De kom til Ukraina som attenåringer for å studere medisin. Nå ligger papirene deres i en bombet by

Bucuresti (Khrono): Når noen slår igjen en dør kommer frykten snikende på studenthjemmet ved Universitetet i Bucuresti.

— Vi våkner i redsel. Da må vi minne hverandre på at vi er trygge.

Det er et traume som ikke slipper taket, sier Lina Abo El Nour. Hun beskriver hvordan krigsmarerittet de levde under i Kharkiv kommer tilbake, hvordan hun ikke klarer å tenke på noe annet.

Hun var i gang med medisinstudier på sjette året, i landets nest største by, da russiske styrker invaderte Ukraina 24. februar og bombet studenthverdagen i grus.

Etter noen dager med intense angrep var gater og torg gjort til ruiner i Kharkiv, landets nest eldste universitet sto i brann.

— Det var horrible scener, vi hørte og så fryktelige ting, sier Omar Khaled Mohamed, som gikk femte året på medisinstudiene i Kharkiv da invasjonen startet.

1,5 millioner på flukt fra Ukraina

Vi møter de to legestudentene i den rumenske hovedstaden, etter at de har vært flere dager på flukt fra krigen. Universitetet i byen har åpnet dørene for folk på flukt fra krigen, de fleste som kom de første dagene var internasjonale studenter.

Før helga fortalte FNs høykommisær for flyktninger, Filippo Grandi, at en million mennesker hadde flyktet fra Ukraina på bare en uke. Han la til at nye millioner kan bli tvunget på flukt om det ikke blir en umiddelbar slutt på krigen.

— Time for time, minutt for minutt, flykter flere mennesker fra voldens skremmende virkelighet. Utallige er blitt fordrevet innad i landet, slo han fast.

Få dager senere ble antallet oppjustert, mer enn 1,5 millioner har flyktet over grensen til nabolandene, flest har reist inn i Polen, titusener har reist inn i Romania.

Blant de som flykter er også et høyt antall internasjonale flyktninger, som Nour og Mohamed, som begge reiste fra hjemlandet Egypt for å studere medisin i Ukraina som attenåringer.

Har jobbet for til å tiltrekke seg studenter

Al Jazeera beskriver hvordan Ukraina har jobbet aktivt for å trekke internasjonale studenter til landet. Og det har vært vellykket.

Ifølge den ukrainske regjeringen er det 76.548 internasjonale studenter fra 155 land innskrevet på ukrainske universiteter. De internasjonale studentene er blitt en viktig inntektskilde, det anslås at de bidrar med 542 millioner amerikanske dollar til landets økonomi.

Nesten en av fire, 18.000, er indiske. Så følger Marokko, Turkmenistan, Aserbajdsjan, Nigeria, Kina og Tyrkia. Også Egypt er på lista over de ti landene der flest internasjonale studenter i Ukraina kommer fra, med 3500 studenter i landet.

Mange er innskrevet ved universiteter i Kharkiv, en viktig universitetsby, med 38 institusjoner innen høyere utdanning. Kharkiv National Medical University, der Nour og Mohamad gikk, er blant de mest prestisjetunge.

— Det er en studentby, du finner alt av kulturer og nasjonaliteter, som Mohamed sier.

Mistet livet da han skulle kjøpe mat

Mens ulike land jobbet for å evakuere studenter ut av landet kom det forrige uke rapporter om internasjonale studenter som er blitt drept i Kharkiv.

Indiske Naveen Shekharappa Gyanagoudar, legestudent på fjerde året, skal ha mistet livet da han gikk ut av metrostasjonen for å kjøpe mat til seg selv og medstudenter som hadde søkt ly for angrepene.

Algeriske Mohammed Abdel Monaim Talbi mistet livet etter å ha blitt skutt i samme by.

En oversikt FN la fram søndag viste 364 sivile døde og 759 sivile sårede. De slår samtidig fast at de reelle tallene trolig er betydelig høyere, informasjonen fra steder med intense kamper er forsinket, mange ofre er ikke blitt bekreftet.

Byttet på å sove

Nour og Mohamad var i Kharkiv i seks dager før de la på flukt sammen med et trettitalls medstudenter. De beskriver dager og netter der de søkte ly når flyalarmen gikk eller de hørte bombenedslag.

— To-tre ganger daglig gikk vi under jorden, for hver dag ble lyden høyere, bombene kom nærmere, sier Mohamad.

— Vi sov praktisk talt ikke, legger Nour til og beskriver hvordan de stadig ble vekt av bomber eller flyalarmer.

Mohamad tar fram telefonen. Viser bilder av et av tilfluktsrommene de søkte ly i. Så blar han videre og viser filmer av overfylte metrostasjoner folk har søkt ly i. De beskriver en bitende kulde.

De byttet på å sove, så de som var våkne kunne vekke de andre om flyalarmen gikk.

Søndag kveld kom det meldinger om at russiske styrker hadde gått i gang med nye angrep på byen. Ifølge VG er det blant annet meldt om at en universitetsbygning og en sovesal for studenter står i brann.

Var tre dager på flukt

Det tok de egyptiske studentene tre dager å komme seg fra Kharkiv til Bucuresti.

— Det var ikke mulig å komme seg med tog, det var for mye folk, politiet holdt oss unna, sier Mohamad og viser bilder av en overfylt jernbanestasjon i Kharkiv.

Ifølge Nour og Mohamad ble ukrainere prioritert når togene skulle fylles opp, Mohamad viser samtidig til at mange av dem var familier, kvinner med barn, på vei ut av landet, mens menn mellom 18 og 60 år ikke kan reise ut.

De kom seg til slutt med et tog, fra Kharkiv til havnebyen Odessa, der de reiste videre med buss mot den rumenske grensa, før de til slutt krysset grensa til fots i kulda.

Det har vært flere historier om afrikanske og indiske studenter som har hatt problemer med å komme seg ut av landet, ikke minst på grensen til Polen. Den afrikanske union (AU) skrev i en uttalelse forrige uke at de er bekymret over meldinger om «sjokkerende rasistisk oppførsel».

De egyptiske studentene forteller at de ikke hadde noen problemer da de reiste inn i Romania, de ble tatt imot med åpne armer av frivillige som sto klare med tepper, medisiner og mat.

Den egyptiske ambassaden ventet ved grensa, og fraktet dem de sju-åtte timene fra grensa til Bucuresti. Egyptiske myndigheter har også organisert fly for å få studentene hjem til familiene i Egypt.

Fikk studiehverdagen lagt i grus

Allerede på jernbanestasjonen i Kharkiv så de bildene fra sitt eget nabolag, de forteller at bygningen de bodde i nå var helt ødelagt. Det skal ha skjedd få timer etter at de reiste.

— Hjemmet mitt er bombet, bilen min er bombet, huset til vennene mine ble bombet bare minutter etter at de forlot det, sier Mohamad.

Han forteller at alle han kjente har berget livet, men at de vet at folk er savnet. Han tar fram telefonen og viser bilder av hvordan universitet står i brann.

— Vi var atten da vi kom hit, vi var bare barn, dette er studietiden vår, minnene våre, sier han og viser bilder av Frihetsplassen i Kharkiv, en av Europas største plasser, i ruiner. De forteller at de hvert år gikk dit for å feire nyttår.

Selv om de vet at kjentfolk er i live er de bekymret.

— Jeg ringte dekanen i går for å høre om hun er trygg. Hun har en baby, men hun har ikke mat eller vann, sier Nour.

Usikker studieframtid

Studentene er nå i villrede, de aner ikke hva som kommer til å skje med studiene.

— Vi har hørt at universiteter tilbyr hjelp, men vi har ikke hørt noen detaljer, vi vet ikke om vi kan fortsette der vi sluttet i Ukraina. Jeg har brukt fem år, jeg kan ikke begynne på nytt nå, sier Mohamad og viser til at dokumentene ligger på universitetet i Kharkiv.

— Nå er det bombet, alt er borte, jeg har ikke papirer som kan bevise for et rumensk universitetet at jeg studerte medisin på femte året.

Ifølge førsteamanuensis Luciana Alexandra Ghica ved Universitetet i Bucaresti er ikke mangelen på papirer et hinder. Hun forteller Nour og Mohamad at studenter fra ukrainske universiteter kan fortsetter studiene i Romania, selv uten dokumenter som bekrefter studentstatusen.

Hva som skal skje med studiene er likevel ikke det viktigste, sier Mohamed. Det viktigste er at de er trygge.

— Nå vil vi bare se foreldrene våre, sier Nour.