Debatt ● Atle Møen

Slitasje i vurderings­arbeidet

Ein av fem studentar ber i år om skriftleg grunngjeving av ein karakter. Det er både rettslege og pedagogiske positive sider med dette aukande fenomenet. Men kan det føra til slitasje i vurderingsarbeidet?

I mi studietid var eksamen ei offentleg hendig med innslag av seremoniar og felles stemningar, skriv kronikkforfattaren. I dag vert fagmiljøet nekta innsyn i karakterane på grunn av at det er snakk om personopplysningar.
Atle Møen
Professor og ´undervisingsleiar, Sosiologisk institutt Atle Møen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Eg har levd med og erfart at universitet har gått over frå å vera ein slags eliteuniversitet gjennom å rekruttera dei flinkaste og mest interesserte studentane på byrjinga av 1980- talet, til å bli dagens masseuniversitet, der stadig fleire ungdommar søkjer kunnskap, og ynskjer seg inn i arbeidslivet med støtte frå ei spesialisert utdanning. Dette har vore ei gledeleg utvikling med brei støtte frå det politiske og faglege miljøet.

Denne framveksten av masseutdanning har også gradvis ført til endringar i vurderings - og eksamenspraksisar, med større rettsvern for studentane. Det har skjedd ei rettsleggjering av det å ta eksamen og retten til å be om grunngjeving for eit resultat, og høve til å få ny eksamen. Dette er også bra for studentane, men det kan også føra til vedvarande materialtrøyttleik eller slitasje på vurderingsarbeidet og ekstraarbeid med sensureringa, noko som kan gå utover kvaliteten på anna undervising og formativ vurdering og vegleiing.

Det synest for meg at eksamensinstitusjonen har blitt vesentleg endra dei 42 åra eg har vore ved Universitetet i Bergen som student og no professor og undervisingsleiar. Først nokre (mest truleg) personlege minne: I mi studietid var eksamen ei offentleg hendig med innslag av seremoniar og felles stemningar. Eksamensresultata vart slått opp på ein vegg, og vi studentane sto i ring og studerte resultata. Etter det eg hugsar var det ingen privatsak kva vi oppnådde i karakter, sjølv om vi sto oppførte med kandidatnummer. Sjølvsagt var dette offentlege søkelys på karakterane mest behageleg for dei som fekk gode karakterar.

Då eg vart stipendiat erfarte eg eksamenspraksisen og sensureringa frå eit lærarsynspunkt. Det var også offentlege seremoniar knytt til sensurering i ein komité med 3 medlemmar. Vi yngre lærte av dei meir erfarne korleis vi skulle utføra skjønn i vurderingane, og det var munnleg eksamen, der vi streva med å få til ein diskusjon med studentane. Den summative vurderinga (å gje ein karakter) gjekk i hop med den formative vurderinga (tilbakemelding på korleis ein skal læra under den munnlege eksamen). Heile dagen gjekk til denne offentlege vurderingspraksisen mellom fagfellar, og vi avslutta ofte eksamensdagen med markering etterpå på Wesselstuen, der vi delte på erfaringane frå den intense eksamensdagen.

Heile dagen gjekk til denne offentlege vurderingspraksisen mellom fagfellar, og vi avslutta ofte eksamensdagen med markering etterpå på Wesselstuen, der vi delte på erfaringane frå den intense eksamensdagen.

Atle Møen

No er dette med eksamen strengt regulert gjennom rettslege kategoriar, rett til å be om grunngjeving, klagerett, rett til ny eksamen, spesiell tilrettelegging m.m., og sjølve eksamensresultata er underlagt rettsleg vern av «privatlivet». Dette er bra, men det finst også nokre uheldige utslag. Vi er komne i ein situasjon der vi som fagpersonar legg inn store mengder med vegleiing, til dømes i ei BA- oppgåve, men rettsreglane hindrar oss innsikt i produktet av vårt arbeid. Vi må søkja om innsyn, eller spørja studentane om kva karakter vårt felles arbeid oppnådde. Moralske og offentlege relasjonar mellom menneska i ein forskarfellesskap (ja ei BA oppgåve er ei forskingsoppgåve) er omdanna til rettslege relasjonar mellom privatpersonar, som alle har eit spesielt behov for rettsleg vern.

Vi har fått følgjande vurdering fra jurist ved Studieavdelinga fra oktober 2023, då vi frå fagmiljøet yngste å få innsyn i karakterane til dei studentane vi hadde vegleia på BA- oppgåvene:

 «Innsyn i karakterar er personopplysingar. (...) På UiB har vi uansett lagt oss på ei linje der karakterane til studentane ikkje blir delte med vitskaplege. Det er grunngjeve med at studentane opplever dette som personleg informasjon, og vi ønsker å vere klare på at studentane ikkje skal forskjellshandsamast på grunnlag av fagleg nivå.» 

Eg vil på ingen måte kritisera denne tolkinga av reglementet, men berre visa til dei moralske dilemma som kan oppstå som ein følgje av strenge rettsvern. Det er avgjerande viktig både for studentane og for oss med den faglege dugleiken å utøva rimeleg skjønn når vi skal gje karakterar på eit arbeid, og studentane har rett til å be om grunngjeving av ein karakter, slik at dei eventuelt kan gå vidare med ei klage. Dette er viktig for å ventilera og kvalitetssikra vurderingsprosessane.

Men slik eg ser det har talet på dei som ber om grunngjeving auka mykje dei siste åra, slik at om lag 1 av 5 ber om å få skriftleg grunngjeving av ein karakter. Grunnen til at så pass mange vil ha grunngjeving er at det er nok å hake dette ut digitalt med eit tastetrykk. Mengda av grunngjevingar er greitt frå eit rettstryggleiksprinsipp, men det krev relativ mykje tid, noko som fører til belastning på sensorinstitusjonen. Eg fekk just melding frå ein erfaren sensor at han/ho vegra seg for å utføra sensoroppdrag av di mengda med grunngjevingar hadde auka så mykje.

Eg fekk just melding frå ein erfaren sensor at han/ho vegra seg for å utføra sensoroppdrag av di mengda med grunngjevingar hadde auka så mykje.

Atle Møen

Vi hadde denne problemstillinga oppe på eit møte i vårt undervisningsutval ved Sosiologisk institutt, og der fekk eg innsikt i at det var ulike situasjonsdefinisjonar av fenomenet: Studentane såg på dette med å be om grunngjeving som eit høve til å læra noko reint fagleg, altså dei etterspurde formative vurderingar gjennom å be om grunngjevingar. Mens vi som fagpersonar laut understreka at grunngjevinga først og fremst er ein rettsleg garanti, og skal ha minimalt å gjera med vegleiing, formative vurderingar og læring. 

Mitt inntrykk er at slike grunngjevingar varierer mykje frå dei som berre viser til sensorvegleiinga og dei nasjonale kvalitetsskildringane, på den eine sida, til dei som gjev meir utfyllande skildringar av kvaliteten til det spesifikke eksamenssvaret, på hi sida, noko som kan verta svært tidkrevjande.

atle møen universitetet i bergen vurdering eksamen debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS