ukraina-krigen

Russisk stipendiat for­dømmer president Putins krig i Ukraina

Det er ikke alle som greier å skille mellom enkeltmennesker og et regime, mener den russiske stipendiaten Artjom Spirin ved UiT Norges arktiske universitet.

—Helt ærlig tror jeg sanksjonene som gjelder forskning og delvis undervisning vil ha en mer negativ virkning enn positiv, når det handler om å straffe Russland. Akademikerne og studentene som deltar i disse samarbeidene har den samme oppfatningen om krigen som de som innfører sanksjonene, sier doktorgradsstipendiat Artjom Spirin ved UiT.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert

— Om jeg er flau over å være russisk? I noen andre land ville jeg nok ikke bare vært flau, men også redd. Slik opplever jeg det ikke Norge. Her har jeg fått masse omsorg, sier Artjom Spirin ved UiT Norges arktiske universitet

27-åringen kom til Norge da pandemien fortsatt var i startfasen her til lands. Da covid-19 var i ferd med å ebbe ut, invaderte hjemlandet hans Ukraina.

— Det er insane. Jeg visste det ikke kom til å bli enkelt. Men dette er helt utrolig. For de fleste kom krigen som et sjokk. Iallfall på meg og de jeg kjenner, sier Artjom Spirin.

—Helt ærlig tror jeg sanksjonene som gjelder forskning og delvis undervisning vil ha en mer negativ virkning enn positiv, når det handler om å straffe Russland.

Stipendiat Artjom Spirin ved UiT Norges arktiske universitet

Imot overbevisning

Han er doktorgradsstipendiat ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi hos UiT. Her forsker Artjom på minnepoltikk i det nordvestlige Russland. Han er historiker og kjenner de siste tiårenes utvikling godt.

— Det er en svært spesiell situasjon. Ikke bare er det krig, men mitt land er den aggressive parten. Jeg er pasifist. Krig er helt imot min overbevisning. Jeg fordømmer president Putins krig i Ukraina, sier doktorgradsstipendiaten.

Spirin er opptatt av å forklare at det ikke er noen kobling mellom den enkelte russer og regimets invasjon i Ukraina.

— De fleste oppfatter krigen som helt uakseptabel. Det er viktig at folk fra andre land skjønner at russiske personer som lever i utlandet ikke har noe med avgjørelsene om å gå til krig å gjøre. Vi valgte ikke dette og vi ble iallfall ikke spurt til råds om krigshandlinger eller ikke. Jeg håper folk skiller mellom det politiske regimet og russere flest.

— Jeg skjønner at du spør. Ikke her i Norge, her har jeg opplevd at folk oppfører seg ordentlig. Men i noen andre land ville jeg nok ikke bare vært flau, men også redd. Det er ikke alle som greier å skille mellom enkeltmennesker og et regime, svarer Artjom Spirin når vi spør om det er flaut å være russisk i disse dagene.

Ville vært redd

— Det er likevel rapportert om episoder der russere har følt seg trakassert her i Norge etter at krigen brøt ut?

— Jeg har også hørt historier, men det gjelder ikke personer i min omgangskrets. I min hverdag har jeg bare opplevd sterk omsorg. Det gjelder både fra kolleger og andre. Jeg hadde egentlig ikke forventet meg en så uforbeholden omtanke og empati, sier stipendiaten.

— Føles det på en måte flaut å være russisk?

— Jeg skjønner at du spør. Ikke her i Norge, her har jeg opplevd at folk oppfører seg ordentlig. Men i noen andre land ville jeg nok ikke bare vært flau, men også redd. Det er ikke alle som greier å skille mellom enkeltmennesker og et regime.

— Er det slik at russere i Norge holder mer sammen etter at krigen ble startet?

— Jeg synes det ville vært mye enklere for folk å gå gjennom denne tragedien sammen. Selv føler jeg et behov for en slags støttegruppe. Men i den situasjonen som er, finnes sterke følelser mot oss. Og dannelse av slike strukturer kan virke provoserende. Vi så det litt i forbindelse med fredsmarkeringen ved UiT i forrige uke. Mange blir fort provoserte, og derfor er det kanskje ikke klokt å skape noe som kan virke diskriminerende, sier Spirin.

