Problematisk gransking av rasistiske ytringer ved NTNU

Ved NTNU har det de siste fem månedene pågått en ekstern gransking av påstander om rasistiske ytringer.

Påstandene om at førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid skal stå bak en hemmelig facebookprofil som under ulike navn har hisset til rasistisk debatt, ble kjent 20.februar i år. Det var nettstedet Filter Nyheter som via anonyme kilder hevdet at det var Eikrem som var avsender for de rasistiske ytringene og likerklikk. Eikrem selv avviste at det var han som sto bak.

Khrono kan i dag avsløre at NTNUs ledelse har vært informert om at det er annen person som har tatt på seg ansvaret for spredningen av de kontroversielle og til dels grove ytringene via facebookprofilen. Eikrems advokat informerte om dette allerede få dager etter Filters nyhetssak i februar.

Men så langt har ikke NTNU gjort noe for å finne ut hvem denne personen er.

Tvert imot har universitetet brukt snart fem måneder på å granske påstanden om at det er deres egen ansatt, Øyvind Eikrem, som står bak.

Samme dag som hele Norge og alle landets universiteter gikk i lock down på grunn av koronapandemien, 12.mars, engasjerte NTNU advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig til å granske påstandene i Filter Nyheters sak.

I oppdragsbrevet ber NTNUs dekan Marit Reitan, advokatene om å finne ut om det kan «sannsynliggjøres» at Eikrem «står bak de forhold som er fremkommet i media eller andre lignende forhold» (vår utheving, red.mrk).

Advokatenes gransking av Eikrem pågår ifølge organisasjonsdirektør Ida Munkeby ennå.

13.mai i år informerte NTNUs ledelse hele fakultetet om at de to måneder tidligere hadde igangsatt granskningen. Mens de aller fleste studenter var hjemme og ansatte og kolleger befant seg på hjemmekontor, opplyste de at «saken har blitt en belastning for arbeidsmiljøet blant ansatte og studenter ved instituttet der vedkommende jobber, også for vedkommende selv». I tillegg skriver de at:

«NTNUs ledelse ser det som svært viktig å enten få endelig avkreftet, eller bekreftet, påstandene i media. Dette har betydning både for rettssikkerhet, hensynet til den ansatte selv, samt tilliten til universitetet, arbeidsmiljøet og studentenes læringsmiljø ved instituttet der den ansatte underviser», heter det i redegjørelsen.

Eikrem har i perioder vært sykemeldt i dette tidsrommet, men fikk i juni beskjed om at NTNUs innleide advokater, samt konsulenter fra KPMG, ville gå inn og sjekke Eikrems e-poster og datamateriale som var lagret på NTNUs servere.

Eikrem og hans advokat protesterer på at arbeidsgiver skal gå inn i den ansattes e-poster og lagrede data. Eikrem klager også saken inn til Datatilsynet som råder NTNU til å vente til man er sikker på at alle nødvendige vurderinger er tatt, og gjør universitetet oppmerksom på at terskelen for at arbeidsgiver skal undersøke ansattes e-postkasser i utgangspunktet er høy, og den blir enda høyere når den ansatte klager på inngrepet.

Datatilsynet og deres juridiske rådgiver mener at NTNUs håndtering av Eikrems sak er spesiell, fordi det dreier seg om eventuelle ytringer fremsatt utenom jobben.

Eikrem klager også saken inn til Sivilombudsmannen i slutten av juni og mener at «Den opptreden som arbeidsgiver her legger for dagen vil jeg selv karakterisere som forfølgelse». Sivilombudsmannen har ennå ikke behandlet ferdig klagen.

I et intervju med Khrono sier advokat og ekspert på ytringsfrihet og personvern, Vidar Strømme, at hensynet til rettssikkerheten tilsier at NTNU venter med å gå inn i Eikrems e-poster inntil alle klager er avklart. Det ville skjedd i en ordinær rettsprosess, mener han.

Men NTNUs innleide advokat sier at ytterligere utsettelser ikke kan påregnes. 6.juli - mens Eikrem fortsatt er sykmeldt og midt i ferien - hadde NTNUs advokater og konsulenter estimert å bruke sju timer til å gå gjennom e-posten på leting etter hatefulle ytringer. Samt en ting til: For å finne ut om Eikrem har brutt IKT-reglementet ved å bruke NTNUs datautstyr i privat sammenheng.

Det henger også en trussel over NTNU-ansatte Eikrem at han kan komme til å miste jobben som følge av saken.

Fredag før pinse skriver NTNUs dekan Marit Reitan i brev til Eikrem at «Dersom det skulle vise seg at du har brutt IKT-reglementet og står bak de anonyme Facebook-profilene, på tross av at du har benektet dette, vil forholdet kunne gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed».

