En ny type forsknings­juks: — Jeg ble sjokkert

— Jeg ble sjokkert og syntes dette var veldig merkelig, sier professor Maria Ángeles Oviedo-García ved Universitetet i Sevilla i Spania om det hun fant.

Direktør Helene Ingierd i De nasjonale forskningsetiske komiteene i Norge fastslår at praksisen bryter med forskningens sannhetsforpliktelse.

— Det er ikke god vitenskapelig praksis å presse noen til å inkludere irrelevante siteringer, sier hun.

— Rart

Det startet med at Maria Ángeles Oviedo-García kom over en artikkel i tidsskriftet Journal of Clinical Medicine. Der var fagfellevurderingen, altså en tilbakemelding på artikkelutkastet, publisert sammen med artikkelen.

I denne skrev fagfellen at forfatteren «bør sitere nylig publiserte artikler, som(....)», etterfulgt av identifiseringskodene til to artikler. Disse to artiklene hadde fagfellen selv skrevet. 

Maria Ángeles Oviedo-García syntes det var litt rart at fagfellen, allerede i introduksjonen, så tydelig oppfordret til å henvise til seg selv.

Hun bestemte seg for å undersøke flere vurderinger fra denne fagfellen.

Hadde gjenbrukt sine egne tilbakemeldinger 

Vurderingsrapportene var svært like i form og innhold, fant hun ut. De samme generiske setningene gikk igjen, og fagfellen oppfordret forfatterne til å sitere egne artikler.

Fagfellen hadde altså gjenbrukt tilbakemeldingene sine.

— Jeg ble sjokkert, jeg trodde aldri at noe slikt kunne skje, sier Oviedo-García til Khrono. 

Hun har selv erfaring med å være fagfelle innenfor sitt fagområde, som er bedriftsledelse og markedsføring.

— Jeg er en ganske strukturert person og har ofte den samme strukturen på mine tilbakemeldinger. Men innholdet kan ikke være det samme, sier hun.

Hun undersøkte videre, og blant annet googlet hun setninger fra fagfellevurderingene. Da fant hun at det ikke bare var denne ene fagfellen som hadde brukt disse formuleringene. 

— Jeg innså at det var en gruppe fagfeller som brukte de eksakt samme formuleringene, sier hun.

Formuleringer som ble gjenbrukt var for eksempel: 

«I dette manuskriptet forklarte ikke forfatterne betydningen av(...). 

En annen: «I sammendraget bør forfatteren legge til flere vitenskapelige funn». 

Nesten alle tilfellene hun fant stammer fra det samme forlaget.

Her er et eksempel på en fagfellevurdering. Den markerte teksten er formuleringer som er like formuleringer i andre fagfellevurderinger. 

Se faktaboks for flere eksempler. 

Mål: Øke egne siteringer

Hvorfor gjorde fagfellene dette? Det er en svindel som går ut på å få forskere til å sitere deres artikler, mener Maria Ángeles Oviedo-García.

FAKTA

Eksempel på likheter

Her er utdrag fra to fagfellevurderinger fra «fagfelle 1» og «fagfelle 2». Dette er fagfellevurderinger som to personer har gjort av hver sin artikkel. Men mange av formuleringene de to fagfellene bruker er like:

Eksempel 1:

• Fagfelle 1: «In this manuscript, the authors did not explain the importance of ruthenium complexes in the introduction part. The authors should explain the importance of ruthenium complexes.»
• Fagfelle 2: «In this manuscript, the authors did not explain the importance of the Alkylphenol Ethoxylates in the introduction part. The authors should explain the importance of Alkylphenol Ethoxylates.»

Eksempel 2:

• Fagfelle 1: «Introduction part is not impressive and systematic. Cite the following articles in the introduction part(…)»
• Fagfelle 2: «Introduction part is not impressive. The references cited are very old. So, Improve it with some latest literature like (…)»

Eksempel 3:

• Fagfelle 1: «The conclusion part is very weak. Improve by adding the results of your studies.»
• Fagfelle 2: «Conclusion part is very long. Make it brief and improve by adding the results of your studies.»

Eksempel 4 

• Fagfelle 1: «Comparison of the present results with other similar findings in the literature should be discussed in more detail. This is necessary in order to place this work together with other work in the field and to give more credibility to the present results.»
• Fagfelle 2: «Comparison of the present results with other similar findings in the literature should be discussed in more detail. This is necessary in order to place this work together with other work in the field and to give more credibility to the present results.»

Forskningsfusk

Flere hundre­tusen forsknings­­­artikler kan være falske

Det hun har avdekket er såkalte «review mills», som kan kalles «fagfellefabrikker» på norsk. 

Det innebærer at enkeltforskere eller grupper av forskere produserer store mengder fagfellevurderinger ved hjelp av standardiserte maler.

Vurderingene er ofte generiske og vage, og gir ikke reelle tilbakemeldinger på artiklene. Det er rett og slett falske vurderinger.

Målet med disse vurderingene er ofte å bidra til at fagfellenes egne artikler blir mer sitert, da fagfellene oppfordrer forfatterne til å sitere dem.

Oviedo-García, som selv forsker på turisme, brukte mye av fritiden sin på undersøkelsene.

I mai i år publiserte hun funnene sine i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Scientometrics.

Hun tok for seg artikler publisert fra 2021 til 2024:

• Hun identifiserte 11 ulike fagfellefabrikker.
  
• I disse inngår 26 navngitte fagfeller, samt noen anonyme. Hver fabrikk har mellom én og 10 medlemmer.
• Hun identifiserte 263 suspekte fagfellevurderinger, kjennetegnet av blant annet resirkulerte fraser som disse har produsert. Vurderingene er gjort for 37 ulike tidsskrifter.

— Absolutt svindel 

Hun mener funnene er alvorlige.

— For meg er dette absolutt svindel. For hvis jeg vil bruke en artikkel i forskningen min, stoler jeg på at systemet har undersøkt den, og silt ut artikler som ikke er pålitelige. Men slik fungerer det ikke lenger, fordi det er mange artikler som ikke er ordentlig vurdert.

De tvilsomme fagfellevurderingene gjaldt artikler innenfor mange ulike fagområder, og med fagfeller fra hele verden.

De fleste ble publisert i tidsskrifter eid av MDPI, som er verdens største åpen tilgang-forlag. Det er kjent for raske vurderingsprosesser, og er blitt beskyldt for å være et useriøst forlag.

MDPI praktiserer åpen fagfellevurdering. Det betyr at fagfellevurderingen, samt fagfellens navn, publiseres sammen med artikkelen hvis fagfellen samtykker. 

Dette gjorde det mulig for Oviedo-García å undersøke artikler på nettopp dette forlaget. 

— Jeg kan ikke si at dette er et fenomen som begrenser seg til, eller for det meste gjelder MDPI-tidsskrifter. De fleste tidsskrifter har ikke åpen fagfellevurdering. Tilgangen min begrenser seg til de forlagene som har åpen fagfellevurdering, hovedsakelig MDPI. 

— Bekymret

Hun sier at personene bak de falske vurderingene, også publiserer artikler på andre forlag og mest sannsynlig også gjør fagfellevurderinger for andre forlag. 

Fagfellefabrikker er et nytt fenomen, men ikke helt ukjent. Tidligere i år avslørte en gruppe forskere at flere fagfellevurderingsrapporter inneholdt plagiert tekst fra tidligere publiserte vurderinger. I en studie identifiserte de likelydende sitater brukt i 50 rapporter fra tidsskrifter fra forlagene MDPI, Elsevier og PLOS.

— Hvor stort tror du dette fenomenet er?

— Jeg tror det er større enn jeg har kunnet forestille meg. Hvis jeg alene på fritiden ved hjelp av google-søk klarer å finne over 260 fagfellevurderinger, hvor mange er det da? Det er jeg virkelig bekymret for, sier Oviedo-García

Hun sier hun har identifisert ytterligere 30 tvilsomme fagfellevurderinger etter at artikkelen hennes ble publisert, og som hun nå er i ferd med å undersøke.

PLAGIAT

Samme sitat brukt i over 50 tilbakemeldinger

 «Ta en titt på dette»

Hun tror at den viktigste grunnen til at forskere gjør dette er at de ønsker å øke antall siteringer. 

— Jo flere siteringer du får, jo større anerkjennelse får du og arbeidet ditt. Det har igjen betydning for om du blir forfremmet og for om du får finansiering, sier hun.

Fenomenet kalles «tvungen sitering».

— Fulgte forfatterne oppfordringene om å sitere fagfellene?

— Ja, for det meste. Når du sender inn en artikkel, som det har tatt deg måneder å skrive, får du noen ganger direkte oppfordringer, som «siter dette». Andre ganger er det mer subtilt, som «du bør vurdere» eller «ta en titt på dette». Men inntrykket er det samme: Hvis du ikke tar med disse kildene, risikerer du å bli avvist, sier hun. 

Andre årsaker hun nevner i artikkelen sin, er at det kan gi prestisje og være karrierefremmende å være fagfelle.

Noen forlag, deriblant MDPI, belønner også dem som påtar seg å være fagfeller. Å bruke standardiserte tilbakemeldinger gjør at fagfeller kan påta seg oppdrag de egentlig ikke er kvalifisert for.

Dessuten kan redaktører for useriøse tidsskrifter samarbeide med fagfellefabrikker for å gi inntrykk av at de har en seriøs fagfelleprosess, skriver hun.

— Hvordan er disse nettverkene organisert, hvordan ender flere fagfeller opp med å bruke de samme formuleringene?

— Det har jeg ikke informasjon om, så det blir antakelser. Men jeg tror at når flere jobber sammen, deler de innhold med hverandre, gjør små justeringer, slik at det fremstår som en ordentlig fagfellevurdering, selv om innholdet er det samme. De kan være venner, kolleger, ha møtt hverandre på konferanser, eller være knyttet sammen via andre, men dette vet jeg ikke sikkert.

publisering

Han avslører forskningsfusk: — Skremmende omfang

 56 vurderinger fra samme person 

Nyhetsmagasinet til Science omtalte i september funnene til Maria Ángeles Oviedo-García.

Det har også fått kommentar fra en svært produktiv fagfelle. En forsker innen maskinteknikk ved et australsk universitet skal ha levert hele 56 tvilsomme fagfellevurderinger.

I en e-post til Science skriver han at forlaget MDPI ba han bruke et strukturert oppsett for at vurderingene skulle bli konsistente og tydelige.

— Det er mulig at visse standardfraser eller kommentarer opptrer i noen tilbakemeldinger. Men dette skyldes ikke manglende innsats eller grundighet i vurderingene, sier han til Science. 

Forlaget: — Har begynt å undersøke 

Khrono har bedt om en kommentar fra MDPI, men ikke fått svar. Men til Science sier de at de har begynt å undersøke saken. De startet med 84 artikler, som Oviedo-García skrev om i et blogginnlegg tidligere år. Av disse fant de at 32 må fagfellevurderes på nytt, mens 37 levde opp til kvalitetskravene deres.

De har kontaktet 10 fagfeller og deres institusjoner for «for å kommunisere våre bekymringer direkte», sier de i en uttalelse. 

Maria Ángeles Oviedo-García har fått mindre tillit til forskningsartikler. Nå har hun begynt å konsekvent sjekke artiklene hun leser på PubPeer, som er et nettsted der forskere kan varsle om mulige problemer med artikler. 

— Før gjorde jeg ikke det. Jeg var naiv og stolte på systemet. Da jeg fant ut dette, ble ikke bare tilliten min til systemet dårligere, den ble ødelagt, sier hun. 

— Bryter forskningens sannhetsforpliktelse

Helene Ingierd, som direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), kjenner ikke til utbredelsen av det nye fenomenet i Norge, men sier:

— Umiddelbart høres det ut som dette er siteringer som ikke er reelle. Det er ikke god vitenskapelig praksis å presse noen til å inkludere irrelevante siteringer.

Hun viser til en undersøkelse de forskningsetiske komiteene gjorde blant norske forskere i 2018. Den viste at over 20 prosent av de spurte kjente til ett eller flere tilfeller de siste tre årene der noen hadde inkludert irrelevante eller unødvendige kildehenvisninger for å øke noens siteringsfrekvens.

— I seg selv bryter dette med forskningens sannhetsforpliktelse. Hvis fagfellevurderingene og siteringene ikke er reelle, vil det dessuten gå ut over kvaliteten på forskningen, fastslår hun. 

— Det kan også ha alvorlige konsekvenser dersom forskningsfunn som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret, legges stor vekt på.

Forskningsfusk

Rekordår: Over 10.000 forsknings­artikler trukket tilbake i 2023