Statsråd Iselin Nybø la fram statsbudsjett og langtidsplan for forskning og høyere utdanning i høst, med litt blandet mottakelse. Foto: Siri Øverland Eriksen
Statsråd Iselin Nybø la fram statsbudsjett og langtidsplan for forskning og høyere utdanning i høst, med litt blandet mottakelse. Foto: Siri Øverland Eriksen

Ett år med helt egen statsråd:
Rektorenes dom over sjefen

Et år med Nybø. Hun har mindre tyngde enn sin forgjenger, men et stort engasjement, lyder beskrivelsene fra rektorene. De fleste vil gi Iselin Nybø mer tid i statsrådsstolen, men flere ønsker seg tilbake til én statsråd og ett departement.

Publisert   Sist oppdatert

Det har snart gått ett år siden regjeringen bestemte seg for å dele opp Kunnskapsdepartementet i to. Da Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvant ut dørene som kunnskapsminister, kom det endringer.

Jan Tore Sanner (H) ble kunnskaps- og integreringsminister, mens Iselin Nybø (V) tok over ansvaret for høyere utdanning og forskning.

Omstridte saker

Men det første året har ikke bare vært en dans på roser for Nybø. Her er noen eksempler på saker som ikke helt har gått Nybøs vei:

  • Statsbudsjettet for 2019 fikk en lunken mottakelse. Rektorer og Forskerforbundet mente regjeringen burde lagt mer penger til forskning på bordet. NIFUs analyse av budsjettet for høyere utdanning og forskning viser: Liten vekst, lavere ambisjoner og mindre forutsigbar satsing.
  • Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning, som Nybø på forhånd hadde omtalt som den store satsingen, ble heller ikke møtt med jubel. Det fulgte for lite penger med, og Nokuts leder, Terje Mørland, var en av flere kritikere.
  • Nybø, som gjerne kaller seg studentenes minister, hisset også på seg studentene ved å kreve fullført grad for at studielån skal gjøres om til stipend. Forslaget i statsbudsjettet som kan gi innsparinger på 250 millioner kroner på statsbudsjettet fikk studentorganisasjoner både til å gjennomføre underskriftskampanjer og til å ta til gatene i demonstrasjoner i flere byer.
  • Bedre ble det ikke da SV med tall fra Kunnskapsdepartementet, kunne dokumentere at regjeringens studentsatsing på 11 måneders studiestøtte de siste årene faktisk var finansiert av studentene selv.
  • Under regjeringsforhandlingene på Jeløya i begynnelsen av 2018 var det etter det Khrono erfarer, venstreleder Trine Skei Grande, som spilte inn at nye tilknytningsformer for universitetene skulle utredes, blant annet foretaksmodell, et forslag hvor regjeringen og Nybø møtte sterk motstand fra dag én i statsrådsstolen. Da mandatet for utredningen omsider kom, var ordet foretak borte, men motstanden var fortsatt like stor. Forslaget har generert både kritiske debattinnlegg og underskriftskampanjer, og i disse dager er mulighetsstudien i ferd med å avsluttes.
  • Les også: Dropper ordet foretak når tilknytningsformer skal utredes
  • Iselin Nybø og Forskningsrådets John-Arne Røttingen lanserte i september i fjor en storsatsing på åpen tilgjengelig forskning. Den såkalte Plan S, etter modell fra EU, har også tilhengere, men har blant annet blitt kritisert for at prosessen går for fort og er for lite demokratisk.

Nybø byttes ut?

Regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Frp, Venstre og Kristelig Folkeparti er ventet å være ferdige om kort tid. Dersom KrF skal inn i regjering, vil neste spørsmål være om det er behov for å endre eller øke regjeringskollegiet ytterligere i omfang for at alle fire partier skal få sine statsrådsposter. Til Forskerforum løfter politisk analytiker Aslak Bonde fram Iselin Nybø som en statsråd som kan bli byttet ut, som følge av eventuelle omrokeringer:

— Regjeringsforhandlingene kan få indirekte følger – hvor fornøyd er Venstre med sin statsrådportefølje? Mange mener Iselin Nybø ikke har klart å få så mye ut av det som vi tror Venstre ønsket, sier Bonde til Forskerforum.

Nybø har den siste tiden måttet tåle lave terningkast. Dagbladets karakterbok får hun 2 og betegnelser som «lite synlig» og «er mer junior i departementet enn forventet», skriver avisen.

Hva synes rektorene ved institusjonene hun er statsråd for?

Fakta

Iselin Nybø

Forskning- og høyere utdanningsminister siden 16. januar 2018.

