Birthe Eriksen er advokat og ekspert på varslingssaker. Hun er kritisk til at man i rapporten fra Instiotutt for historiske studier vier mye plass til et forsvar for faktaundersøkelser generelt. Foto: Guide Advokat
Birthe Eriksen er advokat og ekspert på varslingssaker. Hun er kritisk til at man i rapporten fra Instiotutt for historiske studier vier mye plass til et forsvar for faktaundersøkelser generelt. Foto: Guide Advokat

Advokat Birthe Eriksen om NTNU-rapporten: — Å gå til media er en legitim vei i slike saker

NTNU. Advokat og ekspert på varslingssaker, Birthe Eriksen, reagerer på flere sider i rapporten fra faktaundersøkelsen på NTNU.

Publisert   Sist oppdatert

NTNU har gitt utvalgte medier innsyn i en tredje del av en rapport fra en faktakartlegging om arbeidsmiljøkonfliktene ved Institutt for historiske studier. Innsynet gjelder halve rapporten (222 sider). Khrono har valgt å offentliggjøre en sladdet versjon av halve rapporten.

Organisasjonsdirektør på NTNU, Ida Munkeby, sier at de tar kritikken som framkommer i rapporten på alvor.

20 av 222 sider handler om selve konflikten på instituttet, resten handler om juss, ledelsesmodeller og faktaundersøkelser, samt 102 sider om mediedekningen av saken.

Fakta

Deler av rapport offentlig

NTNU ga 2. juli i år flere medier delvis innsyn i litt under halvparten av den 500 sider lange faktarapporten, fra instituttet der den tvangsflyttede professoren Kristian Steinnes også er tilknyttet.

Tidligere, 13. juni, har universitetet offentliggjort et oppsummeringskapittel i rapporten. En uke senere, 20. juni, offentliggjorde de tre sider med forslag til tiltak fra kartleggingsgruppen, der blant annet nedleggelse av hele instituttet er et av forslagene.

Flere har vært kritiske til måten NTNU har valgt å offentliggjøre rapporten - eller så langt - deler av den.

Rapporten er kritisk til mediedekningen av saken og til ytringer fra ansatte i mediene.

I rapporten kommer det fram at arbeidsgiver eller «ledelsen har bedt om at man skal være forsiktige med å ytre seg». Noen medarbeidere har likevel ytret seg i media. Rapportskriverne stiller spørsmål ved om disse ytringene er beskyttet av ytringsfriheten og mener at man «er med på å undergrave ledelsens rolle og autoritet ved å trosse de instrukser som arbeidsgiver har gitt».

Rapporten konkluderer blant annet med at NTNUs ledelse på fakultetet og sentralt, samlet sett har brutt to bestemmelser i arbeidsmiljøloven samt internkontrollforskriften. Det vises til paragrafene 2-1 og 3-1 i Arbeidsmiljøloven, som handler om arbeidsgivers undersøkelses- og handlingsplikt.

Ekspert på varsling

Birthe Eriksen er advokat og spesialist på varsling. Hun er førsteamanuensis II ved BI i Bergen og foreleser, har skrevet og skriver fagbøker på temaet.

Det er grunn til å spørre om det er i NTNU sin interesse at et forsvar for faktaundersøkelser som metode får så stor plass i en rapport som jo egentlig skal handle om en konkret og viktig sak ved et av NTNUs institutter.
Birthe Eriksen
Advokat

Eriksen har doktorgrad fra 2016 i arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold og har publisert en rekke artikler innen arbeidsrett, selskapsrett, konkurranserett og korrupsjon. I 2015 var hun redaktør for boken: «Å bekjempe et samfunnsonde. Om korrupsjon, varsling, granskning og organisasjonskultur»

Hun underviser også ved BI i Bergen i økonomisk kriminalitet og gransking.

Khrono har kontaktet Eriksen med artikkelen om rapporten, der også deler av rapporten er publisert.

Spør om deler av rapport-innholdet burde vært med

Eriksen starter med å trekke fram at hun synes det er litt spesielt at Harald Pedersen som har sittet i gruppen som har laget rapporten fra faktaundersøkelsen på NTNU velger å bruke såpass mye av rapporten til et generelt forsvar for metoden som benyttes.

— Det er grunn til å spørre om det er i NTNU sin interesse at et forsvar for faktaundersøkelser som metode får så stor plass i en rapport som jo egentlig skal handle om en konkret og viktig sak ved et av NTNUs institutter, sier Eriksen.

Hun trekker også fram at hun mener det er grunnlag for å spørre om dette er en forsvarlig bruk av statens penger.

Eriksen har vært en tydelige kritiker av metoden faktaundersøkelser, og har selv jobbet med mange varslingssaker, der varslerne i stor grad har sittet igjen med svarteper etter at det har blitt gjennomført faktaundersøkelse på deres arbeidsplass.

— Det er for få fra vitenskapelig hold som har deltatt i utviklingen av dette nye fagfeltet i Norge. Man bør under enhver omstendighet utvikle faglige standarder for metoden som har en bred og solid faglig forankring. Etter å ha lest ganske mange rapporter etter slike undersøkelser, ser jeg at det er store forskjeller på hvordan de gjennomføres.

Eriksen trekker fram at det antas å få stor betydning at AFI på oppdrag fra LO nå undersøker konsekvenser av at denne type private prosesser med stor betydning for rettssikkerheten til ansatte i arbeidslivet har fått bre om seg.

— Det blir stadig mer åpenbart at det må sikres standarder, kompetanse og kvalitetssikring på en langt bedre måte enn det som så langt har vært tilfelle, mener Eriksen.

Hun legger til at det forskningsarbeidet som nå gjøres, også gir grunnlag for å stille spørsmål om for eksempel Advokatforeningens retningslinjer for private granskninger er dekkende med tanke på eksplosjonen av varslingssaker hvor såkalte «faktaundersøkelsene» benyttes i stor skala.

Eriksen har allerede tatt opp at Advokatforeningen bør vurdere hva som holder mål på dette feltet, og hvilken rolle Advokatforeningen bør ha ved utviklingen av dette nye markedet for advokattjenester. Her får hun nå støtte fra blant andre advokat Vidar Strømme.

En av de bedre rapportene hun har lest når det gjelder de rettslige rammene for en undersøkelse

Eriksen legger til at de generelle redegjørelsene hun har lest gjennom i den delen av rapporten fra NTNU som Khrono har valgt å publisere, framstår faglig sett sterkere enn i andre rapporter hun tidligere har lest. Hun har aldri før lest en rapport etter en faktaundersøkelse som går så langt i dybden på de rettslige rammene for en undersøkelse.

— Sånn sett kan man kanskje anta at det at media har skrevet såpass mye om disse undersøkelsene, og at kritikere har stått fram, har initiert en bedring. Altså en positiv konsekvens av stor takhøyde for faglige ytringer på feltet, sier Eriksen.

Hun stiller som Vidar Strømme og Kristian Gundersen samtidig spørsmål ved de holdninger til ytringsfrihet som kommer fram der faktagranskerne konkret vurderer situasjonen ved instituttet.

— De generelle vurderingene i rapporten på ytringsfrihet er altså gode, men så glipper det når man skal anvende den generelle jussen på den konkrete saken ved instituttet, mener Eriksen.

— Å gå til media er en legitim vei i slike saker

— Den alminnelige ytringsfriheten ligger i bunn og det er begrensninger i denne som må ha hjemmel. Dette har advokat Vidar Strømme allerede uttalt seg om, trekker Eriksen fram.

Hun trekker fram at ved komplekse varslingssaker, kommer noen tilleggsdimensjoner som Strømme har rett i at ofte blir misforstått.

— I slike saker har det som regel vært fremmet en rekke kritiske ytringer over tid til flere mottakere på ulike nivå. Det er dette som skaper en rettslig og organisasjonspsykologisk kompleksitet som nå erkjennes, både i de svenske og norske forarbeidene til de respektive lands lovregulering av varsling.

Eriksen trekker fram at forskning viser at de aller fleste ansatte som varsler, har varslet en rekke ganger internt før de går til «høyere varslingsnivå», til offentlige myndigheter og/eller til media. Det er ikke uvanlig at man har forsøkt å nå frem over flere år, som i denne saken.

— I normalsituasjonen har arbeidsgiver en legitim forventning om å få kunne ordne opp i kritikkverdige forhold internt. Når ansatte over tid har prøvd å si fra og varsle om forhold uten å oppleve å bli hørt, da bygger imidlertid vår lovgivning på at legitimiteten til å kunne gå videre til media styrkes, sier Eriksen.

— Man bør selvsagt ta hensyn til personvern når man kontakter media, men media og offentlighet er altså et selvstendig varslingsnivå som samspiller med øvrige aktører i denne type saker, som for eksempel fagforeninger, tillitsvalgte og arbeidstaker selv. Det synes ikke som om man i tilstrekkelig grad har tatt det inn over seg i denne rapporten, sier Eriksen.

Hun trekker også fram at det finnes mange eksempler på at det at medias inntreden i slike saker som faktisk har gitt varslerne den beskyttelsen de har trengt.

— Glemmer ståstedet til personene i konflikten

Eriksen trekker fram begrepet «konfliktatferd» som benyttes flittig i rapporten. Slik begrepet brukes i rapporten, er det å forstå som «negativ konfliktatferd», altså atferd som forverrer en konflikt.

— Også på dette punktet går det litt galt i rapporten. Undersøkerne tar ikke inn over seg at dette ikke er en vanlig arbeidskonflikt, men en stor og alvorlig sak som har eskalert over mange år og hvor det er fremmet kritiske ytringer nedenfra i organisasjonen. De tar ikke inn over seg betydningen av den involvertes ståsted og virkelighet, understreker Eriksen.

— Når du har tatt opp problematiske saker over lang tid og ikke opplever å bli tatt på alvor, er det naturlig at frustrasjonsnivået stiger. Det medfører typisk at man gjentar sine kritiske ytringer internt, altså at man ikke gir seg, og/eller går videre til myndigheter eller til media som her. Det blir da feil å putte den negative merkelappen konfliktatferd på en atferd som er høyst legitim i en varslingsprosess, sier hun og fortsetter:

— Disse sidene ved varslingsfenomenet er uttrykkelig understreket av varslingsutvalget som har fått støtte for dette gjennom den lovgivningsprosessen som nylig ble avsluttet i Stortinget. Den negative stemplingen av arbeidstakere som ofte befinner seg i sårbare og ofte helseskadelige situasjoner blir da å underkjenne personens opplevelser og ståsted. I tillegg er det etter min mening rettsstridig, sier Eriksen.

Uklarhet rundt gransking og faktaundersøkelser

I et tidligere intervju med Khrono fra februar 2019 har Eriksen utdypet dette litt mer.

— Grensedragningen mellom faktaundersøkelser og private granskinger er uklare, og av og til lurer jeg på om man velger en faktaundersøkelse for å forsøke å unndra seg Advokatforeningens retningslinjer om private granskinger. Vi trenger en faglig debatt om minstekrav til metodikk ved granskninger om psykososiale forhold, kompetansekrav og trolig også en utdannings- og sertifiseringsordning. Gransking av psykososiale forhold som gjengjeldelse, mobbing og trakassering trenger en annen kompetanse enn det advokater står for alene. Det kreves interdisiplinær kompetanse i et granskningsutvalg, sa Eriksen da.

Eriksen mente også at flere saker der det er benyttet faktaundersøkelser bør prøves for domstolene da undersøkelser med svak kvalitet innebærer en betydelig rettssikkerhetsrisiko. Hun legger nå til at en rekke alvorlige saker hvor det er gjennomført såkalte faktaundersøkelser, er på full fart til domstolene.

