Det er ingen «Langelandsak» ved Universitetet i Stavanger

Publisert - Sist oppdatert
Vi har ingen Weinstein gående løs ved Universitetet i Stavanger, skriver advokat Kjell M. Brygfjeld. Foto: Magnus Stokka

Vi har ingen Weinstein gående løs ved Universitetet i Stavanger, skriver advokat Kjell M. Brygfjeld. Foto: Magnus Stokka

Advokat Kjell M. Brygfjeld mener det ikke er noen fornuftig proporsjon mellom professor Nils Rune Langelands handlinger og kampanjen som kjøres mot ham i Khrono.

I saken knyttet til professor Nils Rune Langelands navn har det på grunn av flere nye artikler i nettavisen Khrono etter hvert tvunget seg fram en nødvendig klargjøring av hva som ikke har skjedd. Langeland har ikke på noe tidspunkt eller på noen måte begått seksuell eller annen trakassering av sine studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS) eller andre læresteder.

Det finnes altså ingen «Langelandsak» ved Universitetet i Stavanger der han skal ha utsatt studenter for seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Tvert imot har Langeland utført sin undervisning og ivaretatt sine øvrige oppgaver og rolle overfor studentene på det faglige og profesjonelle vis som forventes av han.

Offentligheten ble i sommer gjennom media gjort kjent med henvendelser som Langeland hadde gjort til tre kvinner på sosiale medier for noen tid tilbake. Dette var voksne kvinner uten tilknytning til UiS, og henvendelsene er gjort på fritiden uten sammenheng med Langelands arbeid.

Langeland kjenner ikke Eline Lund Fjæren som orkestrerte saken på Facebook, og han vet i dag ikke hva som var bakgrunnen for at henvendelsene ble gjort kjent. Intensiteten i angrepene fra forskjellig hold i etterkant av saken ble kjent tyder på saken ikke bare hadde nyhetens interesse.

Det er intet straffbart i det Langeland har gjort, men det er upassende dumheter som Langeland ikke ønsker på bli assosiert med, men som han vedstår seg å ha gjort.

Det ligger i saksforholdet at Langeland opplever at han har fått sin straff etter sommerens kampanje, og at han ønsker at saken skal falle til ro.

Kjell M. Brygfjeld
Advokat

Langeland forsvarer ikke det han har gjort, han har heller ikke bedt om nåde, men både offentlig og privat uforbeholdent beklaget sine handlinger. Han har fått betydelig negativ oppmerksomhet i en rekke landsdekkende medier og på sosiale medier. I tillegg er det også kjent at hans arbeidsgiver, UiS, har reagert overfor Langeland, bl.a. ved å ta han ut av undervisning.

Man skulle tro at Langeland etter dette burde kunnet si seg ferdig med saken når høstens alvor meldte seg.

Slik skulle det ikke gå. Allerede i sommer så man tendenser til en oppfatning om en generell «Langelandsak» om seksuell trakassering ved UiS. I lys av en angivelig overgrepshistorie ved UiS ble det fremmet krav om styrking av det regelverk som skal forhindre at studenter og andre utsettes for slikt ved våre høyere læresteder.

Rektor ved UiS var heller ikke klar på sakens faktiske omfang i et intervju i Khrono 22.08.2017 ved at hun formidlet koblingen mellom «Langelandsaken» og kravet om sterkere beskyttelse av studentene.

Ledelsen ved UiS vet godt at det ikke eksisterer noen «Langelandsak» av den karakter som det hevdes, og ledelsen er, som en ansvarlig arbeidsgiver, bedt om å presisere overfor offentligheten at noen slik sak ikke finnes ved UiS, noe man, på tross av realitetene, har nektet å gjøre.

Det ligger i saksforholdet at Langeland opplever at han har fått sin straff etter sommerens kampanje, og at han ønsker at saken skal falle til ro – også for den delen av saken som bygger feilaktige forhold. Ikke alle kamper må nødvendigvis kjempes.

Men saken ville ikke dø hen. I slutten av september har ca. 90 universitets-/høgskoleansatte tatt opp «Langelandsaken». Uten kjennskap til sakens innhold. I oppropet blir det innsiktsfullt hevdet at Langeland «…har sendt upassende og grove seksuelle meldinger til kvinnelige studenter..». Dette er som nevnt ovenfor positivt feil og selvfølgelig både skadelig og ærekrenkende for Langeland som er forsvarsløs mot slike påstander.

Khrono offentliggjør oppropet selv om man i redaksjonen kjenner sakens reelle innhold. I en publikasjon som påberoper seg ny innsikt hver dag blir dette et alvorlig paradoks. Skulle man hevde at man publiserer innlegg «mot bedre vitende» har man en enda større utfordring.

Saken følges i oktober opp av psykiater Ole Idar Kvelvane som også uten videre beskriver de fornærmede kvinnene som tilknyttet UiS og, i lys av dette, ber om styrking av beskyttelsen av studentene. Han kritiserer også ledelsen ved UiS for ikke klart nok å ha uttrykt holdninger mot seksuell trakassering. Og Khrono publiserer på nytt.

I NRK sitt program Ytring sist søndag ble det på samme vis gjort en referanse til «Langelandsaken» ved UiS i forbindelse med et ordskifte om seksuell trakassering.

Det er altså ingen «Langelandsak» ved UiS der Langeland skal ha begått seksuell trakassering av studenter. Langeland har gjort noen for sin egen del ødeleggende dumheter på sosiale medier, noe han har fått usedvanlig mye, og kanskje tilstrekkelig juling for. Det er imidlertid etterhvert ingen fornuftig proporsjon mellom Langelands handlinger og den kampanje som kjøres mot han i Khrono. Det er langtfra nødvendig å være professor for å gjøre slik dumheter som Langeland har gjort, men for media er det til største hjelp.

Dermed, for å forhindre at Langeland skal forbli en syndebukk, i ordets egentlige betydning, for problemet med seksuell trakassering i høyere utdanning, er det avgjørende at medier unnlater å knytte Langelands navn til seksuell trakassering ved UiS. Jeg skal derfor be om at Khrono og andre medier er nøye med innholdet av det som publiseres.

Jeg tror på den annen side at det er mange ansatte ved våre læresteder som burde slå ned blikket når spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet settes på dagsordenen. At uønsket seksuell oppmerksomhet er et større problem i mange miljøer er kanskje den pågående «metoo-kampanjen» uttrykk for, og kravet om et klarere regelverk på området er åpenbart legitimt.

Vi har imidlertid ingen Weinstein gående løs ved UiS.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Studiestart. Vi er kanskje kommet til et punkt der gamle universiteter bør være villige til å se om det kan komme noe godt fra høyskolene, skriver rektor Arne Krumsvik og utfordrer U5-fraksjonen i akademia.

Ikt. Forskningsrådet presiserer at de mener både grunnforskning og anvendt forskning innenfor ikt er viktig. Nå vil de invitere til møte for å diskutere satsingen på ikt.

Kina. Utviklingen i Kina de siste årene viser at omverden har lite å hente på å gi etter for egne prinsipper på kort sikt for å påvirke Kina på lang sikt. Tre innspill til videre samarbeid med Kina.