avskjedigelse
Flere vitenskapelig ansatte har fått sparken etter 2017
De siste fire årene har flere forskere blitt avskjediget ved norske universiteter enn det som var tilfelle i de tretti årene før det.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Sist uke ble det kjent at landets største universitet, NTNU, går til avskjedigelse av en vitenskapelig ansatt.
Universitetets ledelse ønsker å gi førsteamanuensis og psykolog Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid sparken, blant annet for grove brudd på tjenesteplikter og brudd på lojalitetsplikten.
Avskjed er, i forhold til oppsigelse, den mest alvorlige reaksjonen en arbeidsgiver kan komme med mot sine ansatte.
Rasistiske budskap og utilbørlig opptreden
Sentralt i saken ved NTNU står en anonym facebookkonto hvor det er spredd rasistiske budskap og hatefulle ytringer. NTNU mener at de kan bevise at Eikrem har hatt tilgang til kontoen og dermed må stå ansvarlig for ytringene, ytringer de mener er uforenlig med å jobbe og undervise ved studenter ved sosionom- og barnevernutdanningen ved NTNU.
Han anklages også for utilbørlig opptreden overfor kolleger, studenter og ledelse, og NTNU-ledelsen og deres advokater mener han grovt har brutt sine lojalitets- og tjenesteplikter overfor arbeidsgiver.
Det er første gang NTNU går til avskjedssak mot en av sine vitenskapelig ansatte.
Fire avskjediget før 2017
Da Khrono i 2017 laget en oversikt over avskjedigede professorer i akademia, var tallet i nyere tid fire.
Oversikten den gang ble laget i forbindelse med at Universitetet i Stavanger (UiS) ville avskjedige professor Nils Rune Langeland (som ble den fjerde), noe tingretten ga UiS medhold i i januar 2019.
Historieprofessor Nils Rune Langeland ble avskjediget av arbeidsgiver og gikk til sak for å få avskjeden kjent ugyldig, men tapte i tingretten.
Ingen tidligere ved NTNU
Til Khrono i november 2017, fortalte HR- og HMS-direktør ved NTNU i Trondheim gjennom flere år, Arne Hestnes, at etter det han kjente til var det ingen saker, uavhengig av bakgrunn, som hadde endt med avskjed av vitenskapelige ansatte så langt i NTNUs historie.
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby sa også til avisen den gangen at heller ikke hun kjente til at det har vært avskjedssaker ved NTNU.
— Men det betyr ikke at vi ikke har hatt saker som kunne endt med oppsigelse eller avskjed hos oss, sa Munkeby, og la til:
— Det betyr at sakene har funnet en løsning før de kommer så langt.
Fra avskjed til oppsigelse
I desember 2018 kom ytterligere en sak til den nasjonale avskjedslisten. Denne gang var det en vitenskapelig ansatt ved Kunsthøgskolen i Oslo som fikk sparken på grunn av seksuell trakassering, og samlet ble det da fem kjente saker: To ved Universitetet i Oslo, en ved Universitetet i Bergen, en ved Universitetet i Stavanger (UiS) og en ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).
Men kort tid før saken ved Kunsthøgskolen i Oslo skulle opp for retten i 2019 inngikk partene forlik, og saken gikk dermed over fra å være en avskjedssak til å bli en oppsigelsessak, og den ansatte fikk 190.000 kroner i lønn i oppsigelsestiden blant annet.
Det var advokat Christoffer Hjelde i Forskerforbundet, som nå også bistår Øyvind Eikrem ved NTNU, som forlikte saken med regjeringsadvokaten for teaterlæreren ved Kunsthøgskolen.
Uklar rettssituasjon
Daværende rektor ved KHiO, Måns Wrange, poengterte i en pressemelding at Forskerforbundet, som representerte den ansatte, i sin klage hovedsaklig fokuserte på spørsmålet om det var juridisk rett at den ansatte ble avskjediget og umiddelbart måtte slutte i stillingen sin, fremfor det vanligste tiltaket som er oppsigelse med oppsigelsestid.
— Rettssituasjonen for dette er høyst uklar, noe som ga en risiko for at domstolen kunne konkludere med at det ikke var tilstrekkelig sterk nok beviselig grunn for avskjedigelse. Et slikt tilfelle ville kunne ende med at vedtaket blir annullert og at vedkommende fremdeles ville vært ansatt på KHiO med krav om lønn og annen erstatning. Det ville igjen kunne resultere i nye juridiske prosesser som i verste fall ville vart i flere år, sa rektor Wrange.
Enklere å si opp statsansatte fra 2017
Professor emeritus i arbeidsrett, Henning Jakhelln, forklarte i en tidligere sak i Khrono forskjellen mellom oppsigelse og avskjed.
— Stikkordet er grovt pliktbrudd, sier han.
— Er det vanskeligere å avskjedige statsansatte enn andre?
— Ikke nå lenger, etter den nye statsansatteloven fra i sommer (2017 red.mrk). Nå er det blitt mer likt, sier han.
En oversikt Klassekampen laget i 2019, viste at det etter 2017 hadde vært fem vitenskapelig ansatte som mistet jobben. Disse sakene handlet om seksuell trakassering. Siden den gang har det kommet enda flere saker på listen, blant annet den mye omtalte saken ved Universitetet i Bergen, der en vitenskapelig ansatt fikk sparken etter å blant annet ha fotografert studenter.
UiB har også hatt to saker der ansatte selv har valgt å si opp; en sak om bedrageri og en annen sak. I 2016 mistet en UiB-ansatt jobben etter å ha lastet ned store mengder data til arbeidsgivers PC, blant annet noe barneporno.
— Rettsreglene om oppsigelse og avskjed har ikke endret seg siden 2017. Men metoo-bevegelsen gjør nok at man har fått en ny angrepsvinkel. Man har begynt å dokumentere slike saker, for eksempel gjennom bilder og annet materiale som kan være enkelt å samle, og i tillegg kom varsling sterkere inn i Arbeidsmiljøloven fra 2020. Det er vel ingen tvil om at sterkere vern for varslere går ut over personer som også selv er arbeidstakere.
Det sier Ragna Aarli, jussprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB).
Ga seg selv stillingsvern
Før 1990 var professorer embetsmenn og kunne bare avsettes ved dom.
— Dette går tilbake til Grunnloven og 1814. De som skrev Grunnloven var i hovedsak embetsmenn, og sikret seg selv et godt stillingsvern. Universitetet i Oslo var temmelig nyopprettet i 1814, og professorer ble tatt inn som embetsmenn.
Det sier Ola Teige, førsteamanuensis i historie ved Høgskulen i Volda, til Khrono.
Historieprofessor John Peter Collett har tidligere sagt til Khrono at da professorene ikke lenger skulle være embetsmenn, ble det forsikret at universitetslærernes stillingsvern ikke skulle bli svekket som følge av endringen.
— Det vil si at myndighetene den gangen garanterte at universitetsprofessorer ikke skulle være lettere å avsette i fremtiden enn under den rettsbeskyttelsen de hadde tidligere, påpeker Collett.
Kan gå ut mot arbeidsgiver
En statsansatt kan enten sies opp eller avskjediges. Avskjedigelse er mest alvorlig, da må man gå på dagen. Ifølge Statsansatteloven skjer dette når vedkommende:
- a) har vist grov uforstand i tjenesten
- b) grovt har krenket sine tjenesteplikter
- c) på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, eller
- d) ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten.
— Utilbørlig adferd er at man har gjort noe klanderverdig, for eksempel noe som kan være straffbart, ærekrenkende, støtende eller trakasserende, forklarer Ragna Aarli.
Dette begrepet ble brukt i saken mot Langeland. Her mente UiS at han hadde brutt både punkt b, c og d. Saken handlet om både upassende meldinger som ble sendt til kvinner og Langelands opptreden på jobb og reiser. Flere av sakene var knyttet til bruk av alkohol.
NTNU mener nå i sin sak mot Eikrem at han har brutt samtlige punkter i §26.
Begrepet «uakseptabel oppførsel» ble brukt i den mye omtalte saken ved Universitetet i Bergen, der UiB avskjediget en vitenskapelig ansatt som blant annet hadde fotografert studenter.
Her gikk også den avskjedigede førsteamanuensisen til sak med støtte fra Forskerforbundet. Men også denne saken er en av flere som endte med forlik før saken kom opp for retten.
Lojalitetsplikt
— Lojalitetsplikt er et annet begrep som gjerne brukes, hva betyr det?
