Uniforum: Dagens nettutgave av forskningstidsskrift forsvinner

Tall fra den britiske studentopptakstjenesten viser at et rekordstort antall amerikanske bachelorstudenter har søkt seg til britiske høyere utdanningsinstitusjoner, med oppstart i 2025.

Det skriver Times Higher Education (THE).

Totalt antall bachelorstudenter som har søkt er tallfestet til 6680, noe som er en økning på 12 prosent fra 2024, og som er over rekorden på 6670 fra 2021.

Tilbake i 2017 var antallet bare halvparten, skriver THE.

Det er ventet at antallet søknader fra amerikanske studenter kommer til å øke ytterligere i årene som kommer, som følge av Donald Trumps nedskalering av det amerikanske høyere utdanningssystemet.

Forskere i Bergen deltok i formiddag i den verdensomspennende aksjonen Stand up for science der forskere protesterer mot forskningskuttene fra USAs president Donald Trump.

Jill Walker Rettberg har skrevet om aksjonen på sosiale medier. Hun forteller at UiO-professor Arnoldo Frigessi foreslo aksjonen i går. Det var stort oppmøte av forskere utenfor Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen.

– Mange har behov for å vise at de ikke syns dette er greit, sier Rettberg til Khrono. Hun refererer da til situasjonen for forskere i USA, der Trump blant annet kutter i finansiering og stanser stadig flere forskningsprosjekter.

Over hele verden har i dag forskere reist seg for forskning. Aksjonen startet i USA, der over 100 demonstrasjoner var ventet torsdag kveld, norsk tid, skrev Khrono tidligere i dag.

I Norge er det kun Universitetet i Bergen som har meldt inn sin deltakelse på et internasjonalt kart. I Frankrike er det over ti markeringer, og det er også registrert deltakelser i Østerrike og Sveits.

Statsbygg har nå kåret en vinner i en studentkonkurranse hvor vinneren får designe et studenthus i Trondheim, melder de i en pressemelding.

Konkurransen ble lyst ut i slutten av januar, og vinnerhuset vil bli 3D-printet i betong.

Det kom inn 13 forslag og designet The Circa House var vinneren. Mikrohuset er designet av studentene Marita Førde, Ingrid Marie Moxnes Engelsen, Maksymilian Wisniowski og Marta Gaweł.

– Jeg er utrolig imponert! Vi fikk inn virkelig gjennomarbeidede og kreative forslag, som har overgått det vi på forhånd turte å håpe på. Studentene har på forbilledlig vis klart å overføre det de har lært i utdanningen inn i konkurransen som konkrete konsepter, sier Statsbyggs direktør for digitalisering og utvikling, Cathrine Mørch i en pressemelding.

Under Meltzermiddagen 6. mars ble det kunngjort at årets Meltzerpriser tildeles professor Rolf Birger Pedersen, førsteamanuensis Stefan Riedener, seniorforsker Mohammad Khalil og professor Eva Gerdts, skriver Universitetet i Bergen på sin nettside.

Prisvinnerne får 200.000 kroner hver.

Prisen deles ut i forbindelse med Laurits Meltzers bursdag 8. mars. Meltzer testamenterte formuen sin til Meltzerfondet, som deler ut forskningspriser, forskningsmidler og reisestipend til forskere. Prisvinnerne må jobbe på UiB ved tidspunktet for nominasjonen.

Pedersen vant æresprisen for fremragende forskning. Han berømmes av juryen for å være en pioner på sitt felt, og å ha ledet verdensledende forskning på prosesser i dyphavet på grenseflaten mellom geosfæren og biosfæren. Æresprisen deles ut hvert femte år, og vil neste gang bli delt ut i 2029.

Gerdts tildeles prisen for fremragende forskningsformidling. Juryen trekker fram at hun har vært en pioner i å formidle viktigheten av kjønnsforskjeller i hjertesykdommer, noe som har ført til viktige endringer i medisinsk praksis.

I tillegg deles det ut to priser til yngre forskere. Juryen trekker fram at Khalil, som jobber ved Det psykologiske fakultet, er et fremragende forskertalent med en forskning som er svært relevant. Riedener, ved Det humanistiske fakultet, har ifølge juryen hatt stor teoretisk gjennomslagskraft på sitt felt, som er etikk.

