— Langeland framstilles som et monster

Etter fem dager og forklaringer fra nær 20 vitner i Oslo tingrett, kunne advokatene på hver side oppsummere sine viktigste argumenter i sluttprosedyren fredag.

Dommeren har tidligere uttalt at partene står nær hverandre og at det burde være mulig å komme til et forlik, men det skjedde ikke i løpet av uka i retten.

Fakta

Langeland-saken

Nils Rune Langeland (54) var professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen «Myten om det politiske herredømet». Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

30. juni 2017 mottok han en skriftlig advarsel fra sin arbeidsgiver som omhandlet en rekke forhold og hendelser gjennom flere år.

3. juli 2017 omtalte Khrono som første avis at Langeland hadde sendt flere grove meldinger med seksuelt innhold til flere kvinner. Flere medier omtalte saken etterhvert i løpet av sommeren 2017.

Universitetsledelsen så alvorlig på meldingene, og kalte Langeland inn til samtale.

8.juli 2017 beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK.

12.juli 2017 bekreftet UiS at de hadde mottatt en klage fra en av Langelands studenter.

25. oktober 2017 skrev Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld et innlegg i Khrono under tittelen: Det er ingen Langelandsak ved UiS.

19.november 2017 meldte Khrono at UiS planla å gå til avskjed av Langeland .

21.november 2017: Langelands advokat mener UiS bryter AKAN-avtale ved å avskjedige han og mener avskjeden handler om Langelands alkoholproblemer

24. november 2017 vedtok Universitetet i Stavanger å avskjedige Langeland.

24.februar 2018 blir Langeland intervjuet over 8 sider i VG Helg og mener han er Norges første metoo-offer

21. mars 2018 avslår Kunnskapsdepartementet (KD) Langelands klage på avskjed og opprettholder vedtaket til UiS. Saken kan ikke ankes videre. Og Langeland er ikke lenger ansatt ved Universitetet i Stavanger.

14. mai 2018 saksøker Langeland staten fordi han mener at avskjedigelsen av ham er ulovlig.

16.mai 2018 omtaler Khrono stevningen der det også kommer fram at UiS og Kunnskapsdepartementet mener at Langeland har opptrådt kritikkverdig også i perioden mens KD behandlet ankesaken hans.

10.-14. desember 2018: Rettssak i Oslo tingrett Langeland vil ha kjent avskjeden ulovlig.

Det hersker fremdeles sterk uenighet om flere punkter; Om hvorvidt Langelands handlinger kvalifiserer som grunnlag for avskjed, om universitetet i Stavanger har håndtert prosessen på riktig måte, og om opptil ni år gamle hendelser skal kunne vektlegges.

Brygfjeld: Uakseptabelt

Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld startet med å presisere at Langelands side ikke forsøkte å avfeie innholdet i den nå mye omtalte adferden, som av statens side presenteres som et mønster over nær ti års tid.

— Jeg vil ikke misforstås som at vi prøver å bagatellisere. Denne saken inneholder åpenbart uakseptabel opptreden overfor kvinner, kolleger og andre, fra Langelands side. Den inneholder også alvorlige brudd på sine plikter etter arbeidsavtalen, i første rekke beruselse i tilknytning til jobb og arrangementer der han representerte sin arbeidsgiver, sa Brygfjeld, og la til:

— Men saken inneholder også dumheter som har fått større konsekvenser enn innholdet skulle tilsi. Mye av det som har fått konsekvenser for Langeland ligger innenfor det en del av oss foretar oss om ikke daglig, så fra tid til annen.

— Framstilles som monster

Brygfjeld ville si noen ord om motpartens strategi og bevisførsel gjennom saken:

— Det har vært et forsøk på å skape en demon, et monster, en endimensjonal pappfigur som trakasserer kolleger, og kvinner spesielt. Som følger et mønster med en oppførsel som består av å forulempe medmennesker. Dette kommer best til rette når arbeidsgiver finner det nødvendig å gå tilbake til et julebord fra 2009 for å sette utgangspunkt for bildet som skal tegnes av Langeland, sa Brygfjeld.

Han hevder at motparten opptrer sjeldent hensynsløst i denne saken:

— Jeg har drevet som advokat i nær 40 år, men ikke møtt en arbeidsgiverside som med slik hensynsløshet har forfulgt sine standpunkter. Tendensen er at arbeidsgiver viser hensyn overfor ansatte som har gjort skade på egen ansattelse, og det er unormalt at det anses som nødvendig å føye skam til skaden som er gjort, sa Brygfjeld.

— Universitetet lar seg presse

Et argument fra Langelands side i saken er at den heftige medieoppmerksomheten rundt Langeland sommeren 2017 var en viktig drivkraft i prosessen som endte med avskjed i november samme år.

Få dager før flere medier omtalte Langelands grove private meldinger til flere unge kvinner, hadde han mottatt en oppsummerende skriftlig advarsel fra instituttleder, på bakgrunn av uakseptable hendelser gjennom flere år.

— Når mediestormen oppstår, var saken rundt Langeland avgjort, han hadde mottatt en advarsel. Men når mediestormen kommer, klarer ikke universitetet å holde hodet kaldt. De lar seg drive av et offentlig krav om Langelands hode på et fat, sa Brygfjeld.

Om hendelsene som har fått Langeland kalt inn på teppet til ledelsen gjentatte ganger fra 2009, oppsummerte Brygfjeld:

— Det er totalt ikke mange, det går lang tid mellom dem, og det er snakk om forhold av forskjellige typer. Det eneste de har til felles er at beruselse ligger i bunn for alle handlingene.

Lund: Ingen direkte sammenheng

Oppfatningen fra statens advokat Hilde Lund er en ganske annen på flere punkter.

Hun fastholdt at den utløsende faktoren for avskjedsprosessen høsten 2017 var at Langeland møtte på jobb med promille i oktober i fjor, i kombinasjon med en melding av seksuell karakter sendt til sykepleieren som skulle stå for Langelands rusoppfølging.

— Brygfjeld gikk langt i å hevde at universitetet har latt seg drive av et offentlig krav om Langelands hode på et fat. Det spiller for så vidt ingen rolle hva som utgjør initiativet, forutsatt at vilkårene for avskjed er oppfylt, men avskjeden har ingen direkte sammenheng med mediestormen sommeren 2017, sa Lund, og la også vekt på:

— En advarsel betyr ikke at grunnlaget for avskjed er avgjort eller har falt fra. Det står jo også i advarselen at det kan komme alvorligere reaksjoner ved nye brudd, sa Lund.

Hun understreket også at arbeidsgivers rett til å starte en avskjedsprosess er i behold, selv om det blir inngått en avtale om rusoppfølging, som Langeland og UiS inngikk i august 2017.

Vanskelig «professorhatt»

— Langeland har i liten grad tatt inn over seg hvilke krav til oppførsel som knyttes til professorrollen, sa Lund, med henvisning til Langelands ofte kontroversielle utspill på Facebook.

— Professorhatten er ikke noe man enkelt kan ta av og på, særlig ikke i dagens samfunn, særlig ikke når man er et kjent navn, og aktiv i sosiale medier og andre medier. Vår sak er et godt eksempel på hvor vanskelig dette er, sa Lund.

Hun viste til en rekke tjenesteplikter som tilhører professorrollen i tillegg til undervisnings- og forskningsansvar:

— Plikt til å bidra til å bevare universitetets omdømme, være et forbilde for studenter og kolleger. bidra til et konstruktivt arbeidsmiljø, ivareta institusjonens interesser i eksterne relasjoner og opptre etisk og moralsk.

Alle disse tjenestepliktene mente Lund at Langeland hadde begått gjentatte grove krenkelser av, og at vilkår for avskjed etter statsansatteloven dermed er oppfylt.

Private meldinger moment for avskjedsvedtak

Om de private meldingene som ble publisert sommeren 2017, sa Lund:

— De inngår som momenter i avskjedsvedtaket, men meldingene eller medieoppmerksomheten rundt er verken bærende eller utløsende for vedtaket.

— Men det har vært en del av det, spurte dommer Elisabeth Jordan Ramstad.

— Det har vært en del av det, bekreftet Lund.

Dommer Ramstad opplyste at en dom kan ventes i midten av januar.