Balanseringen av faglig frihet og studenters krav

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I vårt moderne utdanningssystem, regulert av universitets- og høyskoleloven, §1-5 om faglig frihet, hviler autoritet og ansvar i undervisningen på to viktige nivåer. Den første fastslår at den som gir undervisning har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg. Den andre sikrer de ansatte retten til å velge emne og metode for forskning eller utviklingsarbeid. Dette er ikke bare juridiske bestemmelser; de er hjørnesteiner for å opprettholde kvaliteten og autonomien i vår utdanningssektor.

Men i skyggen av disse bestemmelsene har det oppstått en konflikt. Erfaringsmessig forventer studenter i økende grad tilpasset undervisning, med opplegg som søker den letteste vei mot kunnskap.

Debatt ● Arve Hjelseth

Hva mener vi med digital undervisning?

Tenk på undervisning som en reise gjennom et fjellandskap. Tradisjonelt har foreleseren fungert som veiviseren, en erfaren guide som hjelper studentene å navigere gjennom utfordrende terreng. Veiviseren har brukt sin kunnskap og erfaring til å trekke opp kartet og velge de beste stiene for studentene å følge. Denne veiviserens autoritet var anerkjent som avgjørende for å nå målet: kunnskapstoppen.

Nå krever imidlertid noen studenter at kartet skal være mer detaljert, stiene jevnere og utfordringene færre. De ønsker en mer behagelig reise. Dette kan føre til uheldige situasjoner der veiviseren mister sitt faglige ansvar for å velge de beste stiene og blir redusert til å følge studentenes ønsker.

Konflikten mellom faglig ytringsfrihet og studentenes krav om tilpasset undervisningsopplegg kan løses ved å finne en balanse. Autoritet i undervisningen handler ikke om å dominere eller undertrykke, men om å veilede og inspirere. Foreleseren skal fortsatt være den erfarne guiden som kan vise vei gjennom det utfordrende fjellandskapet, men veivalgene kan gjøres i samråd med studentene for å oppnå en bedre tilpasning.

Debatt ● Anja Salzmann

Digital undervisning gjør akademisk undervisning fremfor alt lesbar for maskiner

Likevel er det viktig å innse at det kan være grenser for hvor mye tilpasning som er mulig uten å ofre faglig integritet. Det er også viktig å opprettholde en viss grad av standardisering og kvalitetssikring i utdanningssystemet. Mens studentenes ønske om fleksibilitet og tilgjengelighet er forståelig, kan overdreven bruk av spesielle undervisningsverktøy føre til spørsmålet: Er det lathet forkledd som noe annet?

La oss undersøke dette nærmere. Forelesningsopptak har blitt en verdifull ressurs for studenter, og de gir muligheten til å gjennomgå undervisningsmateriale i sitt eget tempo og på et tidspunkt som passer dem best. Dette gir en ny dimensjon av fleksibilitet i utdanningen, spesielt for studenter med travle liv eller spesielle behov.

Imidlertid er det også en bekymring om hvorvidt overdreven bruk av forelesningsopptak kan føre til en kultur der studenter velger bort fysisk deltakelse i klasserommene. Dette kan føre til at noen undervisere føler at deres faglige innsats ikke blir fullt utnyttet, og at studentenes engasjement i diskusjoner og interaksjoner blir redusert.

Spørsmålet om lathet eller engasjement handler imidlertid ikke nødvendigvis om forelesningsopptak i seg selv, men om hvordan de blir brukt. Studentenes ønske om å benytte seg av forelesningsopptak kan være begrunnet i et ønske om å forstå stoffet bedre, forberede seg til eksamen eller tilpasse sin læringsstil. Det kan også være situasjoner der deltakelse i klasserommet ikke er mulig på grunn av personlige omstendigheter.

Det er viktig å huske at teknologien i seg selv ikke er ansvarlig for studentenes engasjement eller manglende engasjement. Det er hvordan vi som undervisere og utdanningsinstitusjoner tilpasser oss denne teknologien som spiller en nøkkelrolle. Det er opp til undervisere å skape undervisningsopplevelser som er engasjerende og relevante, slik at studentene ser verdien av å delta aktivt i klasserommet.

Samtidig må undervisere også erkjenne fordelene ved opptak, inkludert muligheten til å nå et bredere publikum og tilby fleksibilitet for studenter med ulike behov. Bruken av opptak kan også gi undervisere muligheten til å analysere sin egen undervisningsstil og forbedre den.

Så, er det lathet forkledd som noe annet? Ikke nødvendigvis. Men det er en påminnelse om underviserens rolle som en nøkkelaktør i å ta beslutninger om hvordan teknologi brukes i undervisningen og hvordan den kan støtte læringsmålene. Det er opp til undervisere å veie studentenes behov for fleksibilitet mot behovet for aktiv deltakelse og engasjement i klasserommet.

En av de viktigste bekymringene er hvordan arbeidsgivere kan begynne å benytte seg av forelesningsopptak i stedet for undervisere. Hvis opptakene blir sett på som like effektive som eller bedre enn levende undervisning, kan det oppstå situasjoner der institusjoner ser på undervisere som mer kostbare eller unødvendige. Dette kan føre til en nedprioritering av underviserens rolle, og det kan potensielt true deres arbeidssituasjon og faglige autonomi.

Dette reiser viktige spørsmål om verdien av undervisere som faglige eksperter og mentorer. Er opptak i stand til å fange opp alle de nyansene og den interaktive dynamikken i en levende undervisningssituasjon? Kan de erstatte den personlige tilknytningen mellom underviser og student? Dette er spørsmål som undervisere og utdanningsinstitusjoner må reflektere over når de vurderer bruken av forelesningsopptak.

Balansen mellom faglig ytringsfrihet, tilpasset undervisning og teknologisk tilgjengelighet er en kontinuerlig utfordring. La oss huske at underviseren er den som best er rustet til å treffe beslutninger som gagner både undervisernes faglige frihet og studentenes læringsopplevelse. Samtidig må utdanningsinstitusjoner og samfunnet som helhet anerkjenne verdien av høykvalitetsundervisning og støtte undervisernes rolle som veiledere og kunnskapsoverførere. På den måten kan vi oppnå en balanse som gagner alle parter og bidrar til et sterkt og ansvarlig utdanningssystem.

Digitalisering

Skepsis til opptak av forelesninger