LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
NY STUDIE
20.000 forskere publiserer usannsynlig mange artikler
Mange publiserer så mye at det er for godt til å være sant, ifølge ny studie. Forskerne bak studien foreslår en reform av systemet.
Publisert
En stor andel av forskerne som regnes blant verdens ledende, har publiseringsmønstre som vekker bekymring blant forskerne bak ny studie.
Stanford University i USA har en liste over de to prosent mest innflytelsesrike forskerne i verden, basert på ulike mål for sitering.
I en ny studie publisert i tidsskriftet Accountability in Research går to forskere ved KFUPM-universitetet i Saudi-Arabia forskerne på lista nærmere etter i sømmene.
De finner blant annet at et akselererende antall av forskerne, som tilsvarer 10 prosent av gruppa og 20.000 personer, oppnår «usannsynlig høye publiserings- og medforfatterskapsrater».
Flere hundre artikler i året
Noen av disse får navnet sitt på flere hundre artikler i året og har flere tusen medforfattere årlig.
Forskerne sammenlignet funnene med 462 nobelprisvinnere innen fysikk, kjemi, medisin og økonomi for å vurdere normal publiseringsrate.
De fant at nobelprisvinnere i snitt publiserer langt færre artikler per år enn forskerne med ekstremt høye publiseringsrater på Stanford-lista.
En av forskerne bak studien, Simone Pilia, sier til nyhetsmagasinet Chemical & Engineering News (C&EN) at publiseringssystemet belønner kvantitet framfor kvalitet.
— Når et slikt mønster blir normalen, skader det ikke bare enkeltpersoner, men det svekker hele den akademiske prosessen, uttaler hun.
Forskningsjuks
Studien nevner ulike uetiske praksiser som mulige forklaringer på den «usannsynlig» høye produksjonen og store antallet medforfattere hos noen av forskerne.
Dette er blant annet artikkelfabrikker, æresforfatterskap og siteringskarteller.
Som et apropos til dette, er for tiden to av Norges mest publiserende forskere de siste årene for tiden under gransking for vitenskapelig uredelighet.
Tidligere NTNU-professor Filippo Berto var i flere år den som publiserte suverent flest artikler i Norge, i snitt to artikler i uka i årene 2019-2022.
I fjor ble flere av hans artikler trukket tilbake, og han granskes nå av NTNU etter at det kom anklager om blant annet dobbeltpublisering, såkalt salamisering og irrelevante selvisiteringer.
En professor ved Høgskulen på Vestlandet, som i flere år har vært blant de mest publiserende i Norge, granskes også av høgskolen for vitenskapelig uredelighet.
Mange unge forskere
Den nye studien stiller spørsmål ved om alle på Stanford-lista faktisk har så stor innflytelse at de bør regnes blant de mest innflytelsesrike.
En stor andel av forskerne med de unormalt høye tallene, 36 prosent, har jobbet i akademia i mindre enn ti år.
— Det viser seg at forskere, særlig de yngre, blir presset til disse praksisene som prioriterer kvantitet over kvalitet, sier Simone Pilia til C&EN.
Det er noe galt med dagens publiseringssystem, mener forskerne bak studien. Forskere belønnes for å produsere et stort antall publikasjoner og oppnå høye siteringsrater, ofte uten at dette reflekterer faktisk forskningskvalitet.
Når publiseringsvolum prioriteres, blir grunnleggende, langsiktig forskning og innovasjon underprioritert, mener de.
Yngre forskere står overfor et særlig høyt press for å publisere tidlig og ofte, noe som bidrar til de ekstreme publikasjonsratene observert i studien.
Og man blir fristet til å ta snarveier.
Dette foreslår de
Forskerne foreslår å reformere systemet. De vil blant annet sette grenser for hvor mange publikasjoner og medforfattere som skal telle fullt ut i vurderingen av en forsker.
Når noen passerer disse grensene, vil verdien av de ekstra publikasjonene reduseres, slik at ekstrem volumproduksjon ikke lønner seg.
Forslaget deres tar også hensyn til forskernes karrierelengde, slik at det blir rettferdig for både nye og erfarne forskere. Målet er å belønne kvalitet og substans i stedet for kvantitet og oppblåste tall.