Fordømmer

Han mener likevel akademia er et sted der trakasserende atferd sjelden er noe problem. Og mener det er annerledes.

— Jeg ser ikke poenget med slike reaksjoner. Det akademiske samfunnet har normer som ikke tillater hets og trakassering. Her gjelder ikke-diskriminering og nulltoleranse for hatefull oppførsel.

27-åringen forklarer at svært mange russiske akademikere fordømmer krigen og Putins handlinger.

— De som er opplyste og har skaffet seg informasjon om hva som foregår er stort sett imot krigshandlingene. Det er også flere opplysnings- og underskriftskampanjer som samler oppslutning mot krigen. Jeg har selv skrevet under. Det har tusenvis av andre akademikere også gjort. Ikke at det påvirker de høye herrer i maktapparatet. Men det er godt å være en del av en slik bevegelse, sier Artjom Spirin.

— Hvor stor andel av russerne vet egentlig hva som foregår i Ukraina?

— Det er et viktig og stort spørsmål. Som det også er vanskelig å svare på. Jeg vil tro at mange ikke vet hva Putins regime foretar seg, og dermed har de heller ikke et riktig grunnlag å danne sin mening på. Til og med for meg som forsker på forskjellige former av «bruk» og «misbruk» av historie og som har sett mange merkelige omskrivninger, har det vært forstemmende å høre president Putin forvrenge historien og fremstille det som fakta. Det er bare bullshit, sukker Spirin.

Pengene stoppet

— Hvordan blir arbeidet ditt påvirket av sanksjonene innen forskningssektoren?

— Jeg er en del av prosjektet Normemo som finansieres av Norges Forskningsråd. Der er det slutt på bruk av penger som følge av sanksjonene. Dette fører til at alt må utsettes, og skaper betydelige problemer for mine russiske kolleger som er bosatt i Russland. De vil få problemer med å få pengene sine.

Spirin forklarer at det i tillegg til at alle forskningsreiser må utsettes, har det heller ikke vært mulig å holde kontakt gjennom digitale plattformer som Zoom og Teams.

— Mange russere vet ikke hva de skal gjøre. Særlig blant de unge hersker det stor uro. De står mellom valget om å bli og se om de kan få til endringer, eller å emigrere for å starte en ny tilværelse., sier Artjom Spirin.

Sanksjoner negative

Han har ikke mye til overs for at Norge har vedtatt å stoppe forskningssamarbeid på institusjonsnivå.

—Helt ærlig tror jeg sanksjonene som gjelder forskning og delvis undervisning vil ha en mer negativ virkning enn positiv når det handler om å straffe Russland. Akademikerne og studentene som deltar i disse samarbeidene har den samme oppfatningen om krigen som de som innfører sanksjonene. De kommer iallfall ikke til å påvirke på en måte som fører til en raskere slutt på krigen, sier Artjom Spirin.

— Og for din egen del. Har det fått økonomiske konsekvenser?

— Jeg er ansatt ved UiT og får lønn inn på en norsk bankkonto. Dermed er jeg heller ikke omfattet av pengeoverførings-kuttet. Normemo-prosjektet er heller ikke avgjørende for mitt doktorgradsarbeid, sier Artjom Spirin.

Flyktet fra landet

— Hva tenker du om Russland fremover?

— Mange russere vet ikke hva de skal gjøre. Særlig blant de unge hersker det stor uro. De står mellom valget om å bli og se om de kan få til endringer, eller å emigrere for å starte en ny tilværelse. Det siste er en vanskelig avgjørelse. Men mange har allerede reist ut av landet. Flere har da opplevd å få det verre i og med at de er blitt rammet av sanksjonene etter å ha reist fra Russland.

Slik situasjonen her kan ikke 27-åringen reise til Russland på grunn av at luftrommet over Europa er stengt for flyging til hjemlandet. Han er født og oppvokst i byen Kurgan, og flyttet som 17-åring til Moskva for å studere.

— Jeg håper kanskje å kunne reise hjem en tur til sommeren. Men det er ønsketekning, det skjønner jeg.

nyheter uit norges arktiske universitet forskningsrådet ukraina-russland russland putin stipendiat sanksjoner
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS