nokut

NLA Høgskolen må rette opp mangler for å beholde status som akkreditert høgskole

Nokut fant mangler hos NLA Høgskolen som må rettes opp i løpet av de neste to årene for at de skal kunne beholde sin akkreditering. Men de fikk ikke mangler på punktet om akademisk frihet.

Rektor NLA Høgskolen, Sigbjørn Sødal.
Rektor NLA Høgskolen, Sigbjørn Sødal.
Publisert Oppdatert

Torsdag 16. desember konkluderte Nokuts (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) styre med at NLA Høgskolen oppfyller flere av kravene til akkreditering som høgskole, men at enkelte krav ikke er oppfylte:

Fakta

NLA-saken hos Nokut

  • Sommeren 2019 varslet de to største fagforeningene ved NLA Høgskolen, Forskerforbundet og Utdanningsforbundet, Nokut om forhold ved NLA Høgskolen.
  • I desember 2019 valgte Nokut så å igangsette revidering av NLA Høgskolens akkreditering.
  • Nokut oppnevnte en sakkyndig komité som skal foreta en vurdering av om institusjonen fortsatt oppfyller akkrediteringskravene.
  • Komiteens arbeid har vært forsinket og vanskeliggjort grunnet pandemien.
  • I august 2021 kom komiteens innstilling, som pekte på at høgskolen har mangler. Disse må rettes opp innen to år for at høgskolen ikke skal miste sin akkreditering.
  • Samtidig har NLA Høgskolen hatt periodisk tilsyn av sitt systematiske kvalitestarbeid. 27. oktober ble det klart at de har enkelte mangler som må rettes opp før sommeren 2022.
  • I den nye universitets- og høgskoleloven kreves det slik akkreditering for at man skal motta statsstøtte. NLA Høgskolen mottar i dag rundt 280 millioner kroner i statsstøtte.
  • I september 2021 kom NLA Høgskolens tilsvar, samt egen utredning fra advokater hyret av NLA.
  • 16. desember 2021 skal styret i Nokut behandle saken.
  • NLA Høgskolen må styrke fagmiljøet innen fagområdet økonomi og administrasjon.
  • NLA Høgskolen må øke førstestillings- og toppkompetansen slik at den samlede kompetansen er på nivå med akkrediterte høgskoler.
  • NLA Høgskolen må dokumentere økt og stabil forskningsvirksomhet innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning.

Les hele rapporten og vedtaket her

Ikke mangler på akademisk frihet

Den sakkyndige komiteen hadde i sin første innstilling i tillegg et punkt som lød:

  • Komiteen har kommet til at høgskolen ikke i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet

Styret har ikke påpekt dette i sin uttalelse, går det fram av pressemeldingen fra Nokut.

— Ut fra den juridiske tolkningen vi har lagt til grunn, og dokumentasjonen fra NLA Høgskolen har vi konkludert med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. Nokut mener imidlertid at den sakkyndige komiteen kommer med mange gode råd og anbefalinger som høgskolen bør lytte til og ta med seg videre i arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet, sier Nokut-direktør, Kristin Vinje, i pressemeldingen.

I pressemeldingen heter det også:

— I sin endelige innstilling konkluderte den sakkyndige komiteen med at NLA Høgskolen i praktiseringen av sitt verdigrunnlag ikke tar tilstrekkelig hensyn til plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og at høgskolens praksis dermed ikke er i tråd med universitets- og høyskolelovens bestemmelser, skriver Nokut, og legger til:

Nokut har vurdert dette punktet annerledes enn den sakkyndige komiteen og konkluderer med at det ikke kan påvises brudd på kravet om å fremme og verne akademisk frihet.

NLA Høgskolen: — Må se grundigere

Rektor ved NLA Høgskolen, Sigbjørn Sødal, har nettopp sett konklusjonen fra Nokut når Khrono ringer, og har følgende kommentar:

— Vi må studere dette litt grundigere før vi kan uttale oss, sier Sødal.

Line Alice Ytrehus er lokallagsleder for Forskerforbundet ved NLA Høgskolen.

