Debatt ● vibeke bjarnø

Vil finansierings­utvalgets forslag knekke de 5-årige lærerutdanningene?

Større institusjonell frihet og favorisering av korte modulbaserte utdanninger med høy gjennomstrømming kan bli kritisk for de lengre utdanningsprogrammene, mener Vibeke Bjarnø.

Resultatinntektene for antall uteksaminerte kandidater er livsviktig for de 5-årige lærerutdanningene, skriver Vibeke Bjarnø.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vibeke Bjarnø
Vibeke Bjarnø
Instituttleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

Hatlen-utvalget foreslår store endringer, deriblant å fjerne resultatinntektene for antall uteksaminerte kandidater i høyere utdanning og utelukkende beholde studiepoengindikatoren. Dette er på høy tid, sier Ola Borten Moe.

Det store spørsmålet er om Hatlen-utvalget og Borten Moe ser konsekvensene av forslaget. Jeg blir bekymra! Den eneste ekstra inntektskilda ved overgang fra de 3- og 4-årige til de nye 5-årige lærerutdanningene er at enkel kandidatuttelling blir erstatta med dobbel.

Det nye finansieringsforslaget sikter mot større institusjonell frihet og med en finansieringsmodell der korte modulbaserte utdanninger favoriseres. Dette kan bli kritisk. Alle forstår at det er mye enklere med gjennomstrømming på korte utdanninger framfor lange krevende.

Hva da med de nasjonalt styrte lengre profesjonsutdanningene? Skal de skvises mellom pålegg utenfra og lokal institusjonsledelse som kan ha andre ønskemål?

For å sikre landet godt kvalifiserte lærere må det være en sammenheng mellom finansieringsmodellen i høyere utdanning og de kravene vi pålegges. En ting er å sikre god gjennomstrømming på korte kurs og videreutdanninger, noe annet er det å bidra til at store studentkull gjennomfører 5-årige integrerte lærerutdanninger.

Av erfaring vet vi at det er ekstra viktig med stor innsats og støtte i begynnelsen og i slutten av disse løpene, og det koster penger, og det er krevende. Det kan bli fristende å tilby små korte utdanninger som gir status og glans på kort sikt framfor å sikre nødvendige kompetanseløft til det beste for framtidas skole.

Dagens finansieringsmodell blei innført med en skjevfordeling på bekostning av de store sentralt plasserte profesjonsinstitusjonene. De små institusjonene fikk mer enn sin andel av kaka. Dette kunne vi «svelge» fordi vi er for å sikre alle landets elever formelt kvalifiserte lærere. Videre er det slik at de eldre universitetene har en større grunnfinansiering enn høgskolene og de såkalte nye universitetene.

Hvordan slo så disse ulikhetene ut da vi ble nasjonalt pålagt å utvide grunnskolelærerutdanningene fra 4- til 5-årige? Det var nokså stor politisk enighet om at lærerutdanningene skulle bli 5-årige masterløp, og at de skulle fullfinansieres. Det skjedde ikke.

Framfor å gi ressurser etter studentantall og behovet for kvalitetsheving, ble de ekstra ressursene beregna ut ifra antallet ferdig uteksaminerte kandidater/lærere hver lærerutdanningsinstitusjon har. Det kan være forståelig der institusjoner har tomme studieplasser og ikke oppfyller kandidatkravet. Det er ikke tilfellet ved OsloMet, og vi falt derfor, svært uheldig ut.

Vi tilbyr alle fag og har mange studenter, slik sett er vi heldige, men det har blitt en økonomisk utfordring som følge av valgt finansieringsmåte i overgangen til integrerte 5-årige masterløp i tillegg til tidligere skjevfordeling. Både i fjor og i år har nesten 70 lærerstudenter søkt om overflytting til OsloMet for å fullføre de to siste åra av in utdanning.

Av økonomiske årsaker kan vi dessverre ikke si ja/hjelpe mange av disse. De siste to åra koster rett og slett for mye til at vi kan ha et for stort antall ekstra studenter. Det er på år fire og fem de største kostnadsøkningene med implementering av de 5-årige løpene ligger med utvida praksis og masterveiledning og -vurdering.

Vi har derfor mer enn nok med de studentene vi allerede har. Det føles ikke godt å ikke kunne bidra til at flere blir uteksaminert når samfunnet trenger flere lærere og vi har plass i klassene.

En tredje gang kom vi uheldig ut. Ny nasjonal forskrift for faglærerutdanningene har pålagt oss å utvide disse fra 3- til 5-årige. I og med at vår faglærerutdanning innafor kroppsøving og idrettsfag lå i en lavere finansieringskategori enn grunnskolelærerutdanningene, ble det nasjonalt gjennomført en kategoriheving, dog er denne budsjettnøytral.

