Debatt ● Pål Veiden
Om akademia og ytringsfrihet
Sosiolog Pål Veiden skriver om ytringsfrihet, ønsket om å renske ut «råtne epler» fra akademia, ytre venstre og Øyvind Eikrem-saken.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den polsk-britiske sosiologen Zygmunt Baum skrev at det moderne samfunn preges av - blant mye annet - ønsket om renhet. Det moderne menneske vil ha orden og oversikt i sin moderne hage. Og da må ugresset bort. Stipendiat Dagny Adriaenssen Johannessen er klar: «Må få vekk råtne epler.» Hun er ansatt på Institutt for sosialfag, OsloMet. Og hun vil ikke ha Øyvind Eikrem ansatt ved et universitet.
For mange ytre-venstre personer i akademia innebærer ikke mangfold forskjellige holdninger og standpunkt, det betyr mitt standpunkt. Alt annet må støtes vekk. Det kan virke som om dette er særlig utbredt i faglig svake og politiserte miljøer. Hva har egentlig denne Eikrem sagt? Det begynte med disse selvfølgelighetene: «Et viktig poeng er her at en del av migrantene er vokst opp med krigslignende forhold. Mange kommer fra stammekulturer i det midtre Asia, de er vant til streng disiplin og vold i barndommen. Slikt vil prege deres psykologiske funksjon og hvordan man responderer på situasjoner, slik som konflikter og uenighet. Det er nok vanskelig for nordmenn å forstå at det er mulig å vokse opp slik, som gjerne er regelen her. Reaksjonsmønstre og forestillinger som kan være egnet for en kultur, kan lede til store problemer i en annen, slår førsteamanuensis Eikrem fast.» Han sa det til nettstedet resett.no. Noen vil kanskje mene at det ikke er verre enn å uttale seg til for eksempel avisa Klassekampen?
Jeg har aldri møtt Eikrem og har ikke all verdens sans for hans engasjement i partiet «Demokratene,» men hva så?
Pål Veiden, sosiolog, OsloMet
I Østerrike har nylig afghanere voldtatt og drept en ung jente. En forsker uttalte til det venstreorienterte ukebladet profil: (ja, skrives med liten p):
«Disse afghanerne er for det meste analfabeter og kommer fra utkantstrøk i Afghanistan - eller fra Iran. Det handler om narkotikahandel, konsum av narkotika, prostitusjon, menneskehandel. Vold er en del av hverdagen. Mange afghanere som kommer til Østerrike, er allerede kriminelle. I Østerrike får de rettigheter. Man blir knapt tatt av politiet ved mindre lovbrudd. Mange ganger får man en leilighet, der man kan holde på som man vil, hvilket åpenbart var tilfellet her.» Sitat slutt. Ingen forlangte at det venstre-liberale ukebladet skal stå til rette. Uttalelsene er en kjedelig selvfølgelighet.
En statsviter og tolk, fra Afghanistan, finner - som en østerriksk avis skriver - klare ord etter gjengvoldtekten og drapet på den unge jenta: «Jenta søkte vel bare beskyttelse, det har de kriminelle utnyttet. Når unge afghanere kommer og begår flere straffbare handlinger, bør man hive dem ut. De kan ikke integreres. Når de slipper ut av fengsel, fortsetter de å være kriminelle».
Ja vel, er det slik «de» er? Selvfølgelig ikke, men noen er slik. På grunn av sitt miljø. Det er ekstremt usosiologisk å tro at mennesker ikke blir påvirket av det sosiale miljø. En oppvekst i muslimsk miljø i Midtøsten, øker sjansen for å bli antisemitt. Oppvekst i voldsmiljøer skaper voldelige personer.
Men så påpeke det skal altså ifølge noen renskes ut. Ut med de råtne eplene. Uttalelsen har om ikke annet historisk sus over seg. Litt tysk -30-tall og litt ungarsk nåtid. Rensk ut det jeg ikke liker. I mangfoldets navn.
Jeg har aldri møtt Eikrem og har ikke all verdens sans for hans engasjement i partiet «Demokratene,» men hva så? Og nei, Adriaenssen Johannessen bør heller ikke sparkes ut av et universitet. Hun fremstår som en svak akademiker, det må vi også tåle i den akademiske hagen.
