Debatt ● 11 tidligere og nåværende studenter og ansatte ved NLA Høgskolen
Byråkratiets og jussens seier over profesjon og etikk?
Vi er i den situasjon at NLA Høgskolen kan støtte seg på Kunnskapsdepartementet for å drive en kristenkonservativ lærerutdanning som diskriminerer i tilsettingssaker.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Mens ansatte og studenter ved den kristne, private NLA Høgskolen de siste årene har kjempet mot eierne for sin akademiske frihet og skeives rettigheter i høyere utdanning, har Kunnskapsdepartementet arbeidet med en ny veileder for ansettelser ved friskoler.
Veilederen ble fastsatt 30. juni i år og sendt ut fra Utdanningsdirektoratet på sensommeren. Denne veilederen er tvetydig, men kan av NLAs eiere tolkes slik at de kan forstå seg selv som en friskole, og fortsette å diskriminere etter eget ønske, og å sette den institusjonelle akademiske friheten over forskeres individuelle akademiske frihet.
Dette er stikk i strid med innspill fra etiske råd og profesjonenes egne organisasjoner, og timingen er mistenkelig perfekt i forhold til reakkrediteringen NLA er midt oppe i.
I innledningen til veilederen heter det:
«Selv om veilederen primært er utarbeidet med sikte på friskoler godkjent på grunnlag av livssyn, vil den derfor kunne være til nytte også for blant annet folkehøyskoler og private høyskoler. […] Tilsvarende har universiteter og høyskoler rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammene som er fastsatt i lov, jf. universitet- og høyskoleloven § 1-5 andre ledd.»
NLA Høgskolen er en høgskole som blant annet utdanner lærere til norsk offentlig skole og barnehage. Disse utdanningene skal drives med utgangspunkt i forskrifter bygget på opplæringslovens og barnehagelovens formålsparagrafer som krever at alle former for diskriminering skal motarbeides, og ikke etter friskoleloven som gir unntaksrettigheter.
Slik er vi i den ironiske situasjon at NLA kan støtte seg på Kunnskapsdepartementet for å drive en kristenkonservativ lærerutdanning som diskriminerer i tilsettingssaker, til en livssynsåpen offentlig skole med nulltoleranse for diskriminering.
Dette skjer selv om NLAs praksis inn i høyere utdanning er vurdert som svært problematisk av følgende aktører og grunner:
- Den kommer i konflikt med Lærerprofesjonens etiske plattform.
- Den er i konflikt med Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, teologi og juss.
- Den er i strid med internasjonale erklæringer som Bonn-erklæringen, UNESCO-erklæringen og AAUPs 1940 Statement of Principles on Academic Freedom and Tenure.
- Nokuts egen sakkyndige komité peker på at forskeres individuelle akademiske frihet er overordnet den institusjonelle.
- Den er i konflikt med innspill fra sentrale fagforeninger som Forskerforbundet og Pedagogstudentene.
- Den står i motsetning til pålegget MF vitenskapelige høgskole fikk i 2004 om å forholde seg uavkortet til NESHs forskningsetiske retningslinjer for å bli akkreditert som vitenskapelig høgskole. Et pålegg alle de tre andre store verdibaserte høgskolene i Norge har forholdt seg lojalt til i ettertid.
- Den representerer en annen praksis enn for tilsvarende høgskoler i Sverige som Örebro teologiska högskola og Johannelund teologiska högskola, som begge er forpliktet på det generelle svenske diskrimineringsregelverket.
På tross av at etablerte normer for forskersamfunnet og læreprofesjonen peker tydelig i retning av at NLAs praksis ikke bør fortsette, konkluderer Kunnskapsdepartementet i sommer med følgende:
«Forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet kan imidlertid være saklig, nødvendig og forholdsmessig, og dermed være lovlig. Trossamfunnene og virksomheter som drives av trossamfunnene, må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.»
Slik kan nå NLA Høgskolen åpent praktisere statsautorisert diskriminering av skeive og de som støtter skeives likeverd, og undergraving av forskeres akademiske frihet inn i høyere utdanning og forskning. Siden MF-saken i 2004 har vi fått en endring i maktforhold, hvor nå byråkratiet og jussen blir brukt for å trumfe forskningsetikken og profesjonsinteressene i høyere utdanningsinstitusjoner.
Selv om NLA har jussen og byråkratiet på sin side, står NLAs studenter og ansatte fortsatt i en uavklart posisjon. Hvis en skal ta veilederen på alvor betyr det at NLA ved utlysning av de enkelte lærer- og forskerstillingene må opplyse om disse er en del av eiernes religionsutøvelse, dersom de skal kunne praktisere unntaksretten ved ansettelse.
Praksisen vil fremdeles være profesjonsetisk vanskelig fordi den skaper usikkerhet i læreres praksisfelt og gir tvetydige signaler om gyldigheten til formålsparagrafene for barnehage og skole. NLAs tilsettingspraksis vil også fravike universalismenormen i forskningsetikken, som sier at tilsettinger skal skje etter faglige kvalifikasjoner. Dette kan bidra til å undergrave åpenhet, tillit og trygghet i forskerfellesskapet, da det alltid kan reises tvil om en forsker ved NLA er ansatt på bakgrunn av meritter eller fordi hen er konform med NLAs mer eller mindre offisielle syn i spørsmål som abort, homofili og konverteringsterapi.
Innlegget er signert av følgende tidligere og nåværende studenter og ansatte ved NLA Høgskolen:
- Andrea Baldomir, tidligere førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen
- Kåre Berge, pensjonert professor i teologi fra NLA Høgskolen
- Isabell Gundersen, student i interkulturell forståelse ved NLA Høgskolen
- Kristine Kolltveit, student i interkulturell forståelse ved NLA Høgskolen
- Aleksandra Kurdel, stipendiat i pedagogikk ved NLA Høgskolen
- Marit Mjøs, førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen
- Einar Reigstad, pensjonert førstelektor i pedagogikk fra NLA Høgskolen
- Tone Sævi, professor i pedagogikk, tilsatt ved NLA Høgskolen 2006 -2020
- Gunn Vedøy, tidligere førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen og leder i Skeivt kristent nettverk Regnbueakademiet
- Line Alice Ytrehus, professor i interkulturelle studier, leder for Forskerforbundets lokallag og tidligere leder av forskningsetisk utvalg ved NLA høgskolen
- Kristian Øen, stipendiat i pedagogikk ved NLA Høgskolen
Les også:
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Vi må tenke nytt om læring og kompetanse for fremtidens arbeidsliv
Det er pedagogikk som er limet i lærerutdanninga
Disse landene trekker størst andel av sine publiserte artikler
Reagerer på de store forskjellene i driftsmidler for stipendiater
Kathrine Sund-Henriksen (1980 — 2025)
Mest lest
Kathrine Sund-Henriksen (1980 — 2025)
Flere tusen forskere krever oppgjør med Elon Musk
Torstein kom inn på lærerstudiet med 2 i norsk, Endre kom inn med 2 i matte
Her får du mer penger om du er fagorganisert. Slik gikk det i lønnsoppgjøret
Norske forskere rammes av Trumps forskningskutt. — Helt horribelt