Debatt ● Kenth-Arne Hansson

Akademisk frihet i «klageaktivismens» tid

Her står jeg i kryssilden mellom ledelsen og klagekoret. Som en siste forsvarslinje ved kunnskapens borg, lurer jeg på om vi i vår iver etter å tilfredsstille studentenes ønsker og ledelsens ambisjoner har glemt selve essensen av akademisk frihet.

Sosial sommelier: — Som fagperson hadde jeg forventet at min primære rolle skulle være å dyrke kunnskapens hage, ikke å agere som en sosial sommelier som tilbyr trivselsopplevelser til enhver student som føler usikkerhetens tørst, skriver kronikkforfatteren.
Kenth-Arne Hansson
Førsteamanuensis Kenth-Arne Hansson
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Å få muligheten til å undervise i et fag man har viet mange år til, og til slutt oppnå stillingen som førsteamanuensis, er for mange en drøm som realiseres gjennom hardt arbeid. Men mår man trer inn i akademia, som i mitt tilfelle ved Høgskolen i Innlandet (HINN), kan man støte på en uventet realitet som fremstår som en kollisjon mellom faglig frihet og integritet på den ene siden, og studentenes markante innflytelse og ledelsens begrensede kompetanse på den andre siden.

Før min tid ved HINN tilbrakte jeg 15 år som både student og ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO). Ved UiO var min rolle tydelig definert: å formidle kunnskap, drive forskning og veilede studenter. Å være en akademisk forvalter innebar å sjonglere med ideer, administrere emner og opprettholde faglig integritet. 

Imidlertid har min erfaring ved HINN ført til en annen virkelighet, der jeg har følt meg som en sosial entreprenør, med fokus på studentenes trivsel. Det er som om jeg plutselig har blitt forflyttet fra en velorganisert faglig hage til en mer improvisert skolegård.

Jeg tok steget inn i undervisningsstillingen ved HINN med håp om å kunne fokusere på faglig formidling og forskning, men mine opplevelser har ført meg gjennom en uventet reise. Som fagperson hadde jeg forventet at min primære rolle skulle være å dyrke kunnskapens hage, ikke å agere som en sosial sommelier som tilbyr trivselsopplevelser til enhver student som føler usikkerhetens tørst. Jeg hadde forventet at min hovedoppgave var å forvalte og sikre kvaliteten på de emnene jeg underviste i, ikke å være et sosialt smøremiddel.

Jeg underviser i disiplinfag som humanfysiologi og cellebiologi, fag som oppleves som komplekse av mange studenter. Det er forståelig at noen føler bekymring når de møter de intellektuelle utfordringene. Klager av variert art er derfor ikke uvanlig blant studenter, og det er forståelig at noen kan føle bekymring etter svake prestasjoner eller i den usikre studenttilværelsen.

For øvrig er studentklager en naturlig del av enhver undervisningssituasjon, der et begrenset antall studenter årlig uttrykker bekymringer av ulike årsaker. Ledelsen synes å være i mørket når det gjelder dette statistiske fenomenet. Å gi disse bekymringene en overdreven vekt, på bekostning av foreleseres faglige integritet og troen på at studentene er kapable til kritisk tenkning, undergraver enhver sunn fornuft.

Det virker som om enkelte praktiserer en form for «klageaktivisme», der enhver studentklage blir behandlet som et manifest for sosial forandring.

Kenth-Arne Hansson

Det er avgjørende å verne om akademisk frihet, samtidig innebærer dette ikke at forelesere er immune mot ansvar. Å gi plass for studentklager er nødvendig for å forbedre undervisningsmetoder og skape et inkluderende læringsmiljø. Imidlertid kan det å la et begrenset antall klager styre retningen for undervisningen true den faglige integriteten. Å vike for enhver klage uten nødvendige prosedyrer åpner opp for en potensiell nedadgående spiral, der undervisere nøler med å utfordre studentene, og den akademiske friheten gradvis blir innskrenket.

Min erfaring ved HINN har derfor skapt bekymring. Det virker som om enkelte praktiserer en form for «klageaktivisme», der enhver studentklage blir behandlet som et manifest for sosial forandring. Dette fører til at forelesernes undervisningsevner og personlighet blir urettmessig satt under lupen. Jeg støtter studentenes trivsel, men ikke på bekostning av å redusere den faglige integriteten til å bli en serie sosiale forpliktelser for å oppnå gode omtaler via Studiebarometeret.

Det er på høy tid å minne alle om lovens klare retningslinjer, som understreker forelesernes selvstendige faglige ansvar: «Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg […]» (jf. UH-loven, §1-5, fjerde ledd). Dette prinsippet om faglig frihet, sammenholdt med lovens femte ledd «begrenser arbeidsgivers rett til å instruere ansatte i faglige spørsmål og å pålegge direkte eller indirekte sanksjoner dersom instruksene om den faglige virksomheten ikke etterkommes» (NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler).

Akademisk frihet utgjør en essensiell søyle i ethvert akademisk miljø, men med dette privilegiet følger også et ufravikelig ansvar. Den bør være en solid hjørnestein som, til tross for eventuelle klager, forblir stødig. Å gi etter for et mindre klagekor fra enkelte misfornøyde studenter risikerer å undergrave det fundamentet som den akademiske friheten hviler på.

I en tid der «klageaktivisme» synes å få forrang over prinsippene om faglig frihet, må akademiske institusjoner nøye veie hvert skritt. Det er fristende å tilpasse undervisningen for å tilfredsstille studentenes ønsker, men dette bør ikke komme på bekostning av å utfordre dem intellektuelt. Studentene skal ikke bare formes av undervisningen; de skal også utfordres til å forme sin egen forståelse.

Faglig frihet er ikke bare en rettighet; det er også et ansvar som må forsvares. Denne friheten, som gir rom for utforskning, debatt og uavhengig tenkning, er avgjørende for et levende og progressivt akademisk miljø. 

Likevel er det i møte med ledelsen og studentklager at dette prinsippet blir satt på prøve.

I en æra der «ledelsens» forhold til akademisk frihet og ansvar er i fokus, bør vi nå rette søkelyset mot undervisernes faglige integritet som om vi var de siste forsvarslinjene ved kunnskapens borg. Akademisk tillit utgjør en gjensidig vei, men det føles som om jeg står i veien for et enveis-stempel som kontinuerlig presser for tilpasninger av akademiske prinsipper til studentenes ønsker. Det haster med å gjenopprette denne balansen.

Så her står jeg, en gang en dedikert akademiker, nå i kryssilden mellom et beskjedent klagekor og ledelsen. Som en siste forsvarslinje ved kunnskapens borg, lurer jeg på om vi i vår iver etter å tilfredsstille studentenes ønsker og ledelsens ambisjoner har glemt selve essensen av akademisk frihet.

Derfor må vi ikke la oss forandre det akademiske landskapet til et teaterstykke med et manuskript skrevet av B-regissører, og fremført av de mest misfornøyde skuespillerne.

høgskolen i innlandet kenth-arne hansson ledelse meninger studenter akademisk frihet debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

  • Barnepsykolog og journalist vant NTNU-pris

    Joar Hystad

    Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

    Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

    — Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

    «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

    Prisvinnerne.

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS