Dropper ordet foretak når styring av høyere utdanning skal under lupen

Da Venstre gikk inn i regjeringen og der samarbeidet ble stadfestet i plattformen som ble utarbeidet på Jeløya at regjeringen vil:

• «Ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.»
• Les også: Vil teste ut foretaksmodellen innen høyere utdanning

Forslaget høstet i første omgang endel ros fra landets rektorer, men i løpet av våren har proteststemmene blitt kraftigere og kraftigere.

• Les også: 2283 underskrifter mot foretak

Bort med ordet foretak

I løpet av våren og forsommeren har departementet med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i spissen, jobbet med mandat for denne mulighetsstudien.

Det mest interessante er kanskje ordet som ikke står der. eller ordene. Hverken foretak eller foretaksmodell står nevnt.

— Dette krever en forklaring Iselin Nybø?

— Debatten i media om mulighetsstudien har i altfor stor grad dreid seg om foretak og foretaksmodell. For regjeringen har dette bare vært ett eksempel på hva som bør vurderes i en mulighetsstudie av sektoren, sier Nybø til Khrono og fortsetter:

— At ordet ikke nå er nevnt understreker at regjeringen ønsker en bredere inngang til gjennomgangen av organisering og styring av universiteter og høgskoler.

— Ikke helt uaktuelt med foretak

— Er ikke foretaksmodell et alternativ for deg lenger?

— Jeg mener fortsatt at det er naturlig at foretaksmodellen blir vurdert i en slik bred gjennomgang, men det gir et signal om at det ikke er det eneste og nødvendigvis viktigste i dette arbeidet, sier Nybø til Khrono.

Nybø skisserer samtidig to tungtveiende argumenter hun ser mot en innføring av foretaksmodellen for universiteter og høgskoler.

— For det første kan det vise seg å bli veldig dyrt. For det andre har universiteter og høgskoler nettopp vært gjennom en stor reform. Universiteter og høgskoler bidrag til landets utvikling er svært viktig. Hvis de skal ut i enda en ny reform så tett på strukturreformen vil det kunne ta fokuset bort fra de viktige oppgavene de har, trekker Nybø fram.

Avlyser debatten rundt gratisprinsippet

Nybø trekker fram at statlige universiteter og høyskoler har vide faglige og organisatoriske fullmakter. Samtidig er de forvaltningsorganer direkte underlagt departementet. Studien skal derfor beskrive og vurdere erfaringene med dagens system, og se på alternative modeller for organiseringen av sektoren.

— Du avlyser i mandatet også en annen debatt som har vært trukket inn i foretakssakene. Nemlig at gratisprinsippet kan trues?

— Jeg har prøvd å avlyse den debatten hele veien, føler jeg. Mulighetsstudien skal legge til grunn gratisprinsippet for høyere utdanning, slik det er lovfestet i dag, slår Nybø fast.

I mandatet understreker departementet videre at arbeidsgruppen i vurderingen av alternative modeller skal det legges til grunn at ansvar og kompetanse følges ad. Den skal beskrive konsekvenser for statsrådens konstitusjonelle og politiske ansvar, styringsstruktur, eierskap til bygg, forvaltning av bygg og mulighet for utvikling av bygg.

— Det vi skal se på nå er hvordan universiteter og høgskoler best kan organiseres. Arbeidsgruppen skal ikke komme med klare anbefalinger, men skissere muligheter, sier Nybø.

Akademisk frihet

I mandatet understreker Nybø også at universitets- og høyskolesektoren er avgjørende for å utvikle kunnskap vi trenger for å møte utfordringer og muligheter i årene som kommer, og at akademisk frihet og ansvar er forutsetninger for å utvikle og spre kunnskap av høy kvalitet.

Nybø understreker også at mulighetsstudien skal legge prinsippet om akademisk frihet til grunn og i vurderingen av de ulike alternativene skal det legges vekt på konsekvensene for målet om effektiv utnyttelse av ressursene, økonomistyring og kontroll, behovet for nasjonal samordning, dimensjonering og ressursutnyttelse mellom universiteter og høyskoler.

Nye vurderingsformer?

Det er en intern arbeidsgruppe i departementet soms kal jobbe med denne mulighetsstudien.

Nybø trekker også fram at arbeidsgruppen skal vurdere styrings- og ledelsesmodeller, herunder muligheten for å kombinere dagens styringsmodeller med nye organisatoriske virkemidler.

— Regjeringens utgangspunkt er at institusjonene kan velge mellom hovedmodellen med ekstern styreleder og ansatt rektor og valgt rektor som styrets leder. Hvis mulighetsstudien beskriver nye organisasjonsformer, skal det inkludere en vurdering av muligheten for å kombinere det med dagens styringsmodeller, heter det i mandatet.

Skal legge fram mulighetene innen 1. januar 2019

Nybø sier at tiden arbeidsgruppen har til rådighet er knapp, og departementet undertsreker at det vil være førende for hvor dypt den kan gå inn i problemstillingene.

Samtidig minner departementet om at regjeringen har satt ned et utvalg som skal gå igjennom universitets- og høyskoleloven.

— Det kan være aktuelt at arbeidsgruppen for mulighetsstudien kan komme med forslag som bør følges opp av utvalget og lovarbeidet. Også derfor har arbeidsgruppen litt knappe tidsfrister, sier Nybø.

— Arbeidsgruppen må være oppmerksom på eventuelle grenseflater opp mot lovutvalget og sørge for god informasjon til og samarbeid med lederen av utvalget og sekretariatet for lovarbeidet.

Mulighetsstudien skal foreligge innen 1. januar 2019.

• Les også: Alle Khrono sine saker om foretak og foretaksmodell