Olav Thon Stiftelsen har delt ut sin årlige pris for fremragende undervisning til ni undervisere i universitets- og høgskolesektoren.

Hver pris er på 500.000 norske kroner, og det var 22 nominerte til årets pris, melder stiftelsen i en pressemelding.

Dette er vinnerne:

• professor Katja Enberg, biologi, Universitetet i Bergen
• professor Dag Kristian Dysthe, fysikk, Universitetet i Oslo
• professor Abhik Ghosh, kjemi, UiT, Norges arktiske universitet
• professor Thomas Gjesteland, fysikk, Universitetet i Agder
• professor Monica Jordheim, kjemi, Universitetet i Bergen
• førsteamanuensis Børge Lillebo, medisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• professor Marius Lysaker, matematikk, Universitetet i Sørøst Norge
• førsteamanuensis Omid Mirmotahari, informatikk, Universitetet i Oslo
• førstelektor Lex Nederbragt, biologi, Universitetet i Oslo

For å bringe forskningsresultater nærmere markedet får 20 prosjekter til sammen 100 millioner kroner, melder Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Veien fra forskning til kommersielle løsninger i markedet må bli kortere. Det er avgjørende for å lykkes med store oppgaver som energiomstilling og globale helseutfordringer. Vi har mye god kunnskap som ikke finner veien til markedet, og mange bedrifter som kunne hatt mer nytte av all forskning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

I tillegg til prosjekter i universitets- og høgskolesektoren, kommer prosjekter fra instituttsektoren og helseforetak. Helse, energi, bygg og anlegg, underholdning, maritim og prosessindustri er noen av temaene for forskningen.

– Dette viser at det jobbes godt med å videreutvikle lovende forskningsresultater til nye produkter og løsninger. Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap vil være viktig for omstilling og vekst i næringslivet fremover, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Prosjektene som får støtte er publisert på regjeringens nettside. Blant dem er NTNU, som skal teste en prototype av et nytt mikroskop, og UiT Norges arktiske universitet, som skal utvikle en automatisert, KI-drevet teknologi for utvalg og innsamling av sædceller.

Universitetet i Innlandet skal søke om å opprette seksårig profesjonsstudium i psykologi.

— Et samlet fagmiljø ønsker å satse på klinisk psykologi. Prosjektgruppas konklusjon viser at et fremtidig profesjonsstudium i psykologi er økonomisk bærekraftig, og at de to fakultetene har sterke fagmiljøer som faglig dekker områdene som er beskrevet i de nasjonale retningslinjene for psykologutdanning, sier Ingeborg Flagstad, instituttleder ved Institutt for psykologi, på universitetets nettside.

Handelshøyskolen Innlandet og Fakultetet for helse- og sosialvitenskap skal utvikle og samarbeide om tilbudet. Planen er å sende søknad til Nokut innen fristen 15. september. Det er allerede gjort et forprosjekt i 2023, og en utredningssøknad er sendt i 2024.

— Det er et omfattende arbeid som krever samarbeid både på tvers av fakulteter og med Sykehuset Innlandet og andre mulige praksisplasser. Målet er å ønske de første studentene velkommen høsten 2027, sier Flagstad.

Det er stort behov for psykologer i Innlandet, noe som er en av grunnene til at universitetet ønsker å opprette profesjonsstudium. I tillegg blir et slikt studium en viktig bærebjelke i Universitetet i Innlandets studieportefølje, mener Flagstad.

Onsdag ettermiddag ble pro-palestinske demonstranter arrestert på Barnard College i New York. Et tjuetalls personer, noen av dem maskerte, deltok på en okkupasjon av collegets bibliotek på Manhattan. Det er andre gang på en uke at Barnard blir okkupert av demonstranter, skriver New York Times.

Demonstrantene ropte «Fritt Palestina» og ville ikke forlate biblioteket. Skolen svarte med å stenge tilgangen til byggene og stanse undervisningen, men demonstrantene ble værende.

Etter noen timer eskalerte situasjonen. Demonstrantene ble bedt om å evakuere området etter at universitetsledelsen uttalte at det var blitt ringt inn en bombetrussel til politiet.

Øyenvitner forteller til avisen at demonstrantene bestemte seg for å bli værende mens de ropte slagord over lyden av alarmer. I 17-tiden lokal tid begynte politiet å fjerne demonstrantene med makt, og det så i følge New York Times ut til at noen demonstranter gjorde motstand.

Politiet svarte med å ta flere demonstranter i varetekt og binde håndleddene deres med strips.

Statlig gjennomgang av Columbia

Arrestasjonene i New York kommer etter at Donald Trumps administrasjon mandag varslet en full gjennomgang av den føderale støtten til det prestisjetunge universitetet Columbia University i New York. Barnard College er en del av Columbia.

Kontrakter og avtaler verdt 5 milliarder dollar (i overkant av 54 mrd. norske kroner) skal saumfares av tre ulike amerikanske offentlige etater, skriver avisen Politico. Myndighetene setter i gang denne omfattende gjennomgangen siden de mener at universitetet unnlot å håndtere antisemittisme under bølgen av campusprotester i kjølvannet av Gaza-krigen i fjor vår.

Trump har sagt at han vil slå ned på hærverk

Campusprotestene i fjor var et viktig tema for Trump i valgkampen, og i en av de første presidentordrene han undertegnet i januar, sto det at amerikanske styresmakter raskt ville sette i verk tiltak for å slå ned på «hærverk og trusler fra pro-Hamas-aktivister» samt «etterforske og straffe antijødisk rasisme ved venstreorienterte, anti-amerikanske høyskoler og universiteter».

— Institusjoner som mottar føderale midler har et ansvar for å beskytte alle studenter mot diskriminering, sa den ferske utdanningsminister Linda McMahon i da hun kunngjorde gjennomgangen mandag.

— At Columbia tilsynelatende unnlater å oppfylle sin del av denne grunnleggende avtalen reiser svært alvorlige spørsmål om institusjonens egnethet til å fortsette å samarbeide med den amerikanske regjeringen.

Tirsdag denne uken skrev president Trump videre på sin egen sosiale plattform Truth Social at han ville stanse all statlig støtte til universiteter som tillater «ulovlige demonstrasjoner».

Ved Universitetet i Stavanger kan man fra høsten 2025 ta utdanning som museumspedagog.

Yrkestittelen er ikke ny, men det har ikke vært utdanning for museumspedagoger i Norge før nå, melder NRK. Per dags dato er dette eneste utdanning av sitt slag i hele Norden.

– Dette er en unik tverrfaglig videreutdanning for deg som vil jobbe med livslang læring og formidling av kultur- og naturarv – eller om du som lærer eller barnehagelærer vil bruke museenes potensial fullt ut, sier Marie-Theres Fojuth, faglig ansvarlig for det nye studiet og førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Søkere fra flere universiteter ønsker å bli dekan ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Disse har søkt:

• Elena Valiuliene, førsteamanuensis i musikkpedagogikk
• Gunhild Tomter Alstad, professor, prodekan utdanning
• Vebjørn Horsfjord, dekan, professor, VID vitenskapelig høyskole
• Zafer Özgen, instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap, UiO
• Frithiof Svenson, Selvstendig næringsdrivende

Det opplyser universitetet på sin nettside. Universitetsstyret skal ansette den nye dekanen. Rektor Peer Jacob Svenkerud leder innstillingsutvalget, som etter grundig prosess vil gi sin innstilling til styret.

– Målet er å få styrebehandlet ansettelsen 6. mai, sier Svenkerud på universitetets nettside.

Professor ved Økonomis institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), Manudeep Bhuller, får Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere i kategorien humaniora og samfunnsvitenskap, står det i en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Prisen er på 75 000 kroner og et diplom, og deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi.

— Det betyr mye for meg å få en slik anerkjennelse. Det er ikke ofte i forskerverden man får sånn oppmerksomhet, sier prisvinneren i en uttalelse.

«Manudeep Bhuller er en samfunnsøkonom som har gjort fremragende anvendt forskning innen arbeidsmarkedsøkonomi, et fagområde der han nylig mottok et prestisjefylt ERC Starting Grant. I følge RePec er Bhuller den norske økonomen under 40 med størst produksjon i høykvalitetstidskrifter.», heter det blant annet i begrunnelsen for prisen.

Instituttleder ved Økonomisk institutt, Karen Helene Ulltveit-Moe, er svært glad for at nettopp Manudeep Bhuller får prisen.

— Dette er en flott anerkjennelse av en av våre dyktige forskere og samtidig en anerkjennelse av Økonomisk institutt som et internasjonalt ledende forskningsmiljø, sier instituttlederen.

Donald Trump planlegger å legge ned Utdanningsdepartementet torsdag, sier kilder til Washington Post. Det var Wall Street Journal som først meldte dette.

USAs president Donald Trump er klar for å gi en presidentordre der han ber sin nye kunnskapsminister Linda McMahon stenge utdanningsdepartementet.

Onsdag sirkulerte det et utkast av presidentordren, der det også står at presidenten ikke alene har makten til å stenge departementet. Ifølge The Wall Street Journal står det i ordren at McMahon må ta «alle nødvendige steg for å fasilitere nedleggelse av utdanningsdepartementet» innenfor lovens rammer. Utkastet er ifølge avisa ikke endelig, som betyr at det kan komme endringer før Trump offentliggjør ordren.

– Eksperimentet med å kontrollere amerikansk utdanning gjennom føderale programmer og penger - og de utallige byråkratene disse programmene og pengene støtter - har sviktet våre barn, lærere og familier, står det i utkastet.

McMahon vil ifølge Wall Street Journal trenge 60 stemmer i senatet for å stenge Utdanningsdepartementet. Republikanerne har 53. Det hun derimot kan gjøre er å delegere vekk ansvarsområder og stanse finansiering av programmer som ligger under Utdanningsdepartementet.

Wrestlingmilliardæren McMahon ble endelig valgt inn som utdanningsminister rett før midnatt 4. mars norsk tid. Hun fikk 51 stemmer, og 45 stemte mot henne.

Allerede tidlig i februar meldte Trump at han ønsket å legge ned Utdanningsdepartementet.

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) må gjennomføre en grundig kartlegging av psykososiale og organisatoriske faktorer som kan gi risiko for psykiske plager og muskel- og skjelettplager hos arbeidstakerne.

Det skriver Uniforum.

Da Arbeidstilsynet i slutten av januar gjennomførte et tilsyn på Det juridiske fakultet, fikk fakultetet ros for å arbeide systematisk med Helse, miljø og sikkerhet.

Men det var også litt kritikk å spore. Denne handler først og fremst om manglende dokumentasjon av kartlegging, risikovurdering og oppfølging av organisatoriske og psykososiale forhold som kan gi risiko for psykiske plager og muskel- og skjelettplager hos arbeidstakerne.

Arbeidtilsynet har nå pålagt UiO å ta tak i dette. Fakultetsdirektør Oddrun Rangsæter sier at fakultetet allerede har gjort et omfattende arbeid når det gjelder dette, men at de ikke har vært flinke nok til å dokumentere det de har gjort.

Dekan Ragnhild Hennum understreker at de ikke tar lett på påleggene fra Arbeidstilsynet.

— Vi tar dette alvorlig, og vi ser at vi må bli flinkere til å dokumentere hvordan vi arbeider, sier Hennum til Uniforum.

Lørdag 1. mars ble det holdt markeringer i flere norske og nordiske byer til støtte for studentprotestene i Serbia.

I fire måneder har studenter og ansatte ved landets universiteter ledet an i store protester mot Serbias president Aleksandar Vučić, i det som har blitt kalt den største studentprotesten i Europa siden 1968.

Markeringene i helgen ble holdt på dagen fire måneder etter ulykken i den nord-serbiske byen Novi Sad som krevde 15 menneskeliv.

I Oslo ble det lagt ned 15 hvite kaniner og 15 roser utenfor Nobel fredssenter, og mer enn 200 personer møtte opp, i følge arrangøren.

— Etter det som skjedde i Novi Sad, er det ikke noen veien tilbake. Vi må vise at folk i Serbia står ikke alene i denne kampen. Nå er det nok, sa Olga Radojkovic i en appell.

I tillegg til Oslo, ble det holdt markeringer i Bergen, Trondheim, Narvik, Malmø, København og Helsinki, alle under parolen «Kjærlighet fra nord til sør».

Den indonesiske regjeringen annonserte drastiske kutt i utdanningsbudsjettet den 17. februar 2025.

