Russisk forsker mot krigen: — Dere må skille mellom forskere og myndighetene

Brussel (Khrono): — Jeg vil gjerne si til vestlige forskere at dere må skille mellom russiske forskere og myndighetene, og mellom de som støtter invasjonen og de som er mot den. Jeg forstår at det ikke er så lett å skille dette, men det vil hjelpe folk som nå er i en vanskelig situasjon i Russland.

Ordene kommer fra Efim Khazanov, fysiker og assisterende forskningsdirektør ved Institutt for anvendt fysikk ved Det russiske vitenskapsakademiet.

På videolenke fra Moskva forteller den russiske forskeren om hvordan han fortsatt er i sjokk over den russiske invasjonen av Ukraina.

— Det er ufattelig. Hjernen min nekter å akseptere det, sier han til Khrono.

Slår hardt ned på protester

Khazanov er ikke alene. Flere tusen russiske forskere har de siste protestert mot landets krig mot Ukraina. Russiske myndigheter har slått hardt ned på protestene.

— Alle som går ut på gata med plakater mot krigen arresteres med en gang. Noen må betale bøter, andre blir holdt i flere dager. Det skjer i mange russiske byer nå, til sammen er flere tusen arrestert, sier han.

Samtidig skjerpes propagandakrigen.

Russland invaderer ukraina

Ukrainske forskere i Norge: Dette kan universitetene gjøre

Den russiske nasjonalforsamlingen har vedtatt at folk som sprer falske nyheter om det russiske militæret, kan straffes med opp til 15 års fengsel, melder NTB.

Norske presseorganisasjoner fordømmer i en uttalelse det de beskriver som «utallige forsøk på å kneble, blokkere og begrense frie, uavhengige medier fra å rapportere om det som skjer i Ukraina og Russland».

Flere liberale medier er blitt stengt og det er lagt begrensninger på medienes omtale av krigen. Ord som invasjon og krig er forbudt, det skal omtales som en militær spesialoperasjon, melder NTB.

Mange er redde, sier Khazanov.

— Alle er nok redde, men noen av de modigste forsøker å overvinne frykten og innta gatene, sier han.

7400 i åpent brev

Fredag formiddag har 7400 russiske forskere og forskningsjournalister skrevet under på et åpent brev der de krever en stans i krigen. Khazanov var blant de første som signerte brevet.

— Det er ingen rasjonell begrunnelse for denne krigen. Ukraina er ingen trussel mot Russlands sikkerhet, skriver de og slår fast at «krigen mot Ukraina er urettferdig og meningsløs».

2017-2021

Norske og russiske forskere har publisert over 2600 artikler sammen

— Ukraina har vært og er et land som står oss nært. Mange av oss har slektninger, venner og kolleger som bor i Ukraina. Våre fedre, bestefedre og oldefedre kjempet sammen mot nazismen, å utløse en krig for de geopolitiske ambisjonene til ledelsen i Den russiske føderasjonen, drevet av tvilsomme historiosofiske fantasier, er et kynisk svik mot deres minne, skriver de.

Forskerne mener Russland har dømt seg selv til internasjonal isolasjon:

— Det betyr at vi, forskere, ikke lenger vil kunne gjøre jobben vår som normalt. Å drive med forskning er tross alt utenkelig uten samarbeid med kolleger fra andre land.

De avslutter med å kreve «umiddelbar stans av alle militære operasjoner rettet mot Ukraina» og «respekt for den ukrainske statens suverenitet og territorielle integritet».

— Vi må gjøre det vi kan

Vil et slikt brev endre noe? Det er bedre enn ingenting, sier Khazanov og viser til lignende brev fra andre deler av det russiske samfunnet.

— Vi må gjøre det vi kan, sier han.

les også

Universitetstopp om russiske forskere: — Hvorfor skal vi straffe dem nå?

