— Så langt er rapporten på 500 sider hemmeligholdt. Men så velger man likevel å plukke ut noen elementer som offentliggjøres, blant annet at man er kritisk til medienes rolle her. Dette er en nordkoreansk sjangerforståelse, og rent ut pinlig, sier NTNU-professor Bjørn Holmedal. Foto: NTNU
— Så langt er rapporten på 500 sider hemmeligholdt. Men så velger man likevel å plukke ut noen elementer som offentliggjøres, blant annet at man er kritisk til medienes rolle her. Dette er en nordkoreansk sjangerforståelse, og rent ut pinlig, sier NTNU-professor Bjørn Holmedal. Foto: NTNU

«Nordkoreansk sjangerforståelse, og rent ut pinlig»: Sterke reaksjoner på NTNUs håndtering av faktarapport om arbeidsmiljøkonflikt

Steinnes-saken. Både tidligere og nåværende tillitsvalgte i Forskerforbundet reagerer sterkt på NTNU-ledelsens presentasjon, og utvalgte lekkasjer, av rapporten fra faktaundersøkelsen i arbeidsmiljøkonflikten på Institutt for historiske studier ved NTNU.

Publisert   Sist oppdatert

«Nordkoreansk sjangerforståelse, og rent ut pinlig», sier professor Bjørn Holmedal om NTNUs presentasjon av faktagranskingen og rapport om en mangeårig arbeidsmiljøkonflikt og saken rundt den tvangsflyttede professor Kristian Steinnes på NTNU.

Professor og leder i Forskerforbundet i Bergen, Steinar Vagstad, er lettere sjokkert, etter å ha lest de offentliggjorte delene.

For to uker siden ble det lagt fram en kort powerpointpresentasjon av den nær 500 sider lange rapporten på et allmøte på instituttet. En uke senere, kommer faktagranskerne med fire forslag til tiltak, blant annet flytting av enkelte studieprogrammer eller eventuelt nedlegging av hele instituttet. En settedekan, Geir Øien, på fakultetet skal bruke sommeren på å vurdere hvilke tiltak han vil foreslå overfor NTNU-ledelsen.

Kan det «være langt mer kritikkverdig» at usannheter blir avslørt enn at de blir framsatt?
Steinar Vagstad
Professor og leder av Forskerforbundet i Bergen

Det er også varslet at konstituert instituttleder Magne Arve Flaten i løpet av samme periode skal vurdere «om handlinger under konflikten skal få konsekvenser for enkeltpersoner på instituttet», skriver NTNUs kommunikasjonsavdeling på universitetets nettside.

Flaten vil se på om innhold i den første faktakartleggingsrapporten gir grunnlag for reaksjoner mot enkelte ansatte. Hans konklusjoner er også ventet å bli klare i august.

Ifølge oppsummeringen som NTNU-ledelsen har lagt ut går konfliktene ved instituttet helt tilbake til 2015 og de skal ha funnet 15 ulike konfliktlinjer.

Kritikk av ledelsen for ikke å bruke sterke nok tiltak

Kommunikasjonsavdelingen på NTNU la også samme dag, 13.juni, ut en kort artikkel på internsidene sine.

Der kommer det blant annet fram i en oppsummering at kritikken av ledelsen handler om at de ikke grep inn tidlig nok inn i konflikten, og ikke med sterke nok tiltak. I tillegg anser faktagranskerne det som «uryddig» at fakultetsledelsen (dekan Anne Kristine Børresen red.mrk) overtok kommunikasjonen rundt arbeidsmiljøkonflikten, og dermed svekket instituttledelsen (instituttleder Tor Einar Fagerland bl.a.red.mrk).

Ett av tiltakene som ledelsen gjennomførte var å tvangsflytte tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU og professor på instituttet, Kristian Steinnes, mot hans vilje.

Instituttleder gikk på dagen

Instituttlederen gikk av på dagen i oktober i fjor, etter at en epost han hadde skrevet til en ekstern lederkonsulent lekket ut til både ansatte og media. Ifølge Fagerland selv følte han seg presset til å trekke seg.

Den omstridte eposten blir også trukket fram i rapportene til faktagranskerne. Instituttleder Fagerland følte seg presset til å trekke seg fra stillingen sin etter at innholdet i hans epost til lederkonsulenten var blitt kjent.

«Jeg oppfatter situasjonen slik at det nå vil være til beste for instituttet å overlate ansvaret til noen andre. Jeg vil heller ikke lede et institutt hvor enkelte bruker fortrolig e-post som har kommet dem i hende på urettmessig vis som utpressingsmiddel. Alle har en grense. Her går min», skrev Fagerland i en epost til de ansatte den dagen han gikk av i oktober i fjor.

I den omstridte eposten som instituttlederen oppfattet ble brukt som utpressingsmiddel mot han, omtaler han den nå omplasserte Kristian Steinnes og flere av hans kolleger i negative ordelag.

Det kommer blant annet fram at instituttlederen mener at Steinnes stort sett har fylt arbeidsdagene med «undergravende virksomhet» siden mars 2017, at man bør inn i en «tøffere dialog» og hvor det «mest nærliggende og virkningsfulle» vil være å flytte Steinnes til en annen del av NTNU.

Dette var nesten tre måneder før forslaget om å omplassere Steinnes var kjent både internt og eksternt.

Tillitsvalgt Vagstad reagerer

Steinar Vagstad er leder av Forskerforbundet i Bergen, og reagerer sterkt på NTNUs håndtering av faktakartlegging og offentliggjøring av faktagransiking i Steinnes-saken på Institutt for historiske studier på NTNU. Foto: Tove Lie
Steinar Vagstad er leder av Forskerforbundet i Bergen, og reagerer sterkt på NTNUs håndtering av faktakartlegging og offentliggjøring av faktagransiking i Steinnes-saken på Institutt for historiske studier på NTNU. Foto: Tove Lie

I de deler av rapportene fra NTNUs faktagranskere som er blitt offentliggjort blir eposten fra instituttlederen omtalt:

« I oktober eskalerte konfliktnivået ved at sensitiv og privat informasjon ble lekket. Innholdet og tonen i e-posten var kritikkverdig, men det var i langt større grad kritikkverdig at informasjonen kom på avveie og deretter ble distribuert til flere ansatte og til media», skriver faktagranskerne.

TIllitsvalgt og leder i Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad, sier til Khrono at han er lettere sjokkert over dette:

— I den omtalte eposten gir instituttlederen feilaktig informasjon om Steinnes og flere til konsulentselskapet som blir brukt som rådgiver i håndteringen av arbeidsmiljøkonflikten. Uten at vi vet dette sikkert, kan dette ha vært utslagsgivende informasjon for rådet om å flytte Steinnes, sier Vagstad til Khrono og legger til:

— Men kan det «være langt mer kritikkverdig» at usannheter blir avslørt enn at de blir framsatt, spør Vagstad, som stiller spørsmål ved faktagranskernes dømmekraft her.

— Det eneste sporet jeg har sett av god dømmekraft fra NTNUs ledelse i denne saken er instituttlederens beslutning om å gå av. Dekanen gjorde også det rette ved å overlate saken til en settedekan, men den beslutningen kom mange måneder for sent, sier Vagstad, som mener det er gått prestisje i flyttingen av Steinnes.

— Her finner de på nye argumenter i takt med at gamle argumenter mister legitimitet, sier han.

For snart et år siden bestemte fakultetsledelsen å omplassere professor og tidligere tillitsvalgt Kristian Steinnes, mot hans vilje.

Holmedal: Bør flytte Steinnes tilbake umiddelbart

Professor Bjørn Holmedal er tidligere styremedlem i Forskerforbundet på den tiden tvangsflyttede Steinnes var leder i Forskerforbundet på NTNU, men han har meldt overgang til Tekna.

Allerede i oktober i fjor reagerte Holmedal sterkt på NTNUs håndtering av Steinnes-saken. Da uttalte han til Khrono at han mente Steinnes-saken hadde avdekket en skremmende og forkastelig ledelses-ukultur ved universitetet, og var flau på NTNUs vegne.

Holmedal er ansatt ved Institutt for materialteknologi ved NTNU, og er ikke en del av Institutt for historiske studier, som over lengre tid har vært preget av store konflikter og arbeidsmiljøproblemer.

Dette er en nordkoreansk sjangerforståelse, og rent ut pinlig.
Bjørn Holmedal
Professor og tidligere tillitsvalgt i Forskerforbundet NTNU, nå Tekna, om NTNUs presentasjon av faktaundersøkelse

Holmedal mente at tidligere, og nå avgåtte instituttleder Tore Einar Fagerland, burde be Steinnes om unnskyldning.

— Men også dekan bør gi en uforbeholden unnskyldning, for ikke å klare å skille mellom person og sak, sa han, og mente allerede i oktober i fjor at Steinnes burde flyttes tilbake til instituttet umiddelbart.

Flere av kritikerne hadde inntil da ment at det burde oppnevnes en settedekan for dekan Anne Kristine Børresen, som er tidligere ansatt på det konfliktfylte instituttet og en nær venn av den avgåtte instituttleder Fagerland og hans kone som også jobber der. Organisasjonsdirektør Ida Munkeby sa den gang at NTNU hadde vurdert habiliteten og at det ikke var noe problem.

— Det jeg sa den gangen står seg dessverre fortsatt, og jeg synes fremdeles de burde be Steinnes om unnskyldning og flytte han tilbake til instituttet umiddelbart, sier Holmedal til Khrono.

Reagerer på ledelsens håndtering

Holmedal har merket seg at det er satt inn en settedekan i håndteringen av faktaundersøkelsen som nå er ferdigstilt, men fortsatt unntatt offentlighet. Dekan Anne Kristine Børresen trådte til side i håndteringen av saken 4.april i år.

— Instituttleders maktbruk ble konsolidert av dekan. Og det er ikke skjedd noe i forhold til tvangsflyttingen av Kristian Steinnes ut av instituttet. Det er han som er elefanten i rommet her, og han blir ikke nevnt, sier Holmedal.

Holmedal reagerer også på måten NTNU nå presenterer, eller ikke presenterer, rapporten fra faktaundersøkelsen fra instituttet.

— Så langt er rapporten på 500 sider hemmeligholdt. Men så velger man likevel å plukke ut noen elementer som offentliggjøres, blant annet at man er kritisk til medienes rolle her. Dette er en nordkoreansk sjangerforståelse, og rent ut pinlig, sier Holmedal og legger til:

— Det er noe med hele saksgangen her. Tidligere gikk organisasjonsdirektør Ida Munkeby god for at dekanen ikke var inhabil, men så kom det likevel en settedekan etter noen måneder.

Også rektor Gunnar Bovim var klar i sin tillit til fakultetets håndtering av saken i september i fjor, etter at Kristian Steinens hadde klaget direkte til rektor på håndteringen av saken hans:

— Når Ida Munkeby svarer, så er det rektor som svarer, sa rektor Bovim i en kommentar til Khrono og la til:

— Vi har ingen grunn til å ta denne saken ut fra fakultetet.

Sammenligner med Mueller-rapporten

Steinar Vagstad er leder for Forskerforbundet i Bergen som i fjor bevilget 40.000 kroner i støtte til Kristian Steinnes slik at han kunne skaffe seg en advokat, etter at Forskerforbundet hadde sagt nei til støtte.

— Jeg angrer ikke på den bevilgningen. Det kan fortsatt se ut som om Kristian Steinnes har god bruk for en advokat, sier Vagstad.

I likhet med Holmedal reagerer Vagstad på måten NTNU-ledelsen nå lekker utvalgte deler av faktarapporten.

— Det har vært en diskusjon rundt metode når det gjelder faktaundersøkelser. Flere mener at dette skal være den mest seriøse og objektive metoden for å kartlegge arbeidsmiljøkonflikter, sier Vagstad, og legger til:

Men når NTNU nå velger å legge fram ledelsens tolkning av faktarapporten, mens selve rapporten skal holdes skjult, så får jeg assosiasjoner til Muller-rapporten i USA.
Steinar Vagstad
Leder i Forskerforbundet Universitetet i Bergen

— Men når NTNU nå velger å legge fram ledelsens tolkning av faktarapporten mens selve rapporten skal holdes skjult, så får jeg assosiasjoner til Mueller-rapporten i USA, sier Vagstad.

Og i omfang er de to rapportene, faktaundersøkelsen på NTNU (500 sider) og Mueller-rapporten om det amerikanske valget (448 sider) omtrent like store.

I Mueller-rapporten utarbeidet av tidligere FBI-direktør Robert Mueller, som gransket russisk innblanding i det amerikanske valget, valgte Trump-administrasjonen også først å offentliggjøre et kort sammendrag, før den 448 sider lange rapporten fra Mueller ble offentliggjort i en sladdet versjon en måned senere.

— NTNU burde ha tenkt på hvordan de skal presentere en slik rapport før de satte igang undersøkelsen, mener Steinar Vagstad, som også skeptisk til faktaundersøkelse som metode.

I prinsippet mener han at fagforeninger i situasjoner hvor arbeidsgiver setter i gang faktaundersøkelser, burde fått laget sin egen alternative faktagransking, som en motrapport.

— Men det er så omfattende og ressurskrevende at det er helt urealistisk å få til, sier han.

«Utsatt innsyn» i rapporten

Khrono har ba om innsyn og merinnsyn i rapporten fra faktagranskerne på NTNU 10.juni. HR-sjef ved NTNU Arne Hestnes svarte Khrono 14.juni at NTNU «tar sikte på» å gi media innsyn, men at de har unntatt rapporten etter offentleglova §5 - utsatt innsyn.

— NTNU tar imidlertid sikte på å gi media innsyn, men siden rapporten inneholder mange personopplysninger trenger vi tid til gjennomgang og vurdering av hva som kan frigis, skriver Hestnes.

HR-sjefen påpeker også:

«Rapporten, eller deler av denne, vil også først bli fremlagt for aktuelle parter. Partene må kunne få gjøre seg kjent med de deler av rapporten som gjelder dem selv og gi tilsvar til dette, før vi kan vurdere innsynsbegjæringer fra utenforstående».

Etter der Khrono er kjent med fikk ansatte som er karakterisert som «part i saken», innsyn i delene av rapporten som omhandlet dem selv sist fredag, 21.juni. De har frist til 15.august med å komme med tilsvar/kontradiksjon.