Det føles ikke godt å ikke kunne bidra til at flere blir uteksaminert når samfunnet trenger flere lærere og vi har plass i klassene.

Vibeke Bjarnø, insituttleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (OsloMet)

Dette er neppe forståelig for andre enn de som har bestemt det. Det er et nytt politisk grep der det ikke er sammenheng mellom de krav vi pålegges og finansieringssystemet.

Pliktoppfyllende som vi er, gikk vi i gang med utvikling og implementering av de nye 5-årige løpene. På institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, er vi ansvarlige for tre av fire nye 5-årige studier ved OsloMet. Vi utvikler en svært stram økonomimodell, en modell som blir en tøff overgang for både studenter, ansatte og ledelse.

Denne endringa krever en stor kompetanseheving av oss alle, samtidig har vi reelt mindre ressurser å klare det på sammenligna med de kortere lærerutdanningene. Bare på de to 5-årige grunnskolelærerutdanningene er det dette semesteret hele 300 studenter som skriver masteroppgave. Det krever en formidabel innsats fra alle parter, og det koster penger vi ikke har, men som vi regna med skulle komme.

Som ansvarlig for instituttets økonomi formaner jeg til forsiktighet, jeg prøver å motivere og fortelle at fra 2024, to år etter at de først store kullene har gjennomført sitt 5-årige masterløp, vil vi som følge av gjeldende finansieringsmodell i høyere utdanning, få pengene vi trenger.

Da øker inntektene våre fra enkel til dobbel kandidatuttelling for grunnskolelærerutdanningene 1.–7. og 5.–10 trinn. Videre skjer det samme i 2029 for den tidligere faglærerutdanninga vår, nåværende Lærerutdanning for praktisk estetiske fag trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag. Jeg har gitt ansatte og studenter håp – det er lys i tunnelen, men hva nå?

Etter 2021-satser, og med dobbel kandidatuttelling, utgjør kandidatinntektene nesten 36 prosent. Gjennomstrømming i 5-årige masterløp belønnes altså i betydelig grad i dagens finansieringssystem.

Fjerning av kandidatindikatoren og en utjevning slik at alle får en lik inntekt basert på studiepoengproduksjon, fjerner den eneste oppjusteringa lærerutdanningene fikk da de blei 5-årige, og vil slik jeg ser det, påvirke kvalitet og gjennomstrømming negativt.

Kjære statsråd, det å få hele kull med lærerstudenter gjennom fem krevende år, et integrert masterløp, er noe annet enn å sikre gjennomstrømming på korte utdanninger. Det koster rett og slett mye mer, og det må den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning ta hensyn til.

Det å tilby korte og fleksible videreutdanninger har lærerutdanningsinstitusjonene gjort i en årrekke. Hos oss går det hvert år ca. 1000 lærere på videreutdanning. Det er vi stolte av, det er gøy, det gir faglige impulser, og ikke minst er det motiverende.

Det må det også være å kjempe for gode 5-årige utdanninger og uteksaminering av mange solid kompetente lærere. Skal vi lykkes med begge deler i framtida, er i hvert fall vi, med mange studenter og fag, avhengig av både studiepoeng- og kandidatuttelling på minst det nivået vi nå har, helst mer.

Kandidatindikatoren er livsviktig for oss, og har ikke bare en symbolsk virkning, slik Siri Hatlen uttaler i Kunnskapsdepartementets pressemelding.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

ola borten moe resultatindikatorer siri hatlen vibeke bjarnø debatt meninger finansieringsutvalget lærerutdanning gjennomstrømming
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Dansk fakultet utelukker ikke oppsigelser

    Solveig Mikkelsen

    Dyre bygninger og bevisst overforbruk over flere år har gitt Det Natur- og Biovidenskapelige Fakultet, kalt Science, årlige underskudd på 100 millioner danske kroner, skriver Uniavisen.

    Fakultetet holder til på Københavns universitet og er landets største i sitt slag.

    Dekanen kan ikke garantere at det ikke blir oppsigelser, men håper at det kan unngås.

    De økonomiske problemene skyldes økte driftsutgifter til nye bygninger og at fakultetet har tæret på egenkapitalen.

    Totalt beløper de årlige driftsomkostningene til nye bygninger seg til svimlende 89 millioner kroner, skriver Uniavisen.

    Fasaden av Københavns universitet
    SCIENCE-fakultetet ved Københavns universitet tærer på egenkapitalen og har store utgifter på nye bygninger..

