akademisk ytringsfrihet

Akademikere om forelesningstrøbbel: «absurd», «skandaløst» og «skuffende»

Sterke reaksjoner på «kanselleringskultur» ved Universitetet i Oslo. Rektor Stølen vil ikke forholde seg til begrepet.

— Hersketeknikk er bare fornavnet på dette, sier førsteamanuensis i sosiologi ved OsloMet, Pål Veiden.
— Hersketeknikk er bare fornavnet på dette, sier førsteamanuensis i sosiologi ved OsloMet, Pål Veiden.
Publisert

Torsdag skrev Morgenbladet at forsker ved Folkerettsinstituttet, Cecilie Hellestveit, ifølge henne selv ble bedt av en kollega, Cecilia Bailliet, om å «å ligge lavt» – og i utgangspunktet ble fjernet som foreleser, etter at hun hadde uttalt seg om utenlandske forskere i Khrono.

Senere ble beslutningen trukket tilbake, og fakultetet beklager nå uttalelsene som har kommet til Hellestveit (les hele beklagelsen lenger nede i saken).

— Dette er fullstendig absurd, og et uttrykk for den milde undertrykking vi kjenner fra akademia, sier førsteamanuensis i sosiologi ved OsloMet, Pål Veiden.

— Å bli fjernet fra planlagt undervisning fordi man han uttalt noe, hvis dette var tilfelle, er selvfølgelig helt skandaløst, sier førsteamanuensis ved NTNU, Arve Hjelseth.

«Vi trenger å hele»

Cecilie Hellestveit, som er jurist og statsviter, utløste en større debatt i høst etter at hun i intervju med Khrono blant annet sa at andelen utenlandske forskere i enkelte fag nå er så stor at fagenes egenart, rolle og legitimitet i det norske samfunnet står på spill.

Morgenbladet skriver at etter at Cecilie Hellestveit uttalte seg i Khrono skrev Bailliet dette i en epost til Hellestveit:

«Jeg tror derfor det er best hvis du venter i noe tid med å forelese ved fakultetet igjen,» og «Vi trenger å hele».

Bailliet på sin side mener dette hovedsakelig handler om at Cecilie Hellestveit var for sen med å sende en leseliste i forbindelse med sin forelesning over til Bailliet, som er ansvarlig for opplegget for disse masterstudentene, og viser til en tidligere betent ansettelsessak ved fakultetet.

«Ikke bra»

Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning er en av medforfatter til en rapport om ytringsfrihet i akademia som kom i år. Den viste at 47 prosent av forskere lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten. De frykter blant annet hets og trusler fra kolleger.

Førsteamanuensis ved NTNU, Arve Hjelseth.
Førsteamanuensis ved NTNU, Arve Hjelseth.

— Hvis Hellestveits versjon er riktig, er den et sjeldent konkret eksempel på at medieutspill får et utfall i tap av oppdrag, sier hun til Morgenbladet.

Førsteamanuensis ved NTNU, Arve Hjelseth, har tidligere engasjert seg i debatten som oppsto i kjølvannet av Hellestveits uttalelser. Mange reagerte sterkt, og flere mente det hun hadde sagt var et uttrykk for fremmedfrykt. «Det er ingen grunn til å bli fornærmet, som mange tydeligvis ble, for det er ikke en kritikk av enkeltindivider,» skrev Hjelseth i et innlegg.

— Hva tenker du om denne utviklingen, Hjelseth?

— Saken løste seg jo. Noen gjorde noe dumt, og innså det. Men det er klart det ikke er bra at det å fjerne Hellestveit som gjesteforeleser blir overveid.

— Virker som en tendens

Førsteamanuensis Anine Kierulf, som leder arbeidsgruppen som skal vurdere den akademiske ytringsfriheten i Norge og som også jobber ved Det juridiske fakultet ved UiO, skrev i sin spalte i Dagens Næringsliv sist helg om nettopp debatten og Hellestveit og internasjonalisering.

Der fortalte hun blant annet om at en professorkollega i fullt alvor hadde bedt henne om å vurdere om Hellestveits «xenofobe» utsagn falt inn under straffelovens forbud mot hatefulle ytringer.

Dette synes Hjelseth er «helt absurd».

— Men det finnes folk med absurde meninger, sier han.

Hjelseth mener det er viktig å være på vakt mot tendenser til kanselleringskultur.

— Jeg er ikke overbevist om at dette er den viktigste trusselen og utfordringen mot akademisk ytringsfrihet, men det er helt klart én av dem. Dette er nok noe som skjer oftere og oftere, jamfør saken på Kunsthøgskolen i Oslo tidligere. Det virker som en tendens, sier han og fortsetter:

— Så lenge man kan ha en diskusjon om hvor grensene går, står enhver fritt til å mene at visste stemmer ikke nødvendigvis passer i visse sammenhenger. Da må noen som har autoritet sette ned foten og si at «det må dere gjerne mene, men vi kommer ikke til å rette oss etter det dere ønsker».

Lite toleranse

Professor i fysikk ved UiO, Øystein Prytz, er på linje med Arve Hjelseth.

— Jeg må jo selvfølgelig ta forbehold om at jeg ikke kjenner detaljene i saken og akkurat hvordan ordlyden var i e-postene som gikk fram og tilbake, men det er tydelig at Hellestveit selv opplevde at det var en kobling mellom debatten som startet med hennes uttalelser om internasjonalisering. For oss utenforstående virker det også ganske plausibelt at det var en sammenheng, skriver han i en epost til Khrono, og legger til:

— Det er i så fall utrolig skuffende at forskere og undervisere ved UiO uttrykker så liten toleranse for kontroversielle meninger.

Han sier at han håper dette ikke er et tegn på at vi er i ferd med å importere en kanselleringskultur fra andre land, som han mener ikke bør ha noen plass ved et universitet.

— Så skal vi huske at Bailliet selv innrømmer at dette ikke var heldig, og forelesningen går jo nå som planlagt. Alle kan trå feil innimellom, og det står respekt av at man innser det og prøver å rette opp.

«Best å ikke si for mye»

Førsteamanuensis i sosiologi ved OsloMet, Pål Veiden, mener det er vanlig å drive med en form for mild undertrykking i akademia.

Førsteamanuensis ved OsloMet, Pål Veiden.
Førsteamanuensis ved OsloMet, Pål Veiden.

— Man hiver ikke bare ut folk. Da blir det stor oppstandelse, men man «parkerer» dem på sidelinja. Hvis en sensor er litt for streng, får ikke vedkommende høre at han ikke er ønsket, men at de fant en annen sensor neste semester, sier han til Khrono.

Han mener jussprofessor Mads Andenæs og andre sprenger visse rammer når de kommer med ord som fremmedhat om det Hellestveit har sagt.

— Jeg syns det er helt fullstendig absurd å trekke dét inn i denne sammenhengen. Det er bra saken løste seg slik den gjorde, sier han.

Han mener den runden som ble tatt her burde vært unødvendig.

— Sånt som dette gjør noe med folk — at det blir kastet ut slike påstander. Man har da markert at i neste omgang bør man, underforstått, være mer forsiktig. Det får vi håpe at Hellestveit ikke er.

Veiden tror denne typen episoder kan påvirke yngre akademikere.

— Jeg er godt voksen og kan snakke fritt. Men folk i 30-, 40-årene på vei opp merker seg nok dette. Det blir nok litt sånn at det er best å ikke si for mye. Mads Andenæs er ikke alene om sine totalitære synspunkter. Det er flere med ham som ønsker å framstå veldig edelige. Alt annet bli da lett karakterisert som litt grumsete. Hersketeknikk er bare fornavnet på dette, sier han.

Dekan ved Det juridiske fakultet, UiO, Ragnhild Hennum.
Dekan ved Det juridiske fakultet, UiO, Ragnhild Hennum.

Fakultetet beklager

Dekan ved Det juridiske fakultet, Ragnhild Hennum, skriver i en epost til Khrono at etter at fakultetsledelsen ble kjent med saken, har de vært i dialog med de berørte for å få oversikt over saken.

— Uttalelsen Khrono viser til er klart i strid med Universitetet i Oslos verdi om akademisk frihet. Bailliet har beklaget overfor oss at denne uttalelsen har blitt oppfattet på en måte som hun ikke intenderte. Det juridiske fakultet har beklaget den nevnte setningen i e-posten fra Bailliet til Hellestveit. Uenigheter i faglige diskusjoner skal ikke påvirke avgjørelser av hvem som skal undervise ved fakultetet, skriver Hennum.

Hennum viser til at Hellestveit i ettertid har takket ja til å holde forelesning ved fakultetet.

— Ved Det juridiske fakultet er vi opptatt av å verne om den akademiske ytringsfriheten, både for våre egne ansatte og akademikere ved andre institusjoner. Som enkeltforskere har vi et ansvar for å verne om kollegers ytringsfrihet – også når vi er uenige med dem.

Stølen: — Ikke amerikanske tilstander

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier han har samme oppfatning av denne saken som dekan Ragnhild Hennum. Han viser her til uttalelser Hennum har kommet med til Morgenbladet.

— Dette har skjedd ved ditt universitet. Hva tenker du om det?

— Jeg syns det Ragnhild Hennum har sagt om dette er riktig, og jeg støtter henne i det, sier han til Khrono.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen
Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen

— Er dette et eksempel på cancel culture?

— Det er et begrep jeg ikke forholder meg til. Vi har ikke amerikanske tilstander i Norge. Jeg er opptatt av at vi skal ha en kunnskapsbasert diskusjon. En del debatter i media om dagen er i liten grad basert på et godt kunnskapsgrunnlag, sier Stølen.

— Hva mener du med det?

— Ofte kommer det tydelige påstander som ikke er godt belagt. Et eksempel er det tidligere Google-sjef i Norge, Jan Grønbech sa i Khrono. Han kobler det ETH i Zürich gjør til seg selv. Jeg syns en del slike utspill ikke er så gode, sier han.

— Du mener altså dette som har skjedd med Cecilie Hellestveit er et enkelttilfelle, og ikke en del av en større trend?

— Vi må hele tiden jobbe for at akademisk frihet skal opprettholdes. Det må skje hver dag hele året, og det skal vi fortsette med.

Powered by Labrador CMS