— Vi ser stadig flere saker hvor advokater må ta kamper om faktaundersøkelser. Jeg tror kvaliteten på slike faktaundersøkelser nå må prøves rettslig ved bruk av sakkyndige på granskningsmetodikk. Jeg hadde også sett at Advokatforeningen og Psykologforeningen engasjerte seg i dette stadig viktigere temaet, sa Eriksen.

Ida Munkeby: Vårt hovedfokus er å sikre at de ansatte ved instituttet får et forsvarlig arbeidsmiljø

Khrono har bedt om kommentarer fra NTNU på den kritikken som dukker opp i kjølvannet av at Khrono har valgt å publisere deler av rapporten fra faktaundersøkelsen på institutt for historiske studier på NTNU.

Vårt hovedfokus er å sikre at de ansatte ved instituttet får et forsvarlig arbeidsmiljø.
Ida Munkeby
Organisasjonsdirektør, NTNU

Vi har trukket fram kritikken i noen punkter:

  • At man har brukt såpass mye plass på media i rapporten, og at man har brukt så mye plass på et forsvar av metoden, faktaundersøkelser.
  • Det blir satt spørsmålstegn ved at staten og NTNU har betalt for et slikt forsvar for faktaundersøkelser, og at det synes rart at man bruker såpass mye plass på dette.
  • Vi tar også i mot kommentarer til kritikken fra Kristian Gundersen og Vidar Strømme på det som står rundt ytringsfrihet i rapporten.

Organisasjonsdirektør på NTNU, Ida Munkeby, svarer i en epost:

— NTNU utformet en bestilling/mandat til kartleggingsgruppen. Ut over dette har ikke universitetet blandet seg inn i gruppens arbeid. Kartleggingsgruppen har stått helt fritt med hensyn til å vektlegge problemstillinger og temaer den har vurdert som relevante for å belyse konfliktene og de belastningene personer i arbeidsmiljøet har vært utsatt for. Ledelsen på NTNU vil over sommeren avgjøre hvordan gruppas funn og anbefalinger skal følges opp. Vårt hovedfokus er å sikre at de ansatte ved instituttet får et forsvarlig arbeidsmiljø og rapporten gir oss fakta og forslag på bordet som vi vil bruke i dette arbeidet.

Fakta

Faktakartlegging Institutt for historiske studier, NTNU

Faktakartleggingsgruppen har bestått av professor i nevrologi ved NTNU, Lars Jacob Stovner, (leder), advokat og ekspert på faktaundersøkelser, Harald Pedersen og organisasjonspsykolog og daglig leder Ingrid Wibe fra Senter for ledelse. Sekretær har vært jurist Didrik Tårnesvik, NTNU

Etter en helhetsvurdering, og noe tvil, anses gruppen som en del av forvaltningsorganet NTNU, heter det i rapporten

Gruppen sees på, ifølge rapporten, som en intern gruppe ved NTNU og har ikke samme grad av uavhengighet fra oppdragsgiver som eksterne granskinger.

Kilde: Rapport fra kartlegging av arbeidsmiljø ved Institutt for historiske studier, NTNU

Ikke svar fra advokat Harald Pedersen

En av de eksterne medlemmene i NTNUs kartleggingsgruppe, advokat Harald Pedersen, er advokat i Arbeidsrettsadvokatene og jobber også for Arbeidsmiljøspesialistene. Sistnevnte omtaler seg som «et tverrfaglig kompetansesenter for konflikthåndtering og arbeidsmiljøutvikling».

Gjennom selskapet holder advokat Pedersen, professor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen og professor emeritus og psykolog Helge Hoel ved Manchester University, foredrag og kurs for ansatte i både privat og offentlig sektor, om konflikthåndtering og arbeidsmiljø.

Sammen har de utviklet «faktaundersøkelsen» som metode i Norge, og blant annet skrevet boken Faktaundersøkelse - metodikk i vanskelige arbeidsmiljøsaker (Gyldendal akademisk 2016). De har også utviklet en egen sertifiseringsordning og tildeler tittelen «sertifisert faktaundersøker» til de som gjennomfører kursene Arbeidsmiljøspesialistene AS holder.