Khrono har snakket med mannen som 24.februar bevitnet skriftlig overfor Eikrems advokat at det er han og ikke Eikrem som står bak de rasistiske ytringene som NTNU har brukt fem måneder på å finne ut av. Mannen bekrefter det samme overfor Khrono.

Vi har valgt å ikke identifisere mannen som ikke har noen tilknytning til NTNU eller akademia forøvrig og heller ikke har noen viktig samfunnsrolle.

Men la det være helt klart: Undertegnede er dypt uenig i og vil på ingen måte forsvare de rasistiske ytringene som er spredd, uansett hvem som står bak dem.

Khrono mener at NTNUs håndtering av denne saken fortjener større oppmerksomhet enn identiteten til den fremmedfiendtlige trønderen som sier han står bak de omstridte ytringene.

Fremdeles er mye uavklart i denne saken.

Er det oppsigelsesgrunn at det eventuelt er benyttet datautstyr som tilhører NTNU for å spre disse ytringene? Er ytringene utenfor grensen for ytringsfriheten? I tilfelle: Burde man ikke politianmelde ytringene?

Khrono har fulgt sakene og stormene rundt førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU, helt siden Universitetsavisa første gang i september 2018 omtalte at forsker Eikrem var blitt kalt inn på teppet til lederen ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, og fikk kritikk, fordi han hadde latt seg intervjue av det høyreradikale nettstedet Resett om drap på asylsøkerbarn i Trondheim.

Flere akademikerkolleger reagerte på kritikken mot Eikrem, men det var også de som reagerte på det han uttalte i intervjuet og mente det var krenkende, blant annet for asylsøkere. Saken og diskusjonene, særlig internt ved landets største universitet, pågikk over flere måneder. Det ble blant annet også den gangen satt igang en faktaundersøkelse for å finne ut av saken, og daværende rektor Gunnar Bovim, måtte rykke ut og forsvare Eikrems ytringsfrihet.

• Les også fra 2019: Fem måneder etter Resett-intervjuet: En «trykkoker» på NTNU-institutt

Eikrem er sannsynligvis ingen enkel medarbeider, og han har kontroversielle meninger. Han har tidligere vær leder, og sitter nå ifølge nettsiden deres, som styremedlem i Piratpartiet i Trøndelag. Han har også, sammen med over 3000 andre, signert et opprop om fjerning av rasismeparagrafen som omhandler diskriminerende og hatefulle ytringer.

De prinsipielle forsvarerne rundt Eikrem og hans ytringsfrihet fra 2018 ble færre da førsteamanuensisen i februar i år tok til orde for å nekte UiO-professor Frode Helland å snakke på NTNU om sin bok Rasismens retorikk, der han bruker eksempler blant annet fra tekster fra NTNU-professor Truls Wyller.

Fra 20.februar forsvant så godt som den siste offentlig uttalte rest av prinsipielle akademiske støttespillere etter at Filter-saken ble publisert.

Det er påfallende stille om saken fra det akademiske Norge, der mange har reagert høyt og sterkt på at en professor ved Universitetet i Bergen blir kalt inn til ledelsen fordi han har vitset om tyskere. Flere har engasjert seg i sak om den svenske lektoren som ble klaget på til ledelsen ved Uppsala universitet og gransket fordi hun brukte ordet «neger» i faglig sammenheng.

NTNU er et av universitetene i landet som hyppigst bruker såkalte faktaundersøkelse for å løse konflikter. En annen stor sak handlet om tidligere tillitsvalgt Kristian Steinnes som ble gransket og forvist fra arbeidsplassen sin i over et år. Han er tilbake i sin gamle jobb, men med en solid gjeld for å betale dyre advokatutgifter og med perioder med sykemeldinger og personlige harde påkjenninger bak seg.

Det er veldig enkelt å være for ytringsfrihet, så lenge det handler om ytringer vi selv er enige i, og dette gjelder både redaktører og ledere ved landets universiteter - to grupper som begge bør og skal være i front i kampen for nettopp dette viktige prinsippet.

Det synes som om det etterhvert er blitt vel så viktig at noen står opp for hvordan vi skal håndtere folk med andre meninger enn oss selv, som gjør og sier ting som kan oppfattes som krenkende, eller skader tilliten eller omdømmet til universitetet.

Jeg tror vi kan være tjent med å stoppe opp og tenke oss om før krenke- og granskesamfunnet tar oss helt. Tilliten til de som gransker er også avgjørende.

Øyvind Eikrem skriver til Sivilombudsmannen at han føler seg forfulgt. Jeg velger fortsatt å tro at det ikke stemmer. Men kan forstå at han kan oppleve situasjonen sånn.