— Det handler om hvilke oppgaver man er satt til i arbeidsforholdet, sier Aarli.
Hun sier man er ansatt for å gjøre en bestemt jobb som ivaretar arbeidsgivers interesser.
— Er du ansatt for å forelese, må du møte til undervisning, noe annet vil være illojalt. Hvis du som forsker bruker arbeidstid eller arbeidsgivers materiell, for eksempel ved å drive din egen virksomhet i et ansattforhold i stedet for å forske, er du også illojal mot arbeidsgiver.
Men lojalitetsplikt handler ikke om at man skal være enig med arbeidsgiver, understreker Aarli.
— Vi har akademisk frihet og ytringsfrihet, og man skal kunne gå ut mot egen institusjon.
UiO møtte i retten etter 200 år
Den kanskje mest profilerte saken der en professor har mistet jobben, er saken mellom daværende historieprofessor Arnved Nedkvitne og Universitetet i Oslo i 2010. Saken endte i lagmannsretten, der UiO fikk medhold i at de hadde grunnlag for avskjed.
Lagmannsretten fant at Nedkvitne «grovt har krenket sine tjenesteplikter og trass i skriftlige advarsler og irettesettelser, gjentatt gjennom en årrekke, har krenket sine tjenesteplikter». Denne saken var den første avskjedssaken der en universitetsansatt ved UiO møtte arbeidsgiver i retten.
Nedkvitne anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, ankeutvalget i Høyesterett avslo anken, og lagmannsrettens dom ble dermed stående.
Den til da andre kjente saken fra UiO, var helt tilbake til 1970-tallet og gjaldt en odontologiprofessor som kom i konflikt med kolleger, fakultet og universitetsledelse og brukte tiden sin på en «uendelighet av klagemål og mer eller mindre paranoid utskjelling av alle rundt seg», ifølge universitetshistoriker Collett. Der ble saken forlikt før ankesaken kom opp i andre rettsunde.
14 år lang sak i Bergen
En biologiprofessor ved Universitetet i Bergen fikk muntlig advarsel i 1988 og skriftlig tilrettevisning i 1990, men først i april 1997 ble han avskjediget, ifølge domstol.no.
Årsaken var seksuell trakassering av kvinnelige ansatte og studenter.
Han klagde til daværende Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, som i desember 1997 stadfestet kollegiets vedtak. Deretter reiste han i februar 1998 sak og krevde avskjeden kjent ugyldig, gjeninnsettelse i stillingen og erstatning og oppreisning begrenset oppad til 3 millioner kroner.
Saken er en av et fåtall saker om seksuell trakassering som har vært behandlet ved norske domstoler.
Det var lite offentlig oppmerksomhet om saken, som faktisk pågikk i 14 år ved universitetet.
Kvinne sluttet i Nord, minst fire ved UiS
Noen saker etter 2017 har altså endt med at ansatte har blitt avskjediget. Men adskillig flere har valgt å si opp selv for å unngå sak.
Khrono har tidligere skrevet at det bare i 2018 var 13 metoo-saker som fikk konsekvenser: Både ved Universitetet i Stavanger og ved Nord universitet var det ansatte som selv valgte å si opp etter varsel om seksuell trakassering. Det samme ved Kunsthøgskolen og OsloMet.
Ved UiS var det i 2018 minst fire ansatte som sluttet i løpet av kort tid.
Også ved Høgskolen i Innlandet sluttet flere ansatte etter en vanskelig metoo-sak.
I desember 2017 ble det også kjent, via en dokumentar i norsk og svensk radio, at en svensk profilert musikkprofessor hadde trakassert studenter ved musikkhøgskolene både i Sverige og Norge, over flere år. Vedkommende jobbet ikke på Musikkhøgskolen lenger da sake ble offentlig kjent.
Rektor Thornquist sa i et intervju med Khrono at professoren ville blitt avskjediget dersom dette hadde skjedd i dag.
I Nord var de ansatte knyttet til skuespillerutdanningen, og en av dem som måtte slutte, var en kvinnelig ansatt. Det ble inngått en avtale, der universitetet til slutt betalte henne 60 000 kroner og partene ble enige om at det ikke handlet om seksuell trakassering slik studenter hadde klaget på, men «belastende undervisning».