Ble utnevnt etter at regjeringen delte kunnskapsdepartementet i to, og Nybø og Jan Tore Sanner overtok som statsråder for henholdsvis forskning- og høyere utdanning og kunnskap og integrering. Tidligere ledet Torbjørn Røe Isaksen departementet.

Nybø er 37 år gammel og satt på Stortinget for Venstre fra 2013 til 2017. Hun er utdannet jurist.

Husebekk: Har fått en bratt læringskurve

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, uttrykker at det var merkbart at Kunnskapsdepartementet ble delt i to, og at Nybø ble statstråd.

— Har Iselin Nybø den tyngden man ønsker seg av en forsknings- og høyere utdanningsminister?

— Det er alltid sånn at man blir sammenlignet med sin forgjenger, som i dette tilfellet var Torbjørn Røe Isaksen. Han var usedvanlig sterk og tydelig, og representerer et stort og mektig parti. Nybø representerer et mindre parti med mindre makt. Statssekretæren er ny og mindre erfaren enn den forrige. Både minister og og statssekretær har fått en bratt læringskurve, sier UiT-rektoren.

Hun legger til at det ikke er grunn til å gi Nybø kritikk.

— Nybø er genuint interessert i og arbeider hardt for sektoren, og vurderes som en god minister for UiT, sier Husebekk.

Roser langtidsplan

Husebekk mener det er bra at departementet ble delt i to og at forskning og høyere utdanning ble skilt fra skolen.

Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Jeg vil si at det er en god ting at vi har fått en egen forsknings- og høyere utdanningsminister. Vi har en statsråd med større oppmerksomhet på feltet, som ikke trenger å forholde seg til hele bredden som barnehager og grunnskole, sier hun.

— Har man fått gjennomslag for det man forventet med en egen statsråd?

— Nybø kom inn i en regjering med et allerede sterkt fokus på kunnskap. Så blir mye materialisert i et statsbudsjett. Det statsbudsjettet som kom i høst hadde Nybø begrensede muligheter for å påvirke og det må betegnes som middels godt. UiT fikk et godt budsjett, selv om det ikke innebar store nye satsinger, svarer Husebekk, som peker på langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som mer av et «Nybø-dokument», sier Hsubekk og fortsetter:

— Langtidsplanen har i større grad vært hennes prosjekt, og der ligger det en del interessant. Det er en god plan som hun kan være stolt av.

— Hva har ikke vært så bra som du håpet?

— Som universitet har vi alltid ønsker utenfor eksisterende rammer som vi ikke får oppfylt. Nå er det mye fokus på at vi må klare det vi ønsker oss innenfor eksisterende rammer, svarer Husebekk.

Bovim: Best tjent med én statsråd

NTNU-rektor Gunnar Bovim mener generelt at ett departement er best tjent med én statsråd.

— Jeg mener at Kunnskapsdepartementet i utgangspunktet har nok med én statsråd. Jeg har et inntrykk av at departementsstrukturen også er laget for dette. Jeg har også et inntrykk av at flerpartiregjeringer først og fremst deler opp departementer for å få regjeringskabalen til å gå opp, sier Bovim, men understreker at dette ikke er noen personlig kritikk av statsråden.

Gunnar Bovim, rektor ved NTNU. Foto: Siri Øverland Eriksen
Gunnar Bovim, rektor ved NTNU. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Iselin Nybø kjenner kunnskapssektoren godt og hun er opptatt av å være i dialog med sektoren, sier Bovim.

NTNU-rektor Bovim, som er klar på at han ønsker én statsråd per departement, vil ikke råde statsministeren til noe som helst.

— Så hvis du skal gi et råd til statsministeren som nå sitter og forhandler med ytterligere et parti som skal inn i regjering, vil du råde henne til ikke å dele opp flere departementer?

Et udelt departement er mitt generelle syn, men jeg innser at det kan være andre hensyn som veier tyngre i en regjeringskabal.
Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

— Nei, jeg vil overhode ikke gi noen råd til Solberg. Et udelt departement er mitt generelle syn, men jeg innser at det kan være andre hensyn som veier tyngre i en regjeringskabal, sier han.

Når det gjelder NTNUs og sektorens gjennomslag i årets statsbudsjett sier han:

— Jeg har sagt tidligere at jeg er skuffet over NTNUS manglende uttelling innenfor byggeprosjekter. Campusprosjektet er det viktigste strategiske virkemiddelet vil har, og NTNU har to, et stort felles campusprosjekt og et mellomstort i Elgesetergate, sier Bovim.

