Debatt ● Vidar strømme

Akademisk frihet: Use it or lose it

At flere blir avskjediget skyldes neppe at vitenskapelig ansatte oppfører seg mer rabiat og usaklig enn tidligere, mener advokat Vidar Strømme.

Man kan spørre om det er trekk ved universitetenes og høyskolenes utvikling som medfører at man oftere havner i situasjoner der avskjed blir løsningen. Advokat Vidar Strømme mener at en slik hypotese kan ha mye for seg.
Vidar Strømme
Advokat Vidar Strømme
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ytringsfriheten står rettslig sett svært sterkt i Norge. Etter Grunnloven og menneskerettighetene har alle rett til å ytre seg som de vil. Denne retten kan bare innskrenkes hvis det er bestemt gjennom lovgivning. Denne lovgivningen må være begrunnet i hensyn som er forenlige med ytringsfriheten, og det enkelte individuelle inngrepet må være forholdsmessig. Ytringsfriheten gjelder også adgangen til å skaffe seg informasjon, ikke bare retten til å ytre seg utad.

Dette er ikke bare tomme ord. Domstolene håndhever faktisk disse prinsippene, selv om ytringer kan medføre store ulemper for andre. Polititets Sikkerhetstjeneste (PST) fikk ikke lov av Høyesterett til å ta beslag i en filmskapers materiale, selv om det ble hevdet at det kunne brukes til å bekjempe terror. Grunnen var at etterforskningen kunne skade ytringsfriheten. Domstolene tillater at mediene utsetter omtalte personer for store påkjenninger fordi det ikke er til å unngå hvis ytringsfriheten skal fungere.

Den akademiske friheten er en form for forsterket ytringsfrihet, hvor takhøyden kan være enda større og temaene enda flere. Den akademiske friheten er lovfestet. Høyesterett har uttalt at denne ekstra friheten også gjelder «administrative» temaer, ikke bare faglige. Samt at det bare er i «de mest graverende tilfeller» at for eksempel avskjed kan finne sted.

Høyesteretts begrunnelse for denne vide ytringsfriheten er at den er «en forutsetning for at universiteter og høyskoler skal kunne fylle sin oppgave et demokratisk samfunn».

Men bruker akademikerne friheten sin?

Det man kan slå fast allerede nå er at det ikke er reglene om akademisk frihet som begrenser forskernes formidling. Denne friheten utnyttes ikke som den burde.

Vidar Strømme, advokat Schjødt

En ny rapport, som del av Fritt Ords monitorprosjekt, tilsier at de i hvert fall formidler for lite til offentligheten. Grunnene som oppgis er blant annet frykt for ubehagelige kommentarer og kritikk. Mange oppgir at mediene gjengir formidlingen skjevt og uriktig. Noen fagfelt, slik som innvandring, klima og kjønnsforskning, er særlig utsatt for ubehageligheter fra allmennheten. Men kolleger står for hele 15 prosent av ubehagelighetene og 3 prosent av truslene.

Om dette er verre eller bedre enn før vet man ikke. Grunnen til det er at bruk av ytringsfriheten i akademia ikke har vært undersøkt på denne måten før. Det i seg selv er en indikasjon på at den akademiske friheten ikke har vært gjenstand for nok oppmerksomhet og pleie i praksis.

Det er vanskelig å vite om forholdene kan bedres ved å begrense ubehagelighetene, eller ved at forskerne blir mer robuste. Trolig dreier det seg om begge deler. Som fremhevet i den alminnelige samfunnsdebatten er det i hvert fall sikkert at ord bør møtes med ord. Forskere har krav på å bli vernet mot ulovligheter og hets, men bør på den annen side kunne stå oppreist også mot sterk kritikk, selv om den er ubehagelig. Det er en del av samfunnsoppdraget, og kritikk er en vesentlig del av den sannhetssøken man skal drive med i akademia.

Også andre trekk ved akademia gir grunn til en viss bekymring. Avskjedssaker mot vitenskapelig ansatte var tidligere en sjeldenhet. Universitetet i Oslo (UiO) fikk sin første sak da professor Arneved Nedkvitne ble avskjediget omtrent da universitetet fylte 200 år. Siden har det kommet flere, og Khrono har beskrevet en økning i antall saker.

Utviklingen skyldes neppe at vitenskapelig ansatte oppfører seg mer rabiat og usaklig enn tidligere. Sakene er forskjellige, men har også likehetstrekk. I disse dager vurderes avskjed av førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU. Ut fra det som er gjengitt i mediene synes et fellestrekk å være en eskalering av konfliktsituasjonen som ender med spørsmålet om arbeidsmiljøet er blitt skadet, og hvem som må bære ansvaret for det.

Uansett skyldfordeling i den enkelte sak, kan man spørre om det er trekk ved universitetenes og høyskolenes utvikling som medfører at man oftere havner i en slik situasjon til slutt. En hypotese om at så er tilfelle kan ha mye for seg. Det er nok i dag et sterkere krav om at den enkelte vitenskapelige ansatte skal gå i takt. Finansieringsordninger og konkurranse om studenter og de beste forskerne medfører at omdømme blir viktig.

Omdømmet medfører behov for strømlinjeforming og kommunikasjonsavdelinger som ivaretar den rette profil. Dette medfører dels at forskere ikke ytrer seg i det hele tatt, og dels at det oppleves en lavere terskel for kritikk når de faktisk gjør det.

Institusjonene forsøker selvsagt også å ivareta den akademiske frihet. Dels i sin alminnelighet, men også ved slikt som profesjonell håndtering av personalsaker og riktig håndtering av varslingssaker. Men disse ordningene kan også medføre et visst byråkrati og usikkerhet, med en lei fare for at det går galt i de mest betente sakene.

Forskernes frykt for alle disse fenomenene kan medføre en «chilling effect» – at de vegrer seg for å si ting de ellers ville sagt. Friheter opprettholdes best ved at de brukes. De ubrukte frihetene kan lettere spises opp av andres behov og interesser.

Fritt Ords monitorprosjekt skal avsluttes til neste år, og vi får håpe at resultatene derfra kan gi økt innsikt i temaene. Det man kan slå fast allerede nå er at det ikke er reglene om akademisk frihet som begrenser forskernes formidling. Denne friheten utnyttes ikke som den burde. Grunnen til at man har den vide akademiske friheten, er at den skal benyttes. Ikke bare i akademias interesse, men til syvende og sist for oss alle.

meninger ytringsfrihet uh-sektoren ytringsfrihet i akademia vidar strømme institutt for samfunnsforskning fritt ord debatt akademisk ytringsfrihet akademia
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS