Kristian Steinnes har vært omplassert mot sin vilje siden september i fjor, som følge av arbeidsmiljøproblemene ved NTNU. Han opplever at kartleggingsgruppen har gjort en svært grundig jobb. Han er samtidig veldig spent på hvordan hans sak er omtalt i rapporten. Foto: Runhild Heggem
Kristian Steinnes har vært omplassert mot sin vilje siden september i fjor, som følge av arbeidsmiljøproblemene ved NTNU. Han opplever at kartleggingsgruppen har gjort en svært grundig jobb. Han er samtidig veldig spent på hvordan hans sak er omtalt i rapporten. Foto: Runhild Heggem

Faktarapport i Steinnes-saken: Knallhard kritikk av NTNUs ledelse på flere nivåer

NTNU. Ledelsen på flere nivåer får knallhard kritikk ved NTNU i en 500 siders faktaundersøkelse om Steinnes-saken. Ledelsen vil ikke kommentere hva som vil skje med tvangsflyttet professor Steinnes.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag 12.juni leverte faktakartleggingsgruppen på NTNU, i det som har blitt kalt Steinnes-saken, en rapport på nærmere 500 sider til sin oppdragsgiver, organisasjonsdirektør Ida Munkeby.

Fakta

Steinnes-saken NTNU

12 faglige ansatte ved Institutt for historiske studier på NTNU reagerer på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

De 12 som har signert brevet ber NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket.

En gruppe på 14 ansatte sendte midt i sommerferien, 9.juli, brev til dekanen på fakultetet, Anne Kristine Børresen, med kopi NTNUs ledelse der de reagerer på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerte de på at saken er blitt kjent i media.

Det eneste alle synes å være enige om er at det er store arbeidsmiljøproblemer på instituttet, noe også den siste arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK 2017) viser.

Den 5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.

Forskerforbundet i Bergen gikk ut og garanterte for 40.000 kroner i advokatstøtte til Steinnes.

Denne støtten og innblandinge i saken medførte sterke reaksjoner fra forbundet i Trondheim.

Onsdag 26. september hadde hovedstyret i Forskerforbundet behandlet en søknad fra Kristian Steinnes om støtte til ekstern advokat.

Søknaden ble avslått, men Steinnes ble lovet støtte fra forbundets egne advokater. Vedtaket var enstemmig.

18. oktober 2018 trekker instituttleder Tor Einar Fagerland seg med øyeblikkelig virkning.

I slutten av januar 2019 meldte dekan Anne Kristine Børresen via Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.

Khrono omtalte at den omstridte faktagranskeren Harald Pedersen skulle delta i faktaundersøkelsen.

Rapporten fra faktaundersøkelsen skulle vært klar til påske, men ble presentert for de ansatte torsdag 13. juni 2019.

Det er ikke ventet at forslag til tiltak blir presentert før etter sommeren.

«Arbeidskonflikten ved Institutt for historiske studier synes å være helt fastlåst. Konfliktnivået er så høyt at det innebærer et klart brudd på arbeidsmiljøloven. Slik blir situasjonen oppsummert av en faktakartleggingsgruppe som har gått gjennom forholdene ved instituttet», heter det i en melding publisert på ansatte-sidene til NTNU i dag.

Et av tiltakene i den fastlåste konflikten og for å løse arbeidsmiljøproblemene var at tidligere leder ved Forskerforbundet på NTNU, professor Kristian Steinnes,for ni måneder siden og mot sin vilje ble omplassert til et annet institutt. Bakgrunnen skulle blant annet være personkonflikt med daværende instituttleder.

...konflikten kan forstås «ut fra både saklige, prinsipielle og faglige motsetninger, fra historiske, kulturelle og organisatoriske forhold, fra lederes og ansattes kritikkverdige handlinger innenfor en konfliktdynamikk og under medias søkelys, og som et resultat av overordnede nivåers mangelfulle håndtering.»
Fra konklusjonen i faktaundersøkelsen av Steinnes-saken på Institutt for historiske studier, NTNU

Hovedfunnene til gruppa bak faktaundersøkelsen ble presentert på to allmøter ved instituttet torsdag 13. juni.

Gruppa, med NTNU-professor Lars Jakob Stovner som leder og advokat og faktagransker Harald Pedersen, samt organisasjonspsykolog Ingrid Wibe som eksterne medlemmer, skal stå samlet bak konklusjonene.

Gruppa har brukt et halvt år på å intervjue 42 ansatte og skal ha gått gjennom i alt 2.700 sider med dokumentasjon.

Steinnes ber om innsyn

Kristian Steinnes var tilstede på presentasjonen torsdag uten at saken hans ble nevnt.

— Hva tenker du om det som ble sagt?

— Jeg tenker det er bra at kartleggingsgruppen har gjort en grundig jobb, og at ledelsen på NTNU vil tenke seg godt om før de kommer med forslag til tiltak. Jeg ønsker en så grundig behandling av denne saken som mulig, sier Steinnes i en første kommentar om rapporten til Khrono, men han fortsetter:

— Jeg tenker også at det som ble sagt i dag var veldig generelt, men jeg merket meg at det kom ganske tydelig kritikk av ledelsen og dens håndtering av saken. Jeg er selvsagt nysgjerrig på hva de har skrevet om flyttingen av meg, men det fikk jeg ingen signaler om i dag.

— Hva tror du skjer framover? Hva vil du gjøre?

Kristian Steinnes - NTNU. Foto: Runhild Heggem
Kristian Steinnes - NTNU. Foto: Runhild Heggem

— Jeg vet ikke hva som vil skje framover, men ut fra presentasjonen anser jeg det ikke usannsynlig at det kommer forslag om organisatoriske endringer - implisitt en vurdering av min situasjon, sier han.

Steinnes opplyser også at han vil søke om innsyn om alt som angår ham selv i rapporten, slik at han kan danne seg et bilde av hvordan faktagruppen vurderer hans rolle og flyttingen av ham.

— Jeg håper det ikke tar lang tid, sier han.

Steinnessaken ble første gang kjent via Khrono etter at 12 kolleger av professoren sendte brev til ledelsen ved fakultetet om at de var bekymret for «illegitim maktbruk» mot den tidligere fagforeningslederen, som følge av tvangsflytting. De mente at arbeidsmiljøproblemer ved instituttet ble omdefinert til en personalsak.

Knallhard kritikk av ledelsen

I rapporten som ble lagt fram torsdag blir NTNU-ledelsen på flere nivå kritisert for uryddig og mangelfull håndtering av saken. Mange av tiltakene som de satte i gang for å dempe konflikten var for svake og kom for sent.

Rapporten er ikke offentliggjort. Ifølge en melding på NTNUs intersider skal den tegne et bilde av et arbeidsmiljø på høyeste konfliktnivå, der to grupperinger av ansatte står steilt mot hverandre og har gjort det i flere år, og i særlig grad etter 2015.

Kartleggingsgruppen skriver i sin konklusjon at konflikten kan forstås «ut fra både saklige, prinsipielle og faglige motsetninger, fra historiske, kulturelle og organisatoriske forhold, fra lederes og ansattes kritikkverdige handlinger innenfor en konfliktdynamikk og under medias søkelys, og som et resultat av overordnede nivåers mangelfulle håndtering.»

Trekker fram Universitetsavisa og Khrono som aktører

Dårlig kommunikasjon på instituttet, ryktespredning og media som medvirkende aktør, får også skylda for å ha forsterket polariseringen, ifølge faktagranskerne.

Kartleggingsgruppen hevder at media, spesielt Universitetsavisa og Khrono, har opptrådt som en aktør i saken med en dekning som i stor grad har økt den psykososiale belastningen på en del ansatte.

Tiltak først etter sommerferien

Rapporten som nå er lagt fram inneholder så langt vi har fått informasjon om, ingen forslag til tiltak for å løse opp de store utfordringene på det aktuelle instituttet. I slutten av neste uke vil kartleggingsgruppen etter planen legge fram et notat der de gir en vurdering av om det er organisatoriske tiltak som NTNU kan sette i verk for å løse konflikten.

Dekan Geir Øien ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) er blitt satt på som saks-dekan i denne saken. Det blir han som får ansvar for å behandle disse forslagene og eventuelt andre oppfølgingstiltak etter funnene til kartleggingsgruppen, etter at han gikk inn som settedekan i saken og Anne Kristine Børresen trådte til side i april i år.

Hans innstilling til organisasjonsdirektøren og rektor om hva som bør skje for å løse arbeidsmiljøproblemene ved Institutt for historiske studier, kommer trolig først etter sommerferien.

Munkeby: Så ikke den fulle bredden av konflikten

Gruppa trekker fram at for mange ansatte har striden gått på helsa løs. De siste to – tre årene har mange i perioder vært sykmeldte og de har fortalt om symptomer som frykt for å gå på jobb, søvnløshet, hjertebank, hodepine, høyt blodtrykk, angst og depresjon. I rapporten beskrives flere episoder kolleger imellom som karakteriseres som utilbørlige og trakasserende, heter det i nyhetsmeldingen publisert for de ansatte på NTNU.

Ida Munkeby er organisasjonsdirektør på NTNU, og også den som står som bestiller av rapporten. Hun fikk rapporten overlevert onsdag 12. juni, og har ikke fått satt seg grundig inn i alle detaljer i rapporten enda.

— Det framkommer tydelig kritikk av ledelsen på NTNU på flere nivåer i rapporten. Hva tenker du om det?

Ida Munkeby, organisasjonsdirektør, NTNU.
Ida Munkeby, organisasjonsdirektør, NTNU.

— Noe av det som rapporten beskriver er at tiltakene vi kom med var for svake, og de kom for seint. Vi må bare erkjenne at denne saken innebar et konfliktnivå vi ikke så den fulle bredden av, det ser vi nå, sier Munkeby.