Khrono har kontaktet Pedersen med samme spørsmål som vi har sendt til Ida Munkeby, men ikke lykkes å komme i kontakt med han.

På spørsmål fra Khrono bekrefter Ida Munkeby på sin side at det bare er hun som skal uttale seg om faktaundersøkelsen til media.

Les også:

(Red. anm: «Khrono har valgt å offentliggjøre deler av rapporten som omhandler juss, faktaundersøkelser og mediedekningen fordi vi mener NTNU-gruppas vurderinger rundt dette er prinsipielt viktige og bør ha offentlig interesse.»)

Fakta

Steinnes-saken, NTNU

Ifølge en faktarapport om arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier ved NTNU har det vært konflikter ved instituttet siden 2013, da man gikk fra valgt til ansatt ledelse ved instituttet.

Konflikten toppet seg i juni 2018 da 12 faglige ansatte reagerte på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, som hadde varslet ledelsen om arbeidsmiljøproblemene, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

Begrunnelsen for omplasseringen var blant annet personkonflikt med instituttleder.

De 12 som signerte brevet ba NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket, og var bekymret for illegitim maktbruk ved universitetet.

En gruppe på 14 ansatte sendte 9.juli 2018 , brev til NTNUs ledelse der de reagerte på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerte de på at saken ble kjent i media.

Ifølge siste rapport om konflikten skal det være 94 personer som er tilknyttet Institutt for historiske studier, men de to grupperingene med ansatte dominerer konfliktene.

5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.

Forskerforbundet i Bergen reagerte på omplasseringen og gikk ut og garanterte for 40.000 kroner i advokatstøtte til Steinnes.

26. september 2018 avslo hovedstyret i Forskerforbundet en søknad fra Kristian Steinnes om støtte til ekstern advokat.

1.oktober 2018 startet kolleger kronerulling for Steinnes og han har nå skaffet seg en egen advokat.

18. oktober 2018 trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg fra sin stilling med øyeblikkelig virkning. Bakgrunnen var at en epost han hadde sendt til sin coach og lederkonsulent i april 2018 lekket ut til ansatte og mediene. Her omtalte han flere ansatte, blant andre Steinnes, i negative ordelag.

I slutten av januar 2019 meldte Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.

Bruk av såkalte faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter er omstridt, og Khrono skrev flere saker om dette.

Rapporten fra faktaundersøkelsen ved NTNUs Institutt for historiske studier ble overrakt NTNUs ledelse 12.juni 2019.

13.juni 2019 offentliggjorde NTNU en oppsummering av faktarapporten der det blant annet kom fram at konflikten syntes fastlåst, at NTNU-ledelsen hadde gjort for lite og handlet for sent for å løse konflikten og at medienes dekning av saken, spesielt Khrono og Universitetsavisa, hadde tilspisset konflikten.

En settedekan ved fakultetet skal vurdere og komme med forslag til tiltak til eventuelle organisasjonsendringer ved instituttet.

Fungerende instituttleder, som slutter ved NTNU 1.august for å begynne i ny jobb ved OsloMet, Magne Arve Flaten, skal vurdere hvilke personalmessige konsekvenser som eventuelt skal iverksettes mot enkeltpersoner som følge av saken.

Svarfrist er satt til 1.september.

Ansatte som regnes som part i saken, har fått samme frist til å gi kontradiksjon til rapporten og det som omhandler dem selv. Denne delen av rapporten er ikke offentlig

21.juni 2019 offentliggjorde NTNU en del av rapporten fra faktagranskerne om mulige tiltak for å løse konflikten. Ett av forslagene er å legge ned hele instituttet.


2.juli 2019 fikk flere medier delvis innsyn i 222 sider av rapporten på nesten 500 sider. (se omtale i artikkel her). Der kommer det blant annet fram at granskerne mener at NTNUs ledelse har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke overholde sin undersøkelsesplikt.