad i jobben min. Derfor har jeg engasjert meg sånn. Jeg har vært glad i kollegene mine og studentene mine, og har syntes at jeg har hatt veldig meningsfulle arbeidsoppgaver, sier hun.