Debatt 11 tidligere og nåværende studenter og ansatte ved NLA Høgskolen

Byråkratiets og jussens seier over profesjon og etikk?

Vi er i den situasjon at NLA Høgskolen kan støtte seg på Kunnskapsdepartementet for å drive en kristenkonservativ lærerutdanning som diskriminerer i tilsettingssaker.

NLA Høgskolen er lenge beskyldt for å bedrive diskriminering i ansettelser på bakgrunn av seksuell legning, samt innskrenkning av den akademiske friheten .
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mens ansatte og studenter ved den kristne, private NLA Høgskolen de siste årene har kjempet mot eierne for sin akademiske frihet og skeives rettigheter i høyere utdanning, har Kunnskapsdepartementet arbeidet med en ny veileder for ansettelser ved friskoler.

Veilederen ble fastsatt 30. juni i år og sendt ut fra Utdanningsdirektoratet på sensommeren. Denne veilederen er tvetydig, men kan av NLAs eiere tolkes slik at de kan forstå seg selv som en friskole, og fortsette å diskriminere etter eget ønske, og å sette den institusjonelle akademiske friheten over forskeres individuelle akademiske frihet.

Dette er stikk i strid med innspill fra etiske råd og profesjonenes egne organisasjoner, og timingen er mistenkelig perfekt i forhold til reakkrediteringen NLA er midt oppe i.

I innledningen til veilederen heter det:

«Selv om veilederen primært er utarbeidet med sikte på friskoler godkjent på grunnlag av livssyn, vil den derfor kunne være til nytte også for blant annet folkehøyskoler og private høyskoler. […] Tilsvarende har universiteter og høyskoler rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammene som er fastsatt i lov, jf. universitet- og høyskoleloven § 1-5 andre ledd.»

NLA Høgskolen er en høgskole som blant annet utdanner lærere til norsk offentlig skole og barnehage. Disse utdanningene skal drives med utgangspunkt i forskrifter bygget på opplæringslovens og barnehagelovens formålsparagrafer som krever at alle former for diskriminering skal motarbeides, og ikke etter friskoleloven som gir unntaksrettigheter.

Slik er vi i den ironiske situasjon at NLA kan støtte seg på Kunnskapsdepartementet for å drive en kristenkonservativ lærerutdanning som diskriminerer i tilsettingssaker, til en livssynsåpen offentlig skole med nulltoleranse for diskriminering.

Dette skjer selv om NLAs praksis inn i høyere utdanning er vurdert som svært problematisk av følgende aktører og grunner:

På tross av at etablerte normer for forskersamfunnet og læreprofesjonen peker tydelig i retning av at NLAs praksis ikke bør fortsette, konkluderer Kunnskapsdepartementet i sommer med følgende:

«Forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet kan imidlertid være saklig, nødvendig og forholdsmessig, og dermed være lovlig. Trossamfunnene og virksomheter som drives av trossamfunnene, må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.»

Slik kan nå NLA Høgskolen åpent praktisere statsautorisert diskriminering av skeive og de som støtter skeives likeverd, og undergraving av forskeres akademiske frihet inn i høyere utdanning og forskning. Siden MF-saken i 2004 har vi fått en endring i maktforhold, hvor nå byråkratiet og jussen blir brukt for å trumfe forskningsetikken og profesjonsinteressene i høyere utdanningsinstitusjoner.

Selv om NLA har jussen og byråkratiet på sin side, står NLAs studenter og ansatte fortsatt i en uavklart posisjon. Hvis en skal ta veilederen på alvor betyr det at NLA ved utlysning av de enkelte lærer- og forskerstillingene må opplyse om disse er en del av eiernes religionsutøvelse, dersom de skal kunne praktisere unntaksretten ved ansettelse.

Praksisen vil fremdeles være profesjonsetisk vanskelig fordi den skaper usikkerhet i læreres praksisfelt og gir tvetydige signaler om gyldigheten til formålsparagrafene for barnehage og skole. NLAs tilsettingspraksis vil også fravike universalismenormen i forskningsetikken, som sier at tilsettinger skal skje etter faglige kvalifikasjoner. Dette kan bidra til å undergrave åpenhet, tillit og trygghet i forskerfellesskapet, da det alltid kan reises tvil om en forsker ved NLA er ansatt på bakgrunn av meritter eller fordi hen er konform med NLAs mer eller mindre offisielle syn i spørsmål som abort, homofili og konverteringsterapi.

Innlegget er signert av følgende tidligere og nåværende studenter og ansatte ved NLA Høgskolen:

  • Andrea Baldomir, tidligere førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen
  • Kåre Berge, pensjonert professor i teologi fra NLA Høgskolen
  • Isabell Gundersen, student i interkulturell forståelse ved NLA Høgskolen
  • Kristine Kolltveit, student i interkulturell forståelse ved NLA Høgskolen
  • Aleksandra Kurdel, stipendiat i pedagogikk ved NLA Høgskolen
  • Marit Mjøs, førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen
  • Einar Reigstad, pensjonert førstelektor i pedagogikk fra NLA Høgskolen
  • Tone Sævi, professor i pedagogikk, tilsatt ved NLA Høgskolen 2006 -2020
  • Gunn Vedøy, tidligere førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen og leder i Skeivt kristent nettverk Regnbueakademiet
  • Line Alice Ytrehus, professor i interkulturelle studier, leder for Forskerforbundets lokallag og tidligere leder av forskningsetisk utvalg ved NLA høgskolen
  • Kristian Øen, stipendiat i pedagogikk ved NLA Høgskolen

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS