Gayatri Spivak får årets Holbergpris

Holbergprisen for 2025 går til Gayatri Chakravorty Spivak.

Det ble offentliggjort på et arrangement ved Universitetet i Bergen torsdag morgen. Selve prisutdelingen skjer i Bergen 5. juni.

— Ved å kritisk analysere kjernen av vestlig tenkning, har Spivak inspirert, muliggjort og støttet kritiske undersøkelser som ellers ville vært utenkelige, sier Holbergkomiteens leder Heike Krieger i en pressemelding.

Forsker på marginaliserte kvinner

Spivak (født 1942) kommer fra India og er nå professor ved Columbia universitetet i USA — et universitet som nylig har fått store pengekutt fra USAs president Donald Trump. 

Forskningsfeltet hennes kommer innenfor rekken av ord og begrep som nå, ifølge New York Times, skal forbys i alle institusjoner som mottar offentlig støtte. Spivak har nemlig forsket på hvordan kolonialisme og imperialisme har formet verdenshistorien og fortsatt påvirker dagens samfunn.

— En av verdens mest innflytelsesrike globale intellektuelle, sier komiteen i sin begrunnelse.

Noe av Spivaks hovedfokus har vært på de såkalte subalterne, det vil si marginaliserte og undertrykte grupper som er ekskludert fra dominerende maktstrukturer, og hvis stemmer ofte blir stilnet eller ignorert. Spesielt fokuserer Spivak på marginaliserte kvinner, heter det i en pressemelding.

Et av hennes mest kjente arbeider innen postkolonial teori er «Can the Subaltern Speak?» frå 1988. Gjennom å vise hvordan kunnskapsproduksjonen i kolonitidens India har utelukket stemmene til kvinner, utforsker Spivak hvordan marginaliserte grupper ofte er stilnet.

— Spivak former flere fagfelt på en tverrfaglig måte, som litteraturvitenskap, oversettelse, postkoloniale studier, politisk filosofi og feministisk teori. Hennes forskning er oversatt til over tjue språk. Hun har undervist og forelest i over femti land og har mottatt nær femti æresdoktorater, priser og utmerkelser fra hele verden, sier komiteen.

Holbergprisen

Holbergprisvinnaren: Det finst framleis lommer for den frie tanken på universiteta. Men dei blir trongare

Å lære, ikke bare produsere

Spivak har gitt ut ni bøker og oversatt en rekke andre. I tillegg til sitt universitetsarbeid er hun også kjent som en offentlig intellektuell og aktivist.

Gjennom 40 år har hun arbeidet for demokratisk utdanning blant marginaliserte grupper i flere land, særlig ved å drive grunnskoleundervisning blant kasteløse og stammesamfunn i de fattigste delene av India. Spivak har også arbeidet for å bekjempe fattigdom i afrikanske land gjennom flere utviklingsprosjekter, blant annet med fokus på å integrere lokale språk og kulturer i utdanningssystemet og på å styrke kvinners rettigheter.

I en pressemelding sier Spivak selv at de humanistiske fagene lærer oss dyden å lære, snarere enn å bare produsere kunnskap. 

— Bruk av kunnskap som en intellektuell egenskap alene fører ikke til et demokratisk og rettferdig samfunn, hvis vi ikke har lært oss den øvelsen det er å lære. Dette innebærer å lære at det man studerer, ikke bare er et kunnskapsobjekt, men også et læringssubjekt.

Holbergprisen

Prisvinner tar oppgjør med silotenkningen i akademia.— Begrenser vår visjon

Styreleder: Velfortjent

Holbergprisens styreleder, professor Jørgen Sejersted, sier at det er Holbergkomiteen som kommer med anbefaling om hvem som skal få årets pris. Det skjer etter interne diskusjoner basert på fagfellevurderinger knyttet til aktuelle kandidater.

— Så jeg som styreleder kjenner ikke hvilke diskusjoner komiteen har hatt internt. Men om Holbergprisen går til en forsker som er aktuell og relevant i en pågående debatt, er det utmerket, sier Sejersted til Khrono.

Han er selv professor i nordisk litteratur.

— I mine øyne er Spivak er en fremragende forsker og en velfortjent prisvinner. Jeg har selv brukt noen av hennes tekster, sier Sejersted.

Nils Klim-prisen til rettsviter

I tillegg til Holbergprisen, skal også Nils Klim-prisen deles ut i juni. Den går til en ung forsker, under 40 år, som enten er statsborger i et av de nordiske landene eller har hovedtilknytning til et universitet her.

Årets prismottaker er Daniela Alaattinoğlu. Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Åbo universitet og fullførte sin ph.d.-grad i jus ved European University Institute i Firenze i 2019.

Alaattinoğlu mottar Nils Klim-prisen for sin forskning om hvordan lovverk og samfunn utvikler seg parallelt, hvordan grupper mobiliserer for forandring og hvordan lovverket inkluderer og ekskluderer grupper basert på interseksjonalitet.

Hun har undersøkt varierte temaer, som ufrivillig sterilisering og kastrering, endrede definisjoner av voldtekt og samtykke, transpersoners juridiske foreldreskap, inngrep på interseksuelle uten samtykke, databeskyttelse ved bruk av menstruasjons-app’er, samt de nordiske samiske sannhets- og forsoningskommisjonene.

— Et av mine viktigste funn kommer fra min forskning om hvordan rettighetskrav skapes, sier Alaattinoğlu i en pressemelding.

— Jeg viser at rettigheter ikke bare er rettslige instrumenter, men også sosiokulturelle verktøy som individer og grupper kan anvende for å endre sin stilling.