Debatt ● Kenth-Arne Hansson

Akademisk frihet i «klageaktivismens» tid

Her står jeg i kryssilden mellom ledelsen og klagekoret. Som en siste forsvarslinje ved kunnskapens borg, lurer jeg på om vi i vår iver etter å tilfredsstille studentenes ønsker og ledelsens ambisjoner har glemt selve essensen av akademisk frihet.

Sosial sommelier: — Som fagperson hadde jeg forventet at min primære rolle skulle være å dyrke kunnskapens hage, ikke å agere som en sosial sommelier som tilbyr trivselsopplevelser til enhver student som føler usikkerhetens tørst, skriver kronikkforfatteren.
Kenth-Arne Hansson
Førsteamanuensis Kenth-Arne Hansson
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Å få muligheten til å undervise i et fag man har viet mange år til, og til slutt oppnå stillingen som førsteamanuensis, er for mange en drøm som realiseres gjennom hardt arbeid. Men mår man trer inn i akademia, som i mitt tilfelle ved Høgskolen i Innlandet (HINN), kan man støte på en uventet realitet som fremstår som en kollisjon mellom faglig frihet og integritet på den ene siden, og studentenes markante innflytelse og ledelsens begrensede kompetanse på den andre siden.

Før min tid ved HINN tilbrakte jeg 15 år som både student og ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO). Ved UiO var min rolle tydelig definert: å formidle kunnskap, drive forskning og veilede studenter. Å være en akademisk forvalter innebar å sjonglere med ideer, administrere emner og opprettholde faglig integritet. 

Imidlertid har min erfaring ved HINN ført til en annen virkelighet, der jeg har følt meg som en sosial entreprenør, med fokus på studentenes trivsel. Det er som om jeg plutselig har blitt forflyttet fra en velorganisert faglig hage til en mer improvisert skolegård.

Jeg tok steget inn i undervisningsstillingen ved HINN med håp om å kunne fokusere på faglig formidling og forskning, men mine opplevelser har ført meg gjennom en uventet reise. Som fagperson hadde jeg forventet at min primære rolle skulle være å dyrke kunnskapens hage, ikke å agere som en sosial sommelier som tilbyr trivselsopplevelser til enhver student som føler usikkerhetens tørst. Jeg hadde forventet at min hovedoppgave var å forvalte og sikre kvaliteten på de emnene jeg underviste i, ikke å være et sosialt smøremiddel.

Jeg underviser i disiplinfag som humanfysiologi og cellebiologi, fag som oppleves som komplekse av mange studenter. Det er forståelig at noen føler bekymring når de møter de intellektuelle utfordringene. Klager av variert art er derfor ikke uvanlig blant studenter, og det er forståelig at noen kan føle bekymring etter svake prestasjoner eller i den usikre studenttilværelsen.

For øvrig er studentklager en naturlig del av enhver undervisningssituasjon, der et begrenset antall studenter årlig uttrykker bekymringer av ulike årsaker. Ledelsen synes å være i mørket når det gjelder dette statistiske fenomenet. Å gi disse bekymringene en overdreven vekt, på bekostning av foreleseres faglige integritet og troen på at studentene er kapable til kritisk tenkning, undergraver enhver sunn fornuft.

Det virker som om enkelte praktiserer en form for «klageaktivisme», der enhver studentklage blir behandlet som et manifest for sosial forandring.

Kenth-Arne Hansson

Det er avgjørende å verne om akademisk frihet, samtidig innebærer dette ikke at forelesere er immune mot ansvar. Å gi plass for studentklager er nødvendig for å forbedre undervisningsmetoder og skape et inkluderende læringsmiljø. Imidlertid kan det å la et begrenset antall klager styre retningen for undervisningen true den faglige integriteten. Å vike for enhver klage uten nødvendige prosedyrer åpner opp for en potensiell nedadgående spiral, der undervisere nøler med å utfordre studentene, og den akademiske friheten gradvis blir innskrenket.

Min erfaring ved HINN har derfor skapt bekymring. Det virker som om enkelte praktiserer en form for «klageaktivisme», der enhver studentklage blir behandlet som et manifest for sosial forandring. Dette fører til at forelesernes undervisningsevner og personlighet blir urettmessig satt under lupen. Jeg støtter studentenes trivsel, men ikke på bekostning av å redusere den faglige integriteten til å bli en serie sosiale forpliktelser for å oppnå gode omtaler via Studiebarometeret.

Det er på høy tid å minne alle om lovens klare retningslinjer, som understreker forelesernes selvstendige faglige ansvar: «Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg […]» (jf. UH-loven, §1-5, fjerde ledd). Dette prinsippet om faglig frihet, sammenholdt med lovens femte ledd «begrenser arbeidsgivers rett til å instruere ansatte i faglige spørsmål og å pålegge direkte eller indirekte sanksjoner dersom instruksene om den faglige virksomheten ikke etterkommes» (NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler).

Akademisk frihet utgjør en essensiell søyle i ethvert akademisk miljø, men med dette privilegiet følger også et ufravikelig ansvar. Den bør være en solid hjørnestein som, til tross for eventuelle klager, forblir stødig. Å gi etter for et mindre klagekor fra enkelte misfornøyde studenter risikerer å undergrave det fundamentet som den akademiske friheten hviler på.

I en tid der «klageaktivisme» synes å få forrang over prinsippene om faglig frihet, må akademiske institusjoner nøye veie hvert skritt. Det er fristende å tilpasse undervisningen for å tilfredsstille studentenes ønsker, men dette bør ikke komme på bekostning av å utfordre dem intellektuelt. Studentene skal ikke bare formes av undervisningen; de skal også utfordres til å forme sin egen forståelse.

Faglig frihet er ikke bare en rettighet; det er også et ansvar som må forsvares. Denne friheten, som gir rom for utforskning, debatt og uavhengig tenkning, er avgjørende for et levende og progressivt akademisk miljø. 

Likevel er det i møte med ledelsen og studentklager at dette prinsippet blir satt på prøve.

I en æra der «ledelsens» forhold til akademisk frihet og ansvar er i fokus, bør vi nå rette søkelyset mot undervisernes faglige integritet som om vi var de siste forsvarslinjene ved kunnskapens borg. Akademisk tillit utgjør en gjensidig vei, men det føles som om jeg står i veien for et enveis-stempel som kontinuerlig presser for tilpasninger av akademiske prinsipper til studentenes ønsker. Det haster med å gjenopprette denne balansen.

Så her står jeg, en gang en dedikert akademiker, nå i kryssilden mellom et beskjedent klagekor og ledelsen. Som en siste forsvarslinje ved kunnskapens borg, lurer jeg på om vi i vår iver etter å tilfredsstille studentenes ønsker og ledelsens ambisjoner har glemt selve essensen av akademisk frihet.

Derfor må vi ikke la oss forandre det akademiske landskapet til et teaterstykke med et manuskript skrevet av B-regissører, og fremført av de mest misfornøyde skuespillerne.

høgskolen i innlandet kenth-arne hansson ledelse meninger studenter akademisk frihet debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS