Omstridt advokat og «fakta­gransker» hyret inn av NTNU i Steinnes-saken

Arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier ved NTNU er ikke blitt bedre, selv om NTNU-ledelsen i september i fjor tvangsflyttet tidligere tillitsvalgt i Forskerforbundet, Kristian Steinnes, til et annet institutt, og den andre parten i det som ble karakterisert som en personkonflikt, instituttleder Tor Einar Fagerland, sluttet på dagen vel en måned senere.

Begrunnelsen fra NTNU for omplasseringen av Steinnes var personkonflikt med nærmeste leder, og at konflikten mellom de to ga negative effekter på arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøet ved instituttet har vært dårlig over flere år, viser arbeidsmiljøundersøkelser som Khrono har fått innsyn i.

Faktakartlegging pågår nå

Nå har saken tatt en ny dreining. NTNU-ledelsen har satt ned en kartleggingsgruppe som skal gjennomføre en faktaundersøkelse av arbeidsmiljøet ved Steinnes' gamle institutt. Gruppen er ledet av NTNU-professor i nevrologi, Lars Jacob Stovner, organisasjonspsykolog Ingrid Wiber fra Senter for ledelse er medlem, samt Harald Pedersen fra Arbeidsrettsadvokatene. Sekretær er jurist Didrik Tårnesvisk ved HR- og HMS-avdelingen på NTNU. Han har også vært inne i Eikrem-saken på universitetet.

Metoden med faktaundersøkelser i arbeidsmiljøsaker er omdiskutert og har vært gjenstand for kritikk fra flere hold.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby bekrefter overfor Khrono at de har nedsatt en kartleggingsgruppe som skal foreta en såkalt faktaundersøkelse på Institutt for historiske studier. Intervjuer av ledelse og utvalgte ansatte ved instituttet pågår i disse dager.

I mandatet for kartleggingen, heter det blant annet:

«Med bakgrunn i en rekke bekymringsmeldinger fra ansatte ved IHS (Institutt for historiske studier. Red.mrk.) er det grunn til å anta at noen ansatte samlet sett utsettes for uforsvarlig arbeidsmiljø og at enkeltpersoner kan ha opplevd/opplever trakassering.»

Ifølge HR-sjef Arne Kr. Hestnes, blir ikke alle, men de fleste ved instituttet intervjuet, og etter det Khrono kjenner til, noen også flere ganger.

«Havarikommisjonen»

Ifølge Universitetsavisa (UA) går gruppen som har ansvaret for faktaundersøkelsen internt på instituttet under navnet «Havarikommisjonen». Dekan Anne Kristine Børresen, som så langt har håndtert Steinnes-saken, sier til UA at hun er glad for at NTNU nå har satt igang en faktundersøkelse om arbeidsmiljøet på instituttet. Hun er ifølge avisen selv en av de som skal inn til intervju under kartleggingen.

Historien om tvangsflyttingen av Steinnes ble først kjent i Khrono i juni 2018, da 12 vitenskapelig ansatte og kolleger av Steinnes sendte et bekymringsbrev til NTNU-ledelsen der de fryktet for illegitim maktbruk mot sin kollega og tidligere tillitsvalgt, Steinnes, som var foreslått omplassert. De 12 anklaget ledelsen for å gjøre om en sak om dårlig arbeidsmiljø til en personalsak.

FAKTA

Steinnes-saken NTNU

12 faglige ansatte ved Institutt for historiske studier på NTNU reagerer på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

• Saken ble først kjent i media via Khrono i juni 2018.

De 12 som har signert brevet ber NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket.

En gruppe på 14 ansatte sendte midt i sommerferien, 9.juli, brev til dekanen på fakultetet, Anne Kristine Børresen, med kopi NTNUs ledelse der de reagerer på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerte de på at saken er blitt kjent i media.

Det eneste alle synes å være enige om er at det er store arbeidsmiljøproblemer på instituttet, noe også den siste arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK 2017) viser.

Den 5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.

Forskerforbundet i Bergen gikk ut og garanterte for 40.000 kroner i advokatstøtte til Steinnes.

Denne støtten og innblandinge i saken medførte sterke reaksjoner fra forbundet i Trondheim.

Onsdag 26. september hadde hovedstyret i Forskerforbundet behandlet en søknad fra Kristian Steinnes om støtte til ekstern advokat.

Søknaden ble avslått, men Steinnes ble lovet støtte fra forbundets egne advokater. Vedtaket var enstemmig.

18. oktober 2018 trekker instituttleder Tor Einar Fagerland seg med øyeblikkelig virkning.

I slutten av januar 2019 meldte Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.

Faktaundersøkelsen pågår nå, og er planlagt ferdig i midten av april.

• Les også: Tidligere tillitsvalgt ved NTNU omplassert mot sin vilje

I oktober i fjor sluttet instituttleder Tor Einar Fagerland på dagen, etter at en epost han hadde skrevet om Steinnes ble lekket til mediene. En ny leder ved instituttet er konstituert.

NTNU har nå to store og kjente konfliktsaker gående samtidig, en ved Institutt for sosialt arbeid (Eikrem-saken) og en ved Institutt for historiske studier (Steinnes-saken).

Den siste blir nå altså gjenstand for «havarikommisjonens» faktaundersøkelse, en type undersøkelse flere har reagert på tidligere, og gjør det fortsatt.

Utviklet på midten av 2000-tallet

En av de eksterne medlemmene i NTNUs kartleggingsgruppe, advokat Harald Pedersen er advokat i Arbeidsrettsadvokatene og jobber også for Arbeidsmiljøspesialistene. Sistnevnte omtaler seg som «et tverrfaglig kompetansesenter for konflikthåndtering og arbeidsmiljøutvikling».

Gjennom selskapet holder advokat Pedersen, professor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen og professor emeritus og psykolog Helge Hoel ved Manchester University, foredrag og kurs for ansatte i både privat og offentlig sektor, om konflikthåndtering og arbeidsmiljø.

Sammen har de utviklet «faktaundersøkelsen» som metode i Norge, og blant annet skrevet boken Faktaundersøkelse - metodikk i vanskelige arbeidsmiljøsaker (Gyldendal akademisk 2016). De har også utviklet en egen sertifiseringsordning og tildeler tittelen «sertifisert faktaundersøker» til de som gjennomfører kursene Arbeidsmiljøspesialistene AS holder.

Khrono har den siste tiden fått flere henvendelser både internt fra NTNU og fra eksterne og tidligere tillitsvalgte som selv har vært utsatt for faktaundersøkelser, som reagerer på at landets største universitet også bruker faktaundersøkelse som metode generelt, og firmaet Arbeisrettsadvokatene spesielt.

Faktaundersøkelse vs granskning

Ifølge et innlegg Ståle Einarsen skrev i Agderposten i august i fjor, har faktaundersøkelser vært utbredt i England i mange år. På midten av 2000-tallet ba Arbeidstilsynet Einarsen, Hoel og Pedersen om å tilpasse metoden til norske forhold, som et resultat av «Jobbing uten mobbing», en satsing fra staten og partene i arbeidslivet.

I en eldre brosjyre fra Arbeidstilsynet heter det at faktaundersøkelsen skal bidra til å komme videre når påstand står mot påstand på arbeidsplasser, og metoden kan iverksettes når konflikter ikke lar seg løse og det foreligger skriftlige klager. Ifølge brosjyren skal faktaundersøkelsen gi arbeidsgiver et gjennomtenkt grunnlag for å fatte beslutninger i personalsaken den gjelder.

Videre skilles det mellom granskinger og faktaundersøkelser: «Erfaringene viser at granskinger i flere tilfeller har medført store belastninger for de ansatte, og gjennomføringsformen har skapt uro og utrygghet i organisasjonen», heter det om granskinger, i motsetning til faktaundersøkelser som skal ivareta den enkeltes rettigheter gjennom integritet og verdighet.

Erfaringene Khrono har fått høre om i arbeidet med denne saken, vitner om at den kritiske beskrivelsen av granskinger i flere tilfeller også kan benyttes om faktaundersøkelser.

— NTNU bør terminere oppdraget til Pedersen

BI-professor Petter Gottschalk er blant dem som er kritiske til faktaundersøkelser. Han har gått gjennom flere titalls faktaundersøkelser de siste årene. Gottschalk karakteriserer faktaundersøkelser slik i Klassekampen i desember 2018:

«En faktaundersøkelse er et hjemmesnekret opplegg fra noen konsulenter. Metoden er ikke vitenskapelig forankret. Den undervises verken på universiteter eller høyskoler. Faktaundersøkelser brukes i praksis til å ramme varslere, tillitsvalgte og andre som ledelsen vil bli kvitt».

Til Khrono sier han i en epost om advokaten som er leid inn som medlem i NTNUs kartleggingsgruppe:

— Harald Pedersen benytter seg av sannsynlighetsovervekt når han dømmer folk i sine faktaundersøkelser. Det betyr at 51 prosent er tilstrekkelig for å gi svarteper til utvalgte NTNU-medarbeidere. Pedersen gir aldri svarteper til sine oppdragsgivere, som betaler regningene for faktaundersøkelsene hans.

Gottschalk mener at faktaundersøkelser har rammet tillitsvalgte og varslere i en rekke virksomheter, blant annet på sykehus, i kommuner og i politiet.

— Jeg vil anbefale NTNU å terminere oppdraget til Pedersen og i stedet trekke på interne ressurspersoner i det norske universitetsmiljøet. Akademiske miljøer har lang erfaring med å hjelpe hverandre, alt fra fagfellevurderinger og bedømmelseskomiteer, til Nokut-evalueringer og sertifiseringer, sier BI-professoren.

Faktundersøkelser bør prøves for retten

Advokat Birthe Eriksen har representert en rekke varslere og andre ansatte som har ment seg utsatt for trakassering og som har vært involvert i konflikter. Hun har vært inne i flere varslersaker i Politiet, blant annet i Monika-saken.

Eriksen er også svært kritisk til faktaundersøkelser.

— Jeg kommer ofte inn i krevende saker der det foreligger rapporter etter faktaundersøkelser. Metoden faktaundersøkelser, som skal undersøke påstand mot påstand, ser ut til å bli brukt i saker der det foreligger massivt med dokumentasjon i form av brev, e-poster og annet. Da brukes undersøkelsene i saker der det ikke burde vært benyttet faktaundersøkelsene. I tillegg konkluderes det ofte med hensyn til ansvar i slike saker, noe som ikke er en granskningsoppgave, sier Eriksen.

— Vi ser for eksempel at faktaundersøkelser brukes i varslingssaker hvor det er påstått gjengjeldelse mot varsleren. Jeg har sett mange eksempler hvor de som undersøker mangler kunnskap om hva som er det rettslige bevistemaet i slike saker. Det typiske er da at faktum skjæres til slik at bakenforliggende årsaker knyttet til selve varselet ikke blir undersøkt. De fanger ikke opp hva saken egentlig handler om og ender ofte med å rette undersøkelsen mot varsleren istedenfor mot de forholdene varselet gjelder. Hvordan kontradiksjon og personvern ivaretas varierer også veldig.

Bør vurdere å fjerne undersøkelsesmetoden

Eriksen mener man bør vurdere å fjerne faktaundersøkelse som metode.

— Grensedragningen mellom faktaundersøkelser og private granskinger er uklare, og av og til lurer jeg på om man velger en faktaundersøkelse for å forsøke å unndra seg Advokatforeningens retningslinjer om private granskinger. Vi trenger en faglig debatt om minstekrav til metodikk ved granskninger om psykososiale forhold, kompetansekrav og trolig også en utdannings- og sertifiseringsordning. Gransking av psykososiale forhold som gjengjeldelse, mobbing og trakassering trenger en annen kompetanse enn det advokater står for alene. Det kreves interdisiplinær kompetanse i et granskningsutvalg.

Eriksen mener at flere saker der det er benyttet faktaundersøkelser bør prøves for domstolene da undersøkelser med svak kvalitet innebærer en betydelig rettssikkerhetsrisiko.

— Vi ser stadig flere saker hvor advokater må ta kamper om faktaundersøkelser. Jeg tror kvaliteten på slike faktaundersøkelser nå må prøves rettslig ved bruk av sakkyndige på granskningsmetodikk. Jeg hadde også sett at Advokatforeningen og Psykologforeningen engasjerte seg i dette stadig viktigere temaet, avslutter Eriksen.

Oppfordrer universitetene til å være bevisste metoden

Harald Pedersen er advokat med bakgrunn fra Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet lister i dag opp faktaundersøkelser som en av flere metoder som kan benyttes ved konflikter på arbeidsplasser, men vil ikke anbefale den spesifikt, forteller avdelingsdirektør Monica Seem.

— Vi har sagt at vi ikke anbefaler faktaundersøkelser foran andre metoder. Det er en aktuell metode i saker der påstand står mot påstand, for eksempel saker der det er snakk om trakassering og lignende. Vi har hatt den holdningen hele tiden. I 2012 hadde vi et prosjekt der vi evaluerte faktaundersøkelser for å se om metoden var så god at vi skulle anbefale den. Konklusjonen er at vi ikke har grunnlag for å anbefale den foran andre. Men prinsippene for den, retten til kontradiksjon, retten til personvern, konfidensialitet og skriftlighet, er viktige. Også uavhengig av hvilken metode man benytter, sier Seem.

— Bør arbeidsgivere være bevisst hvilken metode de velger når de skal løse opp i arbeidskonflikter?

— Absolutt. Faktaundersøkelser egner seg ikke i alle typer saker og metoden er kompleks. Man må være oppmerksomme på at det også finnes andre metoder. Har man ikke kompetanse til å velge metode, må man søke råd om det hos andre. Det er viktig at man vet hva en faktaundersøkelse er og hva som vil skje når man velger det som metode. Og man må også tenke på hva man skal gjøre den dagen rapporten ligger der, for da må man foreta seg noe, sier avdelingslederen.

— Bedrifter og det offentlige kan sende sine ansatte på kurs hos for eksempel Arbeidsmiljøspesialistene AS og de kan bli «sertifiserte faktaundersøkere». Er dette noe Arbeidstilsynet kan gå gode for kvaliteten på?

— Vi har ikke noe med denne sertifiseringen å gjøre. Dette er noe Arbeidsmiljøspesialistene selger i sitt firma. Vi har ingen bindinger eller samarbeid med dem og den opplæringen og sertifiseringen de tilbyr, er noe som må stå for deres regning. Men vi håper at de og andre som gjennomfører kurs om slike metoder, gjennomfører kurs som har et korrekt og nyttig innhold.

Seem sier faktaundersøkelsen kan bidra til å løse saker, men at dens troverdighet er avhengig av at de som intervjues og uttaler seg føler seg riktig gjengitt.

— Hvis faktaundersøkelse gjennomføres på en riktig måte, skal den forsøke å belyse og dokumentere hva som er gjort i en sak. Men da er det viktig at undersøkelsen er objektiv og at alle har fått muligheten til å uttale seg og føler seg gjengitt riktig.

Har blitt klaget inn for Advokatforeningens disiplinærutvalg

Kilder forteller til Khrono om flere faktaundersøkelser de mener har gått i gal retning, og der advokat Harald Pedersen har vært utreder.

Pedersen er klaget inn for Advokatforeningens disiplinærutvalg to ganger, og Khrono har fått innsyn i protokollene fra utvalget og Disiplinærnemnden.

I 2016/17 mente klageren at Pedersen ikke hadde opptrådt nøytralt og dermed brutt Advokatforeningens regler for granskinger. Bakgrunnen var at advokaten først gjennomførte en faktaundersøkelse for arbeidsgiver, som førte til at verneombudet mistet jobben. Når ombudet så gikk til sak mot arbeidsgiveren sin, ble arbeidsgiver representert blant annet ved advokat Pedersen.

Klagen ble formelt avvist i både i Disiplinærutvalget og i ankeinstansen, Disiplinærnemnden, fordi den var fremmet etter klagefristen.

Også i 2018 ble Pedersen klaget inn for brudd på god advokatskikk fordi han hadde bistått en arbeidsgiver, Voss kommune, i flere saker på samme arbeidsplass, både i rollen som faktaundersøker, advokat og som rådgiver for kommunen. Klager var advokat Vegard Veggeland i arbeidstakerorganisasjonen Delta.

Klaget på rolleblanding og brudd på retningslinjer

Veggeland klaget inn Pedersen fordi han mente Pedersen først hadde vært rådgiver for en faktaundersøkelse utført av kommunen, før han gikk inn som advokat for arbeidsgiver i kommunen når arbeidsrettslige anbefalinger ble gjort og en ansatt ble omplassert etter undersøkelsen. Han mente videre at Pedersen i etterkant av dette hadde gjennomført en ny faktaundesøkelse, som følge av varsler som kom i forbindelse med oppfølging av den første faktaundersøkelsen.

Veggeland mente det var en rolleblanding som gjorde at undersøkelsene ikke var uavhengige, og han mente faktaundersøkelsene måtte regnes som private granskingsoppdrag og være omfattet av Advokatforeningens retningslinjer for private granskingsoppdrag. Disse var brutt, heter det i klagen.

I denne saken uttalte Pedersen selv at han ikke hadde noen fast tilknytning til arbeidsgiver og at de to faktaundersøkelsene ikke hadde direkte sammenheng.

Disiplinærutvalget støttet dette. Utvalgets konklusjon var at de hadde forståelse for at det kan stilles spørsmålstegn ved om Pedersen allerede hadde gjort seg opp en mening om arbeidsmiljøet på arbeidsplassen før han foretok faktaundersøkelsen nr 2, men avviste at han ikke hadde opptrådt uavhengig og nøytralt. Disiplinærutvalget frikjente dermed Pedersen og Veggeland fikk ikke medhold i klagen sin.

Til Khrono sier Delta-advokat Veggeland at han står for klagen han leverte. Om hans inntrykk av Harald Pedersens måte å gjennomføre faktaundersøkelser på, sier han følgende:

— Ut fra det jeg har sett, opplever jeg at han opptrer formålsrettet i det han kaller faktaundersøkelser. Med det mener jeg at han innretter spørsmål, logikk og argumentasjon, slik at det bygger opp under og leder til en ferdig konklusjon, sier Veggeland.

Vil granske granskerne

Debatten om faktaundersøkelser blusset opp mediene før jul i fjor, da NRK fortalte historien om varsleren og hovedverneombudet Runar Kjørsvik som i 2014 varslet om et uforsvalig arbeidsmiljø og høye forekomster av det farlige stoffet benzen på anlegget Nyhamna i Rogaland. Varslingen og faktaundersøkelsen fikk store konsekvenser og personlig omkostninger for Kjørsvik.

Hvem var det som gjennomførte faktaundersøkelsen? Harald Pedersen.

Ap-nestleder Hadia Tadjik mente blant annet som følge av saken at granskerne måtte granskes.

— Arbeidsministeren bør ta initiativ til å gå gjennom hvordan faktaundersøkelser blir brukt og hvilke konsekvenser de får. På denne måten kan vi vurdere om vi skal sette noen politiske grenser for dette, sa hun til NRK.

Ap-nestlederen påpekte at metoder som faktaundersøkelser er fremmed i norsk arbeidskultur. Hun mente bruken av eksterne granskere i konfliktsaker er et tegn på at arbeidslivet beveger seg i amerikansk retning.

Harald Pedersen: — Vanskelig å imøtegå påstandene på en konstruktiv måte

Khrono har bedt Harald Pedersen om et intervju og sendt over påstander som kommer fram i denne saken, samt spørsmål på e-post. Vi har blant annet spurt Pedersen om oppdragsgiverne slipper billig unna i hans faktaundersøkelser og om han gjør seg opp meninger før han gjennomfører intervjuer. Vi har også spurt om han er trygg på at faktaundersøkelsene han utfører er egnet til å løse opp i arbeidskonflikter og ivareta de som deltar i intervjuene dine, samt om han har en framtoning som kan oppleves som vanskelig og nedbrytende for de som forklarer seg.

Pedersen svarer på e-post:

«Det er riktig som du antyder at hensikten med en faktaundersøkelse er å undersøke hvorvidt fremsatte påstander knyttet til opplevde arbeidsmiljøproblemer kan dokumenteres. Jeg kjenner meg forøvrig ikke igjen i de påstandene som fremsettes i din e-post, og må på generelt grunnlag si at det er vanskelig å imøtegå slike påstander på en konstruktiv måte. Jeg opplyser i den forbindelse også at jeg som advokat er underlagt taushetsplikt og følgelig ikke kan uttale meg om konkrete saker».

«Faktaundersøkelsen er arbeidsgivers metode»

Khrono har også spurt professor ved Universitetet i Bergen, Ståle Einarsen, om et intervju om kritikken mot faktaundersøkelser, men Einarsen hadde ikke tid til å gjøre et intervju før Khrono publiserte denne saken.

Professoren og mobbeforskeren er den som har fornorsket den britiske undersøkelsesmetoden og har jobbet tett sammen med Harald Pedersen.

Einarsen uttalte seg om kritikken mot undersøkelsesmetoden i NRK i desember 2018. Da understreket han at det ikke er metoden i seg selv det er noe i veien med. Einarsen påpekte at det i retningslinjene for faktaundersøkelser er flere punkter som skal sikre at ting går rettssikkert og etisk forsvarlig for seg. Deriblant habilitet og kontradiksjon.

Overfor NRK var Einarsen ikke enig i kritikken mot at personen som utfører faktaundersøkelsen samtidig vurderer og konkluderer i saken.

— Nei, for i utgangspunktet er faktaundersøkelsen arbeidsgivers metode, og det arbeidsgiver får er en dokumentasjon på saken og et råd på vurdering i forhold til arbeidsmiljøloven. Deretter skal arbeidsgiver selv ta stilling til saken, og i perioden mellom at rapporten overleveres arbeidsgiver og de kommer med en konklusjon, skal partene få mulighet til siste kontradiksjon. Deretter skal arbeidsgiver ta den endelige stilling og å vurdere relevante tiltak.

— Flere hevder at faktaundersøkelser ofte verken er objektiv eller uhildet, og at det ofte er bindinger mellom faktaundersøkerne og bedriften som har bestilt undersøkelsen?

— I våre retningslinjer for faktaundersøkelser skal du ikke bare sørge for at du selv er habil, men også sørge for at dem som gir deg oppdraget er habile. Du skal altså sjekke om personen som gir deg oppdraget, har vært innblandet i saken du skal undersøke, sa Einarsen til NRK i desember.

NTNU har benyttet faktaundersøkelser flere ganger

Organisasjonsdirektør på NTNU, Ida Munkeby, viser til at det ikke er første gangen NTNU bruker faktaundersøkelse i konfliktsaker ved universitetet.

— Det har vært benyttet hos oss flere ganger, sier hun.

— Hvordan kom dere på å leie inn Harald Pedersen første gang?

— Pedersen er en kjent aktør innenfor varsling, blant annet på grunn av sitt samarbeid med miljøet omkring Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen. Han har utviklet god metodikk og er en av de fremste i landet på faktakartlegging, sier Munkeby.

Hun sier videre at hun er kjent med at det har vært debatt rundt metodene som brukes i faktaundersøkelser.