  • Får fornyet tillit i UiO-styret

    Mats Arnesen

    Fristen for å stemme i universitetsstyrevalget ved Universitetet i Oslo (UiO) gikk ut fredag morgen, og nå er det klart at to medlemmer får fornyet tillit.

    Både Finn-Eirik Johansen og Ingrid Lossius Falkum stilte til gjenvalg for de fast, vitenskapelige ansatte etter å ha sittet i universitetsstyret de siste fire årene. Det får de gjøre i fire nye år, skriver UiO på sin hjemmeside.

    For de midlertidige, vitenskapelige ansatte er stipendiat ved Det medisinske fakultet, Emma Joanne Lengle, valgt, mens seniorrådgiver Anna Kolberg Buverud erstatter Marianne Midthus Østby som representant for de teknisk-administrative.

    Studentrepresentantene i styret det neste året er Daniel Fjell Riisnæs og Anna Furset.

    Ingrid Lossius Falkum får fortsette som representant for de faste, vitenskapelige ansatte i fire nye år.

    Disse er valgt til varamedlemmer

    Faste, vitenskapelige ansatte

    • Anne Kveim Lie, professor, Avdeling for samfunnsmedisin og globale helse, Det medisinske fakultet
    • Stephan Oepen, professor, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

    Midlertidige, vitenskapelige ansatte

    • Solveig Topstad Borgen, postdoktor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
    • Karl Henrik Storhaug Reinås, stipendiat, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet

    Teknisk-administrative ansatte

    • Johannes Saastad, seniorrådgiver, IT-avdelingen, Fellesadministrasjonen
    • Aleksandra Weder Sawicka, seniorrådgiver, Administrative fellestjenester, Det medisinske fakultet

    Studentrepresentant

    • Oskar August Bonafede Heggernes
    • Nora Marie Hager

  • Nye midler til halvstuderte lærere

    Hege Larsen

    Fire universiteter og høgskoler får ekstra penger til en ordning med skreddersydde studieopplegg for å hjelpe flere med å fullføre lærerutdanningen de har startet på.

    UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Universitetet i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet får 1,8 millioner hver.

    — Vi trenger flere kvalifiserte lærere i Norge. Nå styrker vi ordningen som gjør at folk som av ulike grunner ikke fikk fullført lærerutdanningen sin, kan fortsette der de slapp. Dette er et veldig godt og effektivt tiltak for å hjelpe flere som allerede er motivert for en jobb i skolen med å bli ferdig utdannede lærere sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

    Ifølge regjeringen er det i dag rundt 2750 årsverket ufaglærte lærere og antallet er økende.

    Fotografi av en kvinne med lyst hår og grønn kåpe utendørs.
    Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

  • Nyutdannet politi kommer raskere i jobb

    Hilde Kristin Strand

    Gjennom 2024 var det en tydelig bedring i jobbsituasjonen for uteksaminerte med vitnemål fra Politihøgskolen. Det melder Politihøgskolen selv. 93 prosent av de som gikk ut i 2024 hadde jobb i etaten per 30. april. 60 prosent av dem hadde fått fast stilling. For kullet før er tallet 92 prosent i jobb i etaten, 79 prosent av dem har fått fast jobb. Ser man på dem som er inne i sitt fjerde år etter utdanning, er det nå 90 prosent av dem som har jobb i etaten som har fått fast stilling.

    Prorektor for utdanning ved høgskolen, Kjell Eirik Mortensen, gleder seg over utviklingen.

    — Politihøgskolen har over mange år stått for at flest mulig må raskest mulig i jobb etter endt utdanning. Det er viktig for den enkelte, etter krevende studier. Men ikke minst har både etaten og samfunnet behov for at nyutdannet politi kommer i tjeneste uten lang ventetid, sier han.

  • USA: Dommer opphever Trumps nedbemanning i utdannings­departementet

    Glenn Mangerøy

    Torsdag avsa en føderal dommer i Boston en dom som krever at det amerikanske utdanningsdepartementet må la ansatte som tidligere i vår ble sparket i masseoppsigelser få komme tilbake til arbeidet. Dette blokkerer president Donald Trumps ordre om å legge ned det amerikanske utdanningsdepartementet, melder AP.

    I mars ble staben i departementet kuttet med halvparten, og 1300 ansatte ble permittert.

    Donald Trump har over lang tid varslet at han ville legge ned utdanningsdepartementet i Washington D.C. for blant annet å overføre mer makt og ansvar for utdanningspolitikken til delstatene. 19.mars signerte han en presidentordre om å legge ned departementet.

    For kritikere var det et åpent spørsmål om det i det hele tatt var mulig for presidenten å vedta dette, siden det amerikanske utdanningsdepartementet er forankret i Kongressen og det er kun dette organet som kan bestemme at det skal legges ned.

    Det er dette punktet den føderale dommeren i Boston har vurdert til å ikke holde vann juridisk. Dommeren, Myong Joun, vurderte det slik at masseoppsigelser i en slik skala medfører at departementet ikke lenger klarer å opprettholde sine forpliktelser, og at det derfor i praksis er snakk om en nedleggelse av departementet. Dette er det kun Kongressen som kan gjøre.

    Trump-administrasjonen kalte selv masseoppsigelsene som en «omorganisering» av departementet, men dommeren mente videre at denne beskrivelse ikke var gyldig.

    En talsperson fra Trump-administrasjonen uttalte:

    «Nok en gang har en dommer fra den ytre venstresiden dramatisk overskredet sin myndighet (...) og utstedt et påbud mot de åpenbart lovlige forsøkene på å gjøre Utdanningsdepartementet mer effektivt og funksjonelt for det amerikanske folket.»

    Det hvite hus vil anke dommen fra den føderale domstolen.

    President Donald Trump taler under et treff med amerikanske guvernører nylig.

  • Disse fem får én UiO-pris hver

    Joar Hystad

    Styret ved Universitetet i Oslo (UiO) har utpekt årets vinnere av UiOs forskningspris, utdanningspris, formidlingspris, innovasjonspris og pris for yngre forskere.

    I en nyhetsmelding på universitetets nettside kan man lese at forksningsprisen for 2025 går til professor Carl Henrik Knutsen ved Institutt for statsvitenskap.

    Utdanningspirsen går til førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Institutt for offentlig rett, mens professor Gunnveig Grødeland får formidlingsprisen.

    Sistnevnte holde til ved Institutt for klinisk medisin. Det samme gjør årets vinner av innovasjonsprisen, nemlig professor Jan Terje Andersen.

    Prisen for yngre forskere går til professor Sirianne Dahlum ved Institutt for forstatsvitenskap.

    — UiO rangeres som et av verdens beste universiteter; dette reflekterer kvaliteten til våre forskere og forskermiljøer, og årets tildelinger viser denne kvaliteten med all tydelighet. Det er bare å gratulere og si stor takk for stor innsats! sier rektor Svein Stølen i en uttalelse.

    Vinnerne av UiOs priser for 2025: (F.v.) Carl Henrik Knutsen, Sirianne Dahlum, Stian Øby Johansen, Gunnveig Grødeland og Jan Terje Andersen.

  • Ny underdirektør for Senter for global bærekraft

    Joar Hystad

    Ane Marte Rasmussen er ansatt som underdirektør ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo (UiO).

    Det melder UiO på sin side for ansatte.

    Rasmussen er i dag seksjonssjef for samfunn og analyse i Utdanningsforbundet. Hun har ledererfaring fra forskningssektoren, deriblant fra Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Sør-Norge og Forskningsrådet.

    — Rasmussen får en svært viktig jobb med å sikre et godt samspill mellom forskningsmiljøene og administrasjonen i det nye, tverrfaglige senteret, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

    Senterleder Helge Jordheim påpeker at Rasmussen fikk stillingen i kamp med mange godt kvalifiserte søkere.

    Senter for global bærekraft åpner 2. juni. Rasmussen tiltrer 1. september.

  • Aasland la ned grunnsteinen i Haugesund

    Joar Hystad

    Byggingen av nybygget til campus Haugesund ved Høgskulen på Vestlandet er godt i gang.

    — Det er flott at Haugesund nå får en splitter ny campus med flotte og moderne lokaler, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) da hun besøkte Haugesund fredag 16. mai, for å legge ned grunnsteinen.

    Byggeprosessen startet allerede i januar i år, og nybygget skal etter planen stå klart til studiestart høsten 2026.

    I tillegg starter ombyggingen av en eksisterende bygning på 1000 kvadratmeter i 2026, som skal ferdigstilles i 2027. Dette vil blant annet inneholde en ny studentbar med inngang mot Rådhusplassen, står det i en pressemelding fra Statsbygg.

    — Bygget er etterlengtet og vil uten tvil spille en viktig rolle både for studentene våre, for fagmiljøene våre, men også for samfunns- og arbeidslivet i regionen, uttaler HVL-rektor Gunnar Yttri.

    Sigrun Aasland la ned grunnsteinen dagen før nasjonaldagen.
USA
Powered by Labrador CMS