På spørsmål om hva han tenker om at flere land fryser forskningssamarbeidet med Russland sier fysikeren at det er vanskelige dager, også i det daglige forskningsarbeidet. Han mener det internasjonale vitenskapelige samfunnet må tenke over hvordan en best holder på bånd, vennskap og kommunikasjon i en ny virkelighet.

— Vi vet dessverre ikke hva den nye virkeligheten vil være, men forskningen er internasjonal, den kan ikke utvikles i ett land, heller ikke i et stort land som Russland, sier han.

Han forteller at han sendte et brev til en ukrainsk kollega og venn, der han beklager på vegne av seg selv om andre russere som støtter det ukrainske folket.

— Jeg fikk et svar der han takket og skrev at han skiller folk i Russland fra den russiske hæren.

Med slekt i Russland og Ukraina

Khazanov er ikke den eneste som sier han reagerte med sjokk på invasjonen. Det gjorde også Valentina Zhukova, som er stipendiat i russisk lingvistikk ved Universitetet i Tromsø. Hun forteller at hele familien reagerte med sjokk på invasjonen 24. februar.

— Det er utrolig trist, sier hun.

Også Zhukova er motstander av Putin og aggressjonskrigen, hun har demonstrert mot krigen i Tromsø. Det er også personlig, sier hun. Zhukova har et bein i både Russland og Ukraina. Bestemoren ble født i Kiyv, den ukrainske hovedstaden som nå er under angrep fra russiske styrker, men bor nå i Russland etter at hun ble evakuert som barn, under andre verdenskrig.

— Jeg ringte henne og spurte hva hun tenkte, hun svarte at hun aldri i livet hadde trodd hun skulle se Kiyv bombes igjen.

Den russiske stipendiaten har også slekt i Ukraina. Hver dag ringer faren dem for å høre hvordan det går, før han forteller det videre til resten av familien. De bor i en liten by, uten bomberom, som er under angrep fra russiske styrker. Zhukova forteller at de legger seg flate på gulvet når angrepene starter.

Ble engstelig og redd

Zhukova forteller at hun har fått støtte og forståelse i Norge for at hun ikke er ansvarlig for Putins ugjerninger. Denne uka kjente hun likevel på en frykt da hun så en overskrift i avisa Nordlys. «UiT har nesten 100 russiske studenter. Denne uka kommer avgjørelsen om de skal utestenges», skrev avisa.

— Dette er vanskelig og skremmende dager for meg, men jeg trodde i det minste at jeg er trygg og kan uttrykke krigsmotstanden min høylytt her. Da jeg så denne overskriften ble jeg ekstra engstelig og redd.

Hun sier hun har lagt ned mye innsats i å komme til Tromsø, konkurransen var hard og hun måtte vente i nesten ni måneder før hun kunne flytte til Norge på grunn av covid-restriksjonene.

— Å tenke at alt dette kan gå tapt på et minutt og at framtiden er usikker, var skremmende. Jeg ble også trist av å innse at jeg kunne oppleve fiendtlighet her på grunn av statsborgerskapet mitt, sier hun.

Vil ha fortsatt samarbeidet

les også

Regjeringen fryser forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland

Fredag ble det klart at Norge fryser forskning- og utdanningssamarbeidet med Russland. Alle avtaler mellom norske og russiske institusjoner skal som hovedregel legges på is, men regjeringen sier det samtidig er ønskelig at forskere kan fortsette å ha kontakt med hverandre, i forsker-til-forsker-samarbeid.

Zhukova sier hun forstår hvorfor folk vil bryte alle bånd til Russland.

— Men jeg mener isolasjon fra internasjonal forskning er dårlig både for russiske akademikere og for andre land. Folk i akademia er trolig de mest opposisjonelle i Russland, du finner ikke mange tilhengere av Putin blant dem.

Selv kom hun første gang til Tromsø for fem år siden, som en del av samarbeidet mellom Russland og Norge.

— Kunnskap burde spres og samarbeidet med russiske forskere burde i det minste videreføres på individnivå, sier hun.

Noe av det viktigste norske universiteter kan gjøre er å være klare i sin fordømmelse av krigen, mener hun.