Stølen: Lite trykk på forskning, men vanskelig å gi Nybø skylden

— Jeg tror ikke det er så lett å svare ja eller nei på om det er lurt med en egen minister for forskning og høyere utdanning. Det har ikke vært et år med spesielt trykk på forskning og høyere utdanning, men om det hadde vært bedre med én statsråd for departementet er vanskelig å si. Det er ikke veldig overraskende at det har vært litt manglende trykk på forskning, for det var signalisert at det ville komme en litt stille periode, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

UiO-rektoren har signalisert misnøye med manglende midler til bygg for vikingskipmuseet og sier at regjeringen med sittende statsråd har hatt mindre fokus på fremragende forskning.

Svein Stølen, rektor ved UiO. Foto: Siri Øverland Eriksen
Svein Stølen, rektor ved UiO. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Men det er vanskelig å si at det har dabbet av og jeg vil ikke gi statsråden skylden for det, ettersom vi har vært gjennom en aktiv periode og det ble signalisert at det ikke være det samme fokuset på forskning og høyere utdanning dette året som tidligere, sier Stølen.

Rektoren nevner langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og Norges status i forbindelse med utlysningen av europeiske universiteter, som saker der det har vært utvikling. Han omtaler Nybø som tilgjengelig, engasjert og positiv.

— Når det nå kommer en ny periode der man skal forberede neste års budsjetter, forventer jeg også en sterk statsråd som kan gi oss hjelp med blant annet vikingskipene, sier Stølen.

Boyesen: En statsråd som stiller krav

At Nybø er en engasjert statsråd, har også Marit Boyesen fra Nybøs hjemfylke Rogaland og rektor ved Universitetet i Stavanger, merket seg.

— Statsråden er aktiv og stiller klare forventninger til oss. Det er inspirerende og det er en fin måte å vise engasjement på. Men statsbudsjettet viser også at det har vært vanskelig å følge opp forventningene som skapes. Statsbudsjettet medfører ingen vekst for sektoren, sier hun.

— Kan det skyldes at Nybø ikke er regnet som noen politisk tungvekter?

— Jeg vil ikke spekulere i det, men det er vanskelig å forhandle budsjett i et regjeringskollegium. Det er ikke bare forskningsministeren som prioriterer, det er regjeringen som helhet, sier Boyesen.

— Har det vært lurt å få en egen forsknings- og høyere utdanningsminister?

— Ja, jeg tror det. Politisk sett er det viktig for en statsråd å kunne konsentrere seg om denne delen av systemet. Forskning er viktig for omstilling og utvikling av både arbeidslivet og samfunnet forøvrig, sier Boyesen.

Olsen i Nord: Fornøyd med Nybø

Nord universitet har blitt hørt av Nybø, sier rektor Bjørn Olsen.

— Jeg synes det har fungert bra med en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. Når du får todelt Kunnskapsdepartement, får du en minister med ekstra fokus på det vi i sektoren bryr oss om. Jeg synes Nybø har vært tett på, sier Bjørn Olsen, rektor ved Nord universitet.

— På hvilke områder mener du hun har lyktes?

— For vår del har hun vært opptatt av våre utfordringer og vist forståelse for at vi er i en fusjonsprosess, sier Nord-rektor Olsen.

Roppen heier på Plan S

Rektor ved Høgskolen i Volda, Johann Roppen, sier til Khrono at man med Nybø som minister har fått mer fokus på innhold og utvikling av sektoren, og han spesielt er glad Iselin Nybø støtter arbeidet med Plan S.

— Jeg støtter hennes klare holdning til Plan S og håper at det gir gode resultater. Det ble litt mye strukturdebatt med Torbjørn Røe Isaksen, så det er bra at vi nå kan snakke mer om innhold og utvikling, sier Roppen.

Dag Rune Olsen, rektor Universitetet i Bergen. Foto: Siri Øverland Eriksen
Dag Rune Olsen, rektor Universitetet i Bergen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Olsen: Ønsket en annen type forskningsminister

Da Høyre, Frp og Venstre i januar i fjor satt seg ned for å lage en ny regjeringsplattform og ny regjering, ba rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, om at regjeringen skulle vurdere en egen forskningsminister. Det gjorde han i et innlegg i Khrono.

Regjeringen fulgte opp med å utpeke Nybø som forskningsminister, men Nybø ble en annen minister enn det Olsen først og fremst ønsket seg. Hun ble forsknings- og høyere utdanningsminister, og ikke en forsknings- og innovasjonsminister.

Nybø hadde ingen erfaring som statsråd og har måttet bryne seg på å ha Jan Tore Sanner i eget departement og andre politiske sluggere.
Dag Rune Olsen
Rektor, Universitetet i Bergen

— Jeg foreslo en forsknings og innovasjonsminister. Det ville vært nyttig hvis man var opptatt av innovasjon og ville knytte forskning tettere på innovasjon. Samtidig har dagens løsning positive sider i at det knytter forskningen og utdanningen vi driver med sammen. Vi som institusjon må huske at det ikke bare er viktig å drive utdanning, men å la studentene benytte seg av forskningen som foregår, sier Olsen.

«Ingen selvfølge at en egen forskningsminister blir en suksess»

Et annet viktig poeng i innlegget fra UiB-rektoren var at den nye forskningsministeren ikke måtte være en «juniorminister», som Olsen beskrev det. «Det er ingen selvfølge at en egen forskningsminister blir en suksess», skrev han.

— Mye av politikken på feltet er det ikke så stor uenighet om i regjeringen, og da er det evnen til gjennomslag som begrenser. Man må kunne nå gjennom i dialog med Finansdepartementet og i budsjettdiskusjoner, sier Olsen nå.

Om det stemmer fikk Nybø en vanskelig oppgave.

— Nybø hadde ingen erfaring som statsråd og har måttet bryne seg på å ha Jan Tore Sanner i eget departement og andre politiske sluggere. Med det som utgangspunkt synes jeg at hun har levert godt på langtidsplan og at hun har et momentum. Det er for tidlig å vurdere henne etter ett år, men jeg synes hun har sendt tydelige signaler på hva hun vil prioritere og at hun har satt agenda. Så skal det sies at det er regjeringen som velger å fokusere mest på grunnskole og annen utdanning en periode, når de setter Sanner som kunnskapsminister. Nybø har gjort det hun kunne få til, sier UiB-rektoren.

Advarer regjeringen mot endringer

Olsen er fornøyd med lovnadene som har kommet gjennom langtidsplanen, men sier det er avgjørende at statsråden klarer å sikre finansiering.

Jeg vil definitivt gi Nybø mer tid.
Dag Rune Olsen
Rektor, Universitetet i Bergen

— Er Nybø den rette til å kunne få gjennomslag for den finansieringen?

— Vi ser ikke så store endringer ennå. Torbjørn Røe Isaksen fikk ros for økonomisk gjennomslag, men det gjenstår å se, sier Olsen.

— Du mener Nybø bør ha mer tid?

— Jeg vil definitivt gi Nybø mer tid. Jeg tror ikke store endringer i departementet eller i sektoren er det regjeringen bør prioritere når de forhandler ny regjeringsplattform nå, sier han.

Kritisk til innstramming av stipend: — Uklokt

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ser også rektor Mari Sundli Tveit fordelen med å ha en dedikert statsråd for forskning- og høyere utdanning, men hun ser også utfordringene.

Mari Sundli Tveit, rektor ved NMBU. Foto: Siri Øverland Eriksen
Mari Sundli Tveit, rektor ved NMBU. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Utfordringen med to statsråder er å se hele løpet under ett underveis. Det krever god samordning. Jeg mener at to statsråder er den klart beste løsningen, forutsatt at de samarbeider godt om å se hele utdanningsløpet under ett, sier Tveit.

— På hvilke områder mener du Iselin Nybø har hatt gjennomslag?

— Langtidsplanen er en ambisiøs plan for forskning og høyere utdanning generelt. Den trekker dessuten fram de samfunnsområdene som trenger satsing framover. Hun har også fått til gode satsinger i kroner og øre. Jeg er også glad for at Nybø så tydelig viser forståelse for det viktige kunnskapsgrunnlaget forskning og høyere utdanning legger for å nå bærekraftsmålene innen 2030, svarer Tveit.

Men forslaget om å stramme inn stipendreglene ved å kreve fullført grad for at en del av studielånet skal gjøres om til stipend, noe som også opprørte studentene, karakteriserer Tveit som uklokt.

— Det er et uklokt grep. For det første tror jeg gulrøtter er bedre enn pisk hvis målet er å få folk til å fullføre et løp. For det andre tar dette grepet utgangspunkt i en litt gammeldags måte å se høyere utdanning på. Dette øker fokuset på avsluttende grader og smale fagløp i stedet for å fremme livslang læring og tverrfaglighet. For det tredje legger grepet et ytterligere press på en gruppe som allerede har ganske tøffe rammevilkår. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser tydelig at presset på studentene fører til dårligere psykisk helse. Dessuten er det klokt å bytte studieløp hvis man ombestemmer seg, og det bør man ikke straffes for, forklarer Tveit.