— Jeg syns det er bra at bra at NLA Høgskolen oppfyller de fleste kravene. Det er også bra at Nokut er konkrete på hva de mener NLA må gjøre noe med. Samtidig syns jeg det er synd at de mener at det er tilstrekkelig akademisk frihet ved høgskolen, sier Ytrehus til Khrono, rett i etterkant av at vedtaket var klart.

Må rette opp manglene innen to år

— NLA Høgskolen har fått en frist på to år for å dokumentere at de mangelfulle forholdene er utbedret. Etter opprettingsfristen vil det bli gjort en ny sakkyndig vurdering, sier Kristin Vinje i pressemeldingen fra Nokut.

Dersom Nokut konkluderer med at alle kravene fortsatt ikke er oppfylte etter fristen, vil Nokut gjøre en vurdering av om akkrediteringen av institusjonen skal trekkes tilbake. Hvis NLA Høgskolen mister akkrediteringen som høyskole, kan den fortsatt tilby høyere utdanning, men ikke lenger opprette nye studietilbud uten at studietilbudene først er akkrediterte av Nokut, skriver Nokut i sin pressemelding.

Mister NLA Høgskolen sin akkrediteringen som høgskole etter disse to årene, kan de fortsette som høgskole, men de vil etter den nye universitets- og høyskoleloven også kunne miste statsstøtten, som i dag er drøyt 280 millioner kroner og utgjør rundt 80 prosent av den kristne private høgskolens inntekter.

Håper på endret verdidokument

Leder i Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit, forteller at flere av deres medlemmer som er studenter på NLA forteller at de opplever seg diskriminert.

— Vi opplever ikke at verdidokumentet samsvarer med opplæringslovens, og barnehagelovens formålsparagraf, noe som er svært kritikkverdig når man utdanner lærere, sier hun og legger til:

— NLA får nå kritikk fra flere hold, og det ser ut til at det for mange handler om at NLA Høgskolens verdidokument ikke er forenlig med det å drive en høyere utdannings institusjon. Det er synd, og i verste fall skadelig, at de har et verdigrunnlag som ikke er forenelig med lærere sitt samfunnsmandat. Nå håper vi NLA snur og reviderer dokumentet sitt, for alle sin skyld, sier Klungtveit til Khrono, i etterkant av Nokut-styrets vedtak.

Komiteens innstilling ble kjent i august 2021

I august 2021 ble det kjent at den sakkyndige komiteen oppnevnt av Nokut på flere punkter hadde funnet at NLA Høgskolen ikke tilfredsstilte de lover og regler en akkreditert høgskole skal følge.

Kritikken fra komiteen gikk blant annet ut på at høgskolen ikke fremmer og verner akademisk frihet slik de skal, ikke har god nok kvalitet på sine fagmiljøer og at de ikke forsker nok.

Nokuts sakkyndige komite konkluderte i sin rapport med at NLA Høgskolen oppfyller flere av kravene til akkreditering som høgskole, men at enkelte av kravene altså ikke er oppfylt:

  • Komiteen har kommet til at høgskolen ikke i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet.
  • Komiteen har også konkludert med at NLA Høgskolen ikke oppfyller kravene til fagmiljø, og at høgskolen har for få førstestillingskompetente til å ivareta en studieportefølje med økende andel masterstudenter
  • NLA har heller ikke kunnet dokumentere tilfredsstillende forskningsvirksomhet innen alle sine fagområder

Bakgrunnen i desember 2019

En av årsakene til at Nokut ville gjennomføre revidering av NLA Høgskolens status som høgskole, var at det over tid hadde kommet bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Fakta

NLA Høgskolen

NLA Høgskolen er en offentlig godkjent privat høgskole.

NLA Høgskolen har omkring 2800 studenter og 253 årsverk fordelt på fire studiesteder i Bergen, Oslo og Kristiansand.

Rundt 80 prosent av NLA sine inntekter kommer fra staten.