Samtidig understreker hun at det viktige for NTNU-ledelsen nå er å klare å komme med tiltak som vil gjenopprette et godt og forsvarlig arbeidsmiljø for alle berørte ansatte.

Vil ikke kommentere flytting av Steinnes

— Det er lett å være etterpåklok. Vårt hovedfokus nå er å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø. Så blir det viktig i etterkant å se på hvilke lærdommer vi kan trekke av de vurderingene vi har gjort underveis, sier Munkeby,

— Det er sterk kost å lese beskrivelsene av det som har skjedd på instituttet. Ingen arbeidstakere skal tåle en arbeidshverdag hvor de kjenner frykt og blir syke, legger Munkeby til.

Hun gir honnør til kartleggingsgruppen for å ha gjort et svært grundig arbeid med å forsøke å komme til bunns i konfliktene på instituttet. Selv skal hun bruke de nærmeste dagene til å studere detaljene i den omfangsrike rapporten.

— I denne saken er det en person som er tvangsflyttet og en instituttleder som har gått av. Hva kan du sin til Steinnes om hans sak i lys av denne rapporten?

Noen av det som rapporten beskriver er at tiltakene vi kom med var for svake, og de kom for seint. Vi må bare erkjenne at denne saken innebar et konfliktnivå vi ikke så den fulle bredden av.
Ida Munkeby
Organisasjonsdirektør, NTNU

— Jeg har ingen kommentarer når det gjelder enkeltpersoner, svarer Munkeby.

Trekker fram Europastudier som sentralt konfliktområde

I meldingen som er publisert på de interne sidene til NTNU heter det at sentrale personer på begge sider av konflikten har hatt tilknytning til studieprogrammet for Europastudier. Den omplasserte professor Kristian Steinnes er tilknyttet nettopp Europastudier.

De trekker fram at her har det vært stor uenighet både om ledelse og faglig profil. Europastudier er i dag et av seks studieprogram ved instituttet.

Man beskriver at etter 2015 har konflikten gradvis eskalert og at den toppet seg høsten 2018 med gruppevis skriving av brev som ble offentliggjort og flere interne episoder som vakte sterke reaksjoner.

Ifølge den interne meldingen til NTNU-ansatte beskriver kartleggingsgruppen detaljert 15 konfliktlinjer på instituttet, hvor de fleste henger sammen på en eller annen måte.

En gruppering har hele veien vært sterkt kritisk til ledelsen, mens en annen gruppering har støttet ledelsen og har ment at hovedproblemet er at motparten fremmer sine synspunkter gjennom en problematisk atferd.

Tvangsflytting

Det var i begynnelsen av april det ble kjent at dekan Anne Kristine Børresen, som er øverste leder for fakultetet som huser Institutt for historiske studier ved NTNU, ville tre til side i håndteringen av faktarapporten om arbeidsmiljøproblemer ved instituttet.

Det ble samtidig klart at dekan Geir Egil Dahle Øien, ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk, skulle håndtere oppfølging av rapporten.

Dette skjedde vel fem måneder etter at instituttleder ved Institutt for historiske studier, Tor Einar Fagerland, gikk på dagen, og snart ti måneder etter at en gruppe på 12 vitenskapelig ansatte ved instituttet i fjor sommer i et brev til til NTNU-ledelsen ba om at Børresen burde erstattes med en settedekan i håndteringen av arbeidsmiljøkonfliktene og i omplasseringen av tidligere tillitsvalgt og leder i Forskerforbundet NTNU, Kristian Steinnes.

Bakgrunnen var manglende tillit til dekan Børresens håndtering av de store arbeidsmiljøkonfliktene og tvangsflyttingen av Kristian Steinnes fra instituttet.

Tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU, historieprofessor Kristian Steinnes, fikk i fjor sommer melding fra institutt- og fakultetsledelsen om at han skulle omplasseres til et annet institutt ved NTNU, som følge av angivelige personkonflikter med instituttleder Fagerland.

De 12 ansatte ved instituttet mente at NTNU-ledelsen som følge av tvangsflyttingen utsatte Steinnes for «illegitim maktbruk».

Dekan Børresen, som selv er historieprofessor, har tidligere vært ansatt ved instituttet og har vært en nær venn av tidligere instituttleder Fagerland og hans kone, som også er ansatt ved det samme instituttet.

Kolleger startet kronerulling for kollega Kristian Steinnes slik at han kunne skaffe seg advokat etter at Forskerforbundet ikke ville støtte han i saken.

Fagforeningnskollegaer i Bergen støttet også Steinnes med penger, og andre igjen mener at NTNU-ledelsen skylder professoren en unnskyldning.

Khrono har for flere dager siden bedt om innsyn i faktarapporten ved Institutt for historiske studier, men ingen ved NTNU har så langt svart på forespørselen.