— Men jeg er ikke kjent med at det er kommet klager på Arbeidsrettsadvokatene og Harald Pedersen, sier hun og legger til i en epost:

— Det må også sies at faktakartleggingsmetodikken er velprøvd, utviklet gjennom flere år (Einarsen-miljøet ved UiB), og fremstår som det eneste reelle alternativet for en objektiv kartlegging av et arbeidsmiljø som grunnlag for vurdering av konfliktløsning og videre arbeidsmiljøutvikling.

— Skyldes igangsetting av faktaundersøkelsen på Institutt på historiske studier Steinnes-saken?

— Dette er en meget krevende og sammensatt sak. Vi synes derfor det nå er viktig og bra å få inn eksterne og objektive ressurser til en vurdering og grundig analyse av situasjonen på instituttet, sier hun.

Ikke konkludert på forhånd

— Betyr det at tvangsflyttede Kristian Steinnes eventuelt kan bli tilbakeført til instituttet som en følge av faktaundersøkelsen, eller er det som kritikerne sier at slike underskøkelser gjerne gjennomføres for å kvitte seg med brysomme tillitsvalgte og varslere?

— Jeg vil absolutt ikke spekulere i hva som kan bli utfallet av undersøkelsen. Etter undersøkelsen der et utvalg medarbeidere blir intervjuet og der kontradiksjonsprinsippet blir gjennomført, vil kartleggingsgruppa komme med råd til ledelsen om hvilke tiltak som kan og bør gjennomføres. Vi har ikke konkludert noe på forhånd, sier Munkeby.

Ikke ut på anbud

Khrono har ikke fått svar på hvor mye penger NTNU bruker på eksterne i faktaundersøkelsen som nå pågår.

— NTNU er i ferd med å utlyse rammeavtaler innen faktaundersøkelse, men NTNU har ennå ingen rammeavtaler. Slike rammeavtaler vil gjelde når man setter ut hele oppdraget eksternt, men det er ikke tilfellet i denne saken. I denne saken har vi leid inn to eksterne deltakere i kartleggingsgruppa til en undersøkelse som ledes internt, det vil si at oppdraget ikke er satt ut eksternt, skriver HR-sjef på NTNU, Arne Kr. Hestnes, i en epost.

Han viser til at det organisatoriske arbeidet utføres av jurist fra HR- og HMS-avdelingen, og at kartleggingsgruppa ledes av professor Lars Jacob Stovner fra Fakultet for medisin og helsevitenskap.

— I tillegg til advokat Pedersen er også Ingrid Wibe fra Senter for ledelse, innleid som medlem i gruppa, skriver han.

Ifølge anbudsportalen Doffin er fristen for å gi tilbud på faktaundersøkelser til NTNU 27. februar i år, med en ramme på to år, med mulig forlengelse i to år. En tidligere utlysning fra desember i fjor ble avlyst på grunn av teknisk feil med svarfrister. I samme portal har også NTNU ute en kunngjøring om at de ønsker tilbud på en femårig rammeavtale på ledelses- og organisasjonsutvikling.

Steinnes er bekymret

I Trondheim sitter den omplasserte professoren og tidligere lederen for Forskerforbundet ved NTNU, Kristian Steinnes, og går gjennom det andre intervjuet han har vært på med Harald Pedersen i forbindelse med faktaundersøkelsen som nå pågår ved instituttet han er omplassert fra.

— Hvordan var de to intervjuene i forbindelse med faktaundersøkelsen?

— Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Steinnes.

— Hva tenker du om faktaundersøkelsen som nå pågår?

— Jeg er bekymret. Jeg og mine kolleger har jo lest det som har stått i mediene om faktaundersøkelser og vi gjorde ledelsen oppmerksom på dette før prosessen startet. Jeg har også hatt henvendelser fra andre som har vært gjennom slike undersøkelser, og det har heller ikke beroliget meg, sier Kristian Steinnes.

Ifølge HR-direktør Arne Kr. Hestnes ved NTNU er planen at faktaundersøkelsen ved Institutt for historiske studier skal være ferdig ultimo mars/primo april.

• Les også: Samlesidene om Steinnessaken her