Debatt ● glenn diesen

Å forstå er ikke å forsvare

Formidler om russisk utenrikspolitikk og anklages for å spre propaganda.

Fra demonstrasjon mot Russlands invasjon av Ukraina
Publisert Sist oppdatert
Glenn Diesen
Glenn Diesen
Professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er utfordrende å formidle forskning om russisk utenrikspolitikk om dagen. Det jeg uttrykker og har forsket på i mange år, har blitt anklaget for å være russisk propaganda. Min hensikt er å gi Vesten et mer nyansert bilde av det som skjer i Russland og Ukraina.

Jeg er fullstendig imot krigen i Ukraina. Den er en humanitær katastrofe, og jeg mener også at den er en stor strategisk feilvurdering fra Russland. Samtidig insisterer jeg på at det ikke er et absolutt valg mellom å fordømme eller forstå, der det ene utelukker det andre.

Vi må klare å balansere to tanker samtidig. Dagens situasjon er den farligste hittil i vår levetid, med en økende mulighet for atomkrig som kan utslette alt liv på planeten. Samtidig blir akademikere som forsøker å forklare bakgrunnen for konflikten anklaget for å «legitimere» krigen. Om vi ikke kan diskutere trusler mot russisk sikkerhet, hvordan kan vi da forstå russisk politikk og russiske handlinger?

I 20 år har jeg studert og jobbet i Australia, Irland, Nederland og Russland. Jeg har sett verden og Vesten fra ulike vestlige perspektiv, som jeg tar med meg inn i det jeg forsker på og formidler. Hensikten min har vært å gi et mer nyansert bilde av det som skjer i Russland og Ukraina, fordi jeg mener det er viktig å forstå hva som kan være driverne bak Russlands invasjon.

Jeg blir anklaget for å være «prorussisk». Er da alternativet å være anti-russisk?

Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Dette har mange her hjemme vanskelig for å fordøye. Anklagene har handlet om både det jeg har sagt og skrevet, og i hvilke medier jeg har stilt opp.

Som Russland-forsker skriver jeg mye for russiske medier, og det er dette jeg får kritikk for. Mine bidrag til russiske medier har resultert i anklager om at jeg sprer «russisk propaganda», og alle mine argumenter blir tolket som om de representerer et russisk perspektiv. Men i fjor var jeg også på nyhetskanalen al-Jazeera mer enn 30 ganger, og skrev fire akademiske bøker om russisk politikk på vestlige forlag.

Jeg har stilt opp for EU-parlamentet og for medier i Norge, Danmark, Storbritannia, USA, Tyskland, Tyrkia, Italia, Kasakhstan, Iran, India, Kina, Australia og andre land. Dette blir utelatt i personangrepene mot meg. Det virker som om hensikten er å demonisere, ikke informere.

Jeg er mot sensur både i Russland og Norge. Jeg mener det er like uakseptabelt om russiske forskere blir møtt med reaksjoner i hjemlandet etter intervjuer med vestlige medier, som at jeg blir møtt med reaksjoner her hjemme.

Jeg stiller opp for de mediene som ønsker å høre mine perspektiver, men jeg lar dem aldri bestemme hva jeg skal si eller skrive. Det er alltid mine egne synspunkter jeg formidler. Ingen andres.

Jeg har blitt anklaget for å legitimere krigen, på grunn av en artikkel jeg skrev i november 2021. Der argumenterte jeg for at en NATO-Russland storkrig blir stadig mer uunngåelig. Denne advarselen ble tolket som å legitimere krig mot Ukraina og brukt i personangrep mot meg, mens vi i stedet burde diskutert selve saken.

Om vi skal sensurere og hetse akademikere som forsøker å forklare russisk politikk, hvordan skal vi da klare å forhindre og løse konflikter? Jeg har vært veldig kritisk til NATOs utvidelser østover, som jeg mener undergraver paneuropeisk sikkerhet og blir ansett av Russland som en eksistensiell trussel mot deres sikkerhet. Men å fremstille dette perspektivet som en støtte til krig mot Ukraina er grovt villedende.

Har Ukraina blitt en brikke i et kynisk maktspill mellom Russland og USA/NATO? Det er et spørsmål som ikke kan stilles i dagens debattklima i frykt for at det blir tolket som å unnskylde eller rettferdiggjøre russisk politikk. Istedenfor å diskutere ubehagelige fakta og akseptere selvkritikk foretrekker vi istedenfor å ha bind for øynene og gå mot en katastrofal konflikt.

Jeg blir også anklaget for å være «prorussisk». Er da alternativet å være anti-russisk? Jeg anser meg selv som prorussisk, proukrainsk, protysk, proamerikansk med mer. Jeg mener problemet vårt er et europeisk sikkerhetssystem som skaper motstridende sikkerhetsinteresser, og som derfor har kollapset over de siste årene.

Nyeste artikler

Mest lest

Jeg ønsker ikke å bidra til et fordummende sort/hvitt syn, der fred skapes ved at de gode nedkjemper de onde. Så enkel er dessverre ikke verden, eller forholdet mellom Russland og Vesten.

Vesten baserer sin politikk på trusler fra Russland, og Russland baserer sin politikk på trusler fra NATO. Fred krever at vi reduserer gjensidige trusler. Dette burde ikke være kontroversielt. De siste 30 årene har imidlertid en ideologisk selvsensur lagt seg over Vesten. Vi har ikke lov til å argumentere for at NATO kan true russisk sikkerhet. Dette blir nå stemplet som «russisk propaganda» og får ingen plass i norske medier.

Hvordan kan vi forklare russisk politikk, om vi fjerner oss selv fra analysen? Da blir all russisk politikk forklart som en drøm om å gjenskape Sovjetunionen, en kamp mot demokrati, en gal president og gjennom annen virkelighetsfjern analyse. Skal forskere i et åpent samfunn som Norge bli hengt ut i det offentlige og ha jobbsikkerheten truet fordi vi kritiserer en militærallianse fra den kalde krigen?

I 2020 var oberstløytnant og professor Tormod Heier ved Forsvarets høyskole på den russiske TV-kanalen Rossiya Sevodnya. Han snakket om sin nye bok som var kritisk til NATOs politikk overfor Russland. På et tidspunkt kommenterte moderatoren at Heier var modig som skrev denne boken. Heier svarte at han ikke var modig, ettersom vi har akademisk frihet til å kunne kritisere våre egne.

Dette svaret gjorde sterkt inntrykk på meg, fordi det viser styrken til et demokrati som det norske. Men stemmer det fortsatt? Jeg leser nå flere artikler om meg selv i media som er ukorrekte og konspiratoriske. I forrige uke ble også Heier hengt ut i mediene fordi han «unnskyldte Russland og kritiserte Nato».

Om det kreves at også akademikere skal velge én side og ikke se hele bildet, så blir vi alle redusert til propagandister.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt russland russland-ukraina sensur nato tormod heier meninger krig glenn diesen formidling eu ukraina akademisk frihet propaganda
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS