Direktør i NOKUT Terje Mørland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Direktør i NOKUT Terje Mørland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Svak satsing på kvalitet i høyere utdanning i langtidsplanen

Statsbudsjettet 2019. Regjeringen har i dag lagt fram en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Dessverre er ambisjonsnivået langt lavere enn det jeg hadde regnet med.

Publisert

Totalt skal det trappes opp med tre satsninger:

  • 800 millioner kr til et teknologiløft
  • 450 millioner kr til forskning og utvikling for fornyelse og omstilling i næringslivet
  • 250 millioner kr til kvalitet i høyere utdanning

Regjeringen skriver selv at eksempler på satsingsområder som kan være aktuelle innenfor de 250 millionene til kvalitet i høyere utdanning, er styrking av Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning, tiltak for bedre og mer praksis og midler til læringsarealer.

Av de 250 millionene som totalt skal bevilges i fireårsperioden til høyere utdanning, kommer 85 i 2019. Det betyr at det ikke er mer enn 165 millioner igjen å bruke de siste tre årene av perioden. Og når vi vet at prosjekter og satsinger gjerne går over flere år, har man med dette kanskje tatt ut mesteparten av effekten av hele opptrappingsplanen allerede etter første år.

Når konkurransearenaen under Diku ikke blir styrket med mer enn 25 millioner, frykter jeg at den ikke blir attraktiv nok for universitetene og høyskolene.
Terje Mørland
Direktør, NOKUT

Av opptrappingen på 85 millioner i 2019, foreslår regjeringen å styrke konkurransearenaen for incentiver i høyere utdanning, som forvaltes av Diku, med 25 millioner. Det er flott med friske midler, men dette monner ikke med tanke på at denne arenaen var et hovedtiltak i Kvalitetsmeldingen fra 2017. 25 millioner holder knapt nok til å lyse ut en ny runde av Sentre for fremragende utdanning (SFU). Over en fireårsperiode vil fem nye sentre koste mellom 100 og 160 millioner kroner (hvis vi anslår 5–8 millioner kr per senter per år). En slik satsing vil knapt være mulig innenfor det ambisjonsnivået regjeringen har lagt seg på i langtidsplanen.

Det er svært synd. Høyere utdanning og utdanningsgjerningen har lenge vært i skyggen av forskningen. De siste årene har det derimot skjedd mye lovende, og forskning og utdanning er i ferd med å bli stett på som likeverdige og oppgaver som er gjensidige avhengige av hverandre. Det er en utvikling vi i NOKUT har heiet på og gjort det vi kan for å bidra til å få fortgang i. Når konkurransearenaen under Diku ikke blir styrket med mer enn 25 millioner, frykter jeg at den ikke blir attraktiv nok for universitetene og høyskolene. Vi har sett at incentiver fungerer godt for å få universitetene og høyskolene til å prioritere. Derfor hadde vi sett at det skulle vært lagt langt mer penger i potten både til nye SFU og andre tiltak.

Når det er sagt, er det viktig at nye SFU blir prioritert innenfor den rammen som arenaen får til disposisjon. Og jeg håper det framover blir gitt et handlingsrom som gjør at vi får mange nye fremragende fagmiljøer som kan ta utdanningen til nye høyder.

(Innlegget er først publisert på NOKUT-bloggen.)