Studentene frykter at reduserte budsjetter vil føre til reduserte studentstipend og dyrere skoleavgifter. Konsekvensen kan bli at enda flere indonesiere velger å forlate landet, skriver Le Monde.

Regjeringen vil kutte utdannings- og forskningsbudsjettet med en fjerdedel. Studentprotestene har vart i flere dager.

Tusenvis har demonstrert ulike steder i landet under slagordet Det mørke Indonesia (Indonesia Gelap), ifølge South China Morning Post.

Allerede har 5 millioner indonesiere valgt å emigrere fra det folkerike landet med 283 millioner innbyggere.

Mange av studentdemonstrantene har plakater der det står «best å stikke av først», som sikter til at flere nå ser det som nødvendig å forlate landet for å sikre sin fremtid.

Fem nordiske akademiske kunstig intelligens-sentre og nettverk fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island etablerer nå en samarbeidsavtale på tvers av landene.

Det skriver det norske KI-nettverket NORA-ai i en pressemelding. Avtalen mellom sentrene og nettverkene ble signert i Stockholm onsdag.

Ifølge pressemeldingen har samarbeidet som formål å sikre at akademia spiller en sentral rolle i utformingen av politikk og innovasjon knyttet til kunstig intelligens i Norden og Europa.

Samarbeidet har fått navnet Nordic AIR (AI Research, Education, and Innovation Partnership), og i pressemeldingen formidles det at dette er det første initiativet av sitt slag i Norden, med fokus på grunnleggende KI-forskning for det nordiske samfunnet og næringslivet.

— I en stadig mer polarisert og uforutsigbar verden er det viktig å samarbeide med pålitelige partnere. Samarbeidet vil også sikre en global nordisk innflytelse, med åpenhet og tillitsbasert tilnærming og demokratiske verdier i fokus, uttaler administrerende direktør Klas Petterson i NORA.ai.

I byrjinga av februar mottok Statsbygg eit varsel om at det hadde vore uklarleikar under bruk av tårnkranar og arbeid på tak på Livsvitskapsbygget.

Det skriv Uniforum.

I eit oppfølgingsmøte same dag som varselet kom inn kom det fra at entreprenørane opplevde at dei ikkje blei høyrde, og at dei meinte framdrifta var så rask at arbeida ikkje kunne gjerast på ein sikker måte.

To dagar etterpå var Statsbygg på inspeksjon på byggjeplassen utan å finna noko gale. Statsbygg formidlar overfor Uniforum at det uansett er sett i verk tiltak for å gjera arbeidsforholda endå sikrare.

Det skal ikkje ha vore ei bestemt hending som førte til varslinga, men ei bekymring om framtidige utfordringar.

Ifølge prosjektleiar for Statsbygg, Sven Wertebach, går alt etter planen med byggjinga av Livsvitskapsbygget. Det skal heller ikkje vera snakk om foreseinkingar.

Floridas guvernør Ron DeSantis (R) kunngjorde mandag at han oppretter sin egen versjon av DOGE (Department of Government Efficience), som Elon Musk leder på nasjonalt nivå.

Guvernøren skriver på nettsiden sin at formålet med departementet er å kutte «unødvendige utgifter» fra delstatens budsjett og spare skattebetalerne for penger.

Blant forslagene guvernøren har lagt fram er en grundig gjennomgang av universitetenes økonomi.

Ifølge avisen Tallahassee Democrat sa DeSantis at delstaten vil se nærmere på universitetenes drift og utgifter, inkludert gjeld og økonomistyring. Han ønsker også å evaluere emnene som universitetene tilbyr og ansatte for å «sikre at studenter i Florida får en utdanning som forbereder dem best mulig for en meningsfull jobb etter endt utdannelse».

DeSantis foreslår også å kutte 70 statlige styrer og kommisjoner for å fjerne «unødvendig byråkrati» og kutte 900 statlige stillinger i delstaten. Ifølge guvernøren vil kunstig intelligens bli brukt i kuttprosessen.

Over 300 virksomheter får penger til opplæring i lesing, skriving og digitale ferdigheter, skriver regjeringa i ei pressemelding.

Den deler ut 87 millioner kroner til dette formålet.

Ordninga heter Kompetansepluss, og skal gi arbeidstakere med lav formell utdanning mulighet til å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter, i tillegg til norsk og samisk.