Rektorer ønsker mer autonomi, men ikke nødvendigvis foretak

(Saken er oppdatert fordi styret ved UiT diskuterte tilknytningsform onsdag 9. mai, se etter siste mellomtittel)

Både NTNU-rektor Gunnar Bovim, rektor ved UiT, Anne Husebekk og UiB-rektor Dag Rune Olsen var tidlig ute med å signalisere at de var positive til utredning av foretaksmodell eller andre tilknytningsformer til staten som vil gi de høyere utdanningsinstitusjonene mer selvbestemmelse, og ble av flere tolket som om de var positive til foretaksmodellen. Også Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, var i januar i utgangspunktet positiv til at regjeringen tar initiativ til en mulighetsstudie for å se på tilknytningsformer for universitets- og høgskolesektoren.

Nå, fire måneder etter at forslaget først kom opp, går Universitetet i Oslo imot foretaksmodell og Universitetet i Bergen frykter mer detaljstyring ved foretak. Dette kommer fram i innspillene deres til Kunnskapsdepartementet.

NTNUs rektor Gunnar Bovim sier til Khrono at foretaksmodell ikke nødvendigvis er den beste tilknytningsformen.

Regulere minst mulig, men nok

Det var Torbjørn Røe Isaksen som i januar, på en av sine siste dager som kunnskapsminister, varslet en grundig gjennomgang av universitets- og høgskoleloven og lovet større autonomi.

— Vår ambisjon er å få til et regelverk som regulerer så lite som mulig, men så mye som nødvendig, sa Isaksen til Khrono i forkant av den årlige kontaktkonferansen i januar i år.

I regjeringserklæringen dagen etter, varslet man så en såkalt mulighetsstudie når det gjaldt ulike tilknytningsformer, deriblant foretaksmodellen.

Nyanserte rektorer om foretak

Nå, fire måneder senere og etter betydelig motstand både fra fagforeninger, grupperinger av akademikere og Norsk studentorganisasjon, er ikke signalene fra rektorene like tydelig positive.

Spørsmålene om både uh-loven og tilknytningsmodell har vært oppe til behandling i flere av universitetsstyrene og nå antyder flere at det kan finnes løsninger som gir større selvstyre også under nåværende modell, som er forvaltningsorgan.

Tidligere kunnskapsminister, nåværende næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen skrev nylig en kronikk i Morgenbladet under tittelen Ingen vil privatisere universitetene. Der han kaller foretaksmodellen for «trolig et av de døveste navnene på en mulig-kanskje-atte-dersom-reform som noen gang er lansert. » Han kaller også motstanderne av utredning av foretaksmodell «for underlig uakademiske» og skriver videre:

«Det er godt mulig at å innføre foretaksmodellen er en dårlig idé, og det er enda større sjanse for at ideen er dårlig hvis den må gjelde alle. Uansett modell vil universitetet fortsatt være underlagt den samme loven, de samme reglene for statsfinansiering og de samme incentivene for studentene. Samtidig vil de ha større autonomi særlig knyttet til eiendomsforvaltning, bygg og økonomi.»

UiO klarest mot

Universitetet i Oslo er klarest i sin motstand mot foretaksmodell. I sitt innspill til Kunnskapsdepartementets gjennomgang skriver rektor Svein Stølen og universitetsdirektør Gunn Elin Aa Bjørneboe at UiO mener at svært mye kan gjøres uten å endre tilknytningsmodell.

UiO ser ikke at en foretaksmodell slik man kjenner den fra helsesektoren vil kunne møte utfordringene og øke institusjonens de facto-autonomi, skriver de.

Bergen skeptisk til detaljstyring i foretak

— Hører vi litt større skepsis til foretaksmodellen fra rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen også?

— Jeg er notorisk tilhenger av alt som kan gi universitetene større autonomi og større akademisk frihet. Endringer i uh-loven og vurderinger av tilknytningsformer må ha økt autonomi og mindre detaljstyring som mål. sier Olsen, og legger til:

— Kunnskapsdepartementet nevner spesifikt foretak som én mulig alternativ tilknytningsform, sier Olsen og peker på at erfaringene fra helsesektoren med foretaksorganisering tilsier stor grad av detaljstyring av foretakene gjennom dokumenter og foretaksmøte - og i større grad enn det universiteter og høgskoler opplever i dag.

— UiB anbefaler derfor Kunnskapsdepartementet en bredt anlagt tilnærming i sin utredning om tilknytningsformer og ikke begrenset til foretaksmodell, sier rektor Olsen.

Kan lage eiendomsselskap

— Universitet og høgskoler kan også innenfor dagens modell gis økte fullmakter, mener han og viser til at Norge ifølge EUA (European University Association) har lav økonomisk autonomi, blant annet fordi Norge ikke har studentbetaling.

— Dette er et valg UiB mener er viktig å videreføre - uavhengig av modell. Norske universiteter og høgskoler har også lavere økonomisk frihet enn en rekke europeiske institusjoner siden vi for eksempel ikke kan ta opp lån i forbindelse med nybygg, sier UiB-rektoren til Khrono.

Han forteller at Universitetet i Bergen har fått opprettet eiendomsselskaper etter vedtak i Stortinget, og etter godkjenning av Kunnskapsdepartementet kan disse bygge på vegne av universitetet.

— Utvidet og mer fleksibel bruk av eiendomsselskaper ved alle institusjoner er ett eksempel på utvidede fullmakter innenfor eksisterende tilknytningsmodell og lov, sier Olsen.

100 mill. dyrere med Statsbygg

Han sier også at universitetet har foretatt en kort økonomisk analyse av konsekvensene av å overføre bygningsmassen sin til Statsbygg.

— Med rentenivå og leiekostnader de i snitt opererer med vil dette belaste vårt budsjett med i størrelsesorden 100 milioner kroner. Dette vil redusere den økonomiske autonomi (og aktivitet) vesentlig dersom det ikke blir kompensert gjennom f.eks. økt basis, sier han.

Bovim: Foretak ikke nødvendigvis beste modell

NTNU-rektor Gunnar Bovim var tidlig ute med å signalisere at han var positiv til foretaksmodell. Han er ikke blitt mindre positiv til å vurdere universitetenes tilknytningsform, men presiserer overfor Khrono at mulighetsstudien departementet skal i gang med ikke nødvendigvis trenger å ende opp med at foretaksmodell er den beste modellen.

Rektor Bovim har også merket seg motstanden mot foretak, blant annet et opprop fra over 80 akademikere i forrige uke. De samme initiativtakerne lanserte også en underskriftskampanje og facebook-offensiv mot kunnskapsforetak sist fredag. Søndag kveld hadde nær 800 personer signert.

— En del av motstanderene assosierer foretak med mindre medbestemmelse og mindre akademisk frihet for den enkelte. Disse verdiene er jeg helt enig i at det er viktig å holde på, sier Bovim.

Bovim ikke fornøyd med dagens modell

Han ser imidlertid flere dilemmaer med dagens modell.

— Men vi skal likevel ikke kaste oss i noe som er usikkert. Det som har vært mitt hovedanliggende i denne saken er at jeg ikke er 100 prosent fornøyd med den modellen vi har i dag, men etter at alle avveininger er gjort, så kan det jo likevel være slik at det beste er å bli ved det vi har, sier han.

— Kritikerene minner om at foretaksmodell ble utredet - og avvist - i 2003, og at de samme argumentene fortsatt gjelder?

— Det har rent mye vann i Nilen siden den gang. Vi har fått mange nye forskrifter og detaljerte styringssignaler med oss.Vi har vært gjennom en omfattende strukturprosess der vi har fått færre og større institusjoner, sier Bovim.

Han viser også til at departementet har vært opptatt av å delegere mer myndighet til styrene.

— Men samtidig er det slik at når NTNU og NMBU skal bygge ny campus, eller Universitetet i Oslo skal bygge nytt Livsvitenskapsbygg så er ikke unviersitetsstyrene i beslutningsposisjon.

Statsbygg siste ordet ved bygging

Bovim minner om at når disse byggeprosjektene skal gjennomføres så er det Kunnskapsdepartementet som formelt gir oppdraget til Statsbygg.

— Det er Statsbygg og ikke universitetsstyret som har det avgjørende ordet, det så vi ikke minst når det gjelder arealnormen og diskusjonen om aktivitetsbaserte arbeidsplasser, sier Bovim og legger til:

— Vi skal eie disse arealene og vi skal drifte dem og bo i dem. Det er litt pussig da at vi ikke kan ha det avgjørende ordet om hvordan de skal utformes eller når vi skal bygge, sier han og mener at nettopp eiendomsutvikling og nybygg er noe av det aller mest strategisk viktige arbeidet de holder på med om dagen.

— Men eiendomsutvikling og forvaltning av bygg er vel ikke en kjerneoppgave til universitetet?

— Det er ekstremt viktig at hvis vi skal opprette et senter for innovasjon (SFI) eller et senter for miljøvennlig energi (FME), så må vi også kunne disponere arealer som kan sette disse folkene sammen, og dermed bruke bygningsmassen strategisk som et virkemiddel, sier Bovim og viser til at NTNU er en god eiendomsbesitter.

— Vi generer ikke vedlikeholdsetterslep og har benchmarket oss og funnet at vi er både billige og gode på drift av eiendommene, sier rektoren og understreker at det ikke ligger noe i dette om at han ønsker mer rapportering og byråkratisering for forskere eller ansatte ved en innføring av en eventuell foretaksmodell.

OsloMet advarer mot rapporteringsbyrde

OsloMet — storbyuniversitetet har ennå ikke gjort seg opp noen mening om tilknytningsform. I sitt brev til departementet understreker rektor Curt Rice og organisasjons- og virksomhetsdirektør Tore Hansen at de ønsker at en løsere tilknytningsform til Staten ikke må medføre økt kontroll, rapporteringsbyrde og andre regulereringer, samt at studentenes representasjon må ivaretas.

OsloMet mener videre at den viktigste oppgaven til utvalget må være å se om de fullmaktene institusjonene har i dag er tilstrekkelig for det handlingsrommet universiteter og høgskoler bør ha. En viktig jobb for utvalget vil dermed også være å klargjøre hvilket handlingsrom institusjonene faktisk har, og om dette kan benyttes på andre måter enn i dag.

UiT-styret avventende

Styret ved UiT Norges arktiske universitet diskuterte tilknytningsform på sitt styremøte onsdag.

Prorektor Kenneth Ruud sa på møtet at han personlig mener at det er mye som kan løses innen dagens tilknytningsmodell.

— Vi må jakte på hva som kan være gevinsten ved å innføre en foretaksmodell. Jeg mener at vi har gode muligheter innen dagens modell, selv innen bygg. Gitt at vi har avsetninger har vi kunnet gjøre investeringer i bygg, selv om vi ikke har mulighet for å ta opp lån med dagens modell, sier han.

Flere i styret tok til orde for at det er mulig å gi mer frihet til institusjonene selv om man beholder dagens tilknytningsform.

Ansatterepresentant Kjersti Dahle sa at hun deler bekymringen for foretak.

— Det er tidlig i prosessen, men slik jeg ser det er det aller viktigste at vi holder fanen høyt og ivaretar vår posisjon som et av landets fire breddeuniversiteter, sa hun.