Høgskolen har et kristent verdigrunnlag og er eid av de kristne organisasjonene:

  • Normisjon
  • Det Norske Misjonsselskap
  • Indremisjonsforbundet
  • Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag
  • Norsk Luthersk Misjonssamband
  • Søndagsskolen Norge
  • Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Eierne har flertall i høgskolens styre.

Institusjonen begynte sin virksomhet i 1968, og het da Norsk Lærerakademi. Høgskolen begynte først å undervise i fag som pedagogikk og kristendom i Bergen.

NLA Høgskolen har hatt sin høgskoleakkreditering siden 2006.

Kilde: NLA og Nokut

— Vi har mottatt bekymringsmeldinger og i tillegg leser vi jo det som står i media. Vi følger alltid med på det som fins av informasjon om utviklingen med tanke på kvalitetskrav satt i lov og forskrift. Summen av flere ting gjør at vi her har funnet det fornuftig å gjøre det vi kaller en revidering, sa daværende Nokut-direktør Terje Mørland til Khrono i 2019.

NLA Høgskolen har hatt høgskoleakkreditering siden 2006. Dette er første gang Nokut gjennomfører revidering av en institusjonsakkreditering.

I strupen på komiteen

Helga Aune og hennes kollega Møyfrid Hveding i advokatfirmaet Ernst & Young leverte en 33 sider lang gjennomgang av den sakkyndige komiteens rapport. Denne utredningen ble vedlagt NLA Høgskolens tilsvar til Nokut og Nokut-komiteens rapport i september.

I tillegg har de samme advokatene laget en 36 sider lang betenkning for NLA Høgskolen med tittel: «Betenkning om det juridiske handlingsrommet for høyskoler med religiøs formålsbestemmelse i et arbeidsrettslig og diskrimineringsrettslig perspektiv».

Advokatene skrev rett ut at komiteen ikke hadde overholdt kravene til korrekt saksbehandling, og dermed at et vedtak i saken ikke vil være gyldig, etter deres mening.

NLA Høgskolen og deres advokater stilte også et stort spørsmål ved at Nokut ikke valgte mildere metoder i første omgang overfor NLA Høgskolen, istedenfor å gå til det mest drastiske skrittet først, nemlig å vurdere hele høgskolens akkreditering.

Se også:

Truet med søksmål

Advokatene mente at den sakkyndige komiteen oppnevnt av Nokut hadde gjort en så dårlig jobb at staten burde betale advokatregningen til NLA Høgskolen, og de truet i tillegg med søksmål.

Fakta

Nokuts sakkyndige komite som har vurdert NLA Høgskolen

  • Frode Eika Sandnes, professor i informatikk ved OsloMet – storbyuniversitetet (leder for komiteen) Eika Sandnes er professor og meritert underviser i informatikk ved teknologiutdanningen ved OsloMet.
  • Gro Anita Kamsvåg, førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning (DMMH) Kamsvåg er førsteamanuensis i pedagogikk ved DMMH, seksjon for pedagogikk.
  • Thomas Pallesen, professor og dekan ved Aarhus Universitet Pallesen er professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet, med forskningsfelt innenfor offentlig forvaltning og ledelse. Han har siden 2015 vært dekan ved Aarhus Universitet, School of Business and Social Sciences. Pallesen var en av de sakkyndige i NOKUTs pilotprosjekt for tilsyn med kvalitetsarbeid i 2017–2018, og han var med i komiteen som vurderte kvalitetsarbeidet ved Universitetet i Sørøst-Norge i 2019.
  • Lin Marie Holvik, rektor ved Thor Heyerdahl videregående skole Holvik er rektor og tidligere direktør i fagenheten Kulturtanken KUD Oslo. Holvik sitter som eksternt styremedlem i styret for Universitetet i Tromsø. Holvik var i 2019–20 en av de sakkyndige som vurderte Høgskolen i Innlandets søknad om akkreditering som universitet.
  • Fam Karine Heer Aas, student ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn Aas er student på lektorprogrammet ved MF. Fra juli 2018 til juni 2020 satt hun i NSOs arbeidsutvalg, med hovedansvar for velferd for studenter og likestilling i akademia.

«Komiteens arbeid og arbeidsmetodikk har medført usikkerhet blant studenter, ansatte og samarbeidspartnere. Vi tar på vegne av NLA forbehold om å komme tilbake med et eventuelt erstatningskrav for ytterligere økonomisk tap som oppstår som følge av denne prosessen», heter det i advokatenes utredning utført på vegne av NLA Høgskolen.

Fikk også vurdert sitt kvalitetsarbeidet

Nokut har og vil i perioden 2017–2024 føre periodiske tilsyn med samtlige universiteter og høgskolers systematiske kvalitetsarbeid.

Dette kommer som følge av endringer i Nokuts studietilsynsforskrift og i Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift.

Tilsyn i 2020/2021 viser at kvalitetsarbeidet ved Handelshøyskolen BI (BI) og Norges idrettshøgskole (NIH) er tilfredsstillende. Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og NLA Høgskolen har mangler i kvalitetsarbeidet sitt, heter det i nyhetsmelding fra Nokut.

Det systematiske kvalitetsarbeidet ved NLA har enkelte mangler. Høgskolen må revidere sine ordninger for systematisk kontroll med at fagmiljøene knyttet til studietilbudene, tilfredsstiller kravene i regelverket og dokumentere hvordan resultater fra kvalitetsarbeidet inngår i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje.

— NLA har fått frist til 1. juli 2022 for å dokumentere at de har rettet opp manglene, forteller Vinje.

Fikk ja til teologi

Sommeren 2020 vendte Nokut tommelen ned for NLA Høgskolens søknad om å få tilby seksårig profesjonsutdanning i teologi.

NLA sa den gangen at de ville søke på nytt. Det ble gjort, og i februar 2021 ga Nokut sin godkjenning til utdanningen.

— Den sakkyndige komiteen har gjort en faglig vurdering av søknaden og konkludert med at alle forskriftskravene som stilles til et slikt studietilbud nå er oppfylt, sa Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Dette betyr at NLA i tillegg til Universitetet i Oslo, VID vitenskapelig høgskole og MF vitenskapelig høgskole vil kunne utdanne prester.

Selv om Nokut har sagt ja, er det Kunnskapsdepartementet som gir NLA rett til å tildele graden cand.theol, ved at de etter søknad fra NLA høgskolen, eventuelt oppgraderer gradsforskriften.

Fikk kritikk fra forskningsetisk komite

I mars 2021 kom Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) med en uttalelse om NLA Høgskolen.

I sin uttalelse konkluderer NESH, med utgangspunkt i de forskningsetiske retningslinjene, at komiteen er «kritisk til at NLA Høgskolen i praksis begrenser den individuelle akademiske friheten ved å binde vitenskapelig ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse, som ikke er forenelig med anerkjente forskningsetiske normer og verdier.»

Dette er ikke første gang denne våren NLA Høgskolen høster kritikk for sitt verdidokument.

Fredag 12. februar vedtok Lærerprofesjonens etiske råd (LER) en uttalelse der de stiller spørsmål ved NLAs verdidokument.

— Kritikken rammer alle UH-institusjoner

Rektor ved NLA Høgskolen, Sigbjørn Sødal, svarte på kritikken i Khrono.

— NLA er selvsagt ikke enig i vurderingene fra NESH, men vil i denne omgang bare bemerke at NESH er et rent rådgivende organ som har til oppgave å løfte frem universelle forskningsetiske normer, skriver Sødal i ene post til Khrono.

Han trakk fram:

— NESH kritiserer NLA blant annet for ikke å følge universalismenormen om at vitenskapelige kvalifikasjoner alene skal vektlegges ved ansettelser, vel vitende om at alle UH-institusjoner innskrenker denne normen på en rekke måter.

Sødal mener derfor at mye av kritikken fra NESH rammer alle institusjoner i UH-sektoren.

— Komiteen uttaler ellers at den ikke befatter seg med juridiske argumenter. Likevel stiller komiteen spørsmål ved den juridiske begrunnelsen for NLAs tilsettingspraksis. Dette vil NLA få belyst juridisk i full bredde før vi kommenterer det, skriver Sødal.

Powered by Labrador CMS