Debatt ● anne-mette somby

Hindrer personvern viktig forskning?

— Vi ser at det er en utfordring at ansatte, studenter og samarbeidsparter ser på Sikt som en godkjenningsinstans for datainnsamling til studentoppgaver og forskningsprosjekter.

— Vi erfarer at det er store handlingsrom for forskere som gjør et godt forarbeid og som har grunnleggende kompetanse i forskningsetikk og personvern, skriver Anne-Mette Somby.
Anne-Mette Somby
Fagansvarlig for forskningsetikk og personvern i forskning Anne-Mette Somby
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Intervjuet i Khrono 7. februar om «jussifisering» av etikken, ga et godt bilde av veletablerte myter om jussens hindringer for forskning. Personvernombudet ved Universitetet i Oslo skrev i Khrono 9. februar at han ikke hadde erfaringer med at jussen hindrer forskning ved egen virksomhet.

Sekretariatsleder i NESH, Vidar Enebakk, skriver i Khrono 10. februar at det er viktig å ikke rette baker for smed. Han pekte på at det er virksomhetene selv som har ansvaret for å sikre lovlig og forsvarlig forskning.

Videre deler han Wigs bekymring om at «jussifiseringen» av forskningsetikken kan være et hinder for akademisk frihet og relevant forskning, dersom helseforskningens modell om forhåndsgodkjenning og krav om samtykke blir gjennomført på andre fagområder.

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) deler vi bekymringen for at viktig forskning kan hindres eller forsinkes av juridiske krav og forskningsetiske vilkår. Derfor arbeider vi med å bygge opp kompetanse og rutiner som skal bistå forskere i å oppfylle disse kravene.

Sikt sine tjenester for personvern (tidligere NSD personverntjenester) yter personverntjenester gjennom avtale med virksomhetene. Avtalen åpner for at virksomhetene kan velge alle eller deler av tjenestene som tilbys. Vi har valgt bort deler av tjenestetilbudet fordi vi er tettere på forskerne og kan gi råd om alle sider av forskningsprosessen. Dette er spesielt viktig i samarbeidsprosjekter og i prosjekter med ekstern finansiering.

Vi ser at det er en utfordring at ansatte, studenter og samarbeidsparter ser på Sikt som en godkjenningsinstans for datainnsamling til studentoppgaver og forskningsprosjekter. Sikt vurderer flere tusen meldinger per år, og i de fleste tilfeller får prosjektet den vurderingen som er nødvendig. I noen tilfeller oppstår misforståelser som fører til mytedannelser som sprer seg i ulike fagmiljøer.

Vi har forståelse for at studenter og forskere opplever frustrasjon når dialogen med rådgiver i Sikt blir vanskelig, og spørsmålene som stilles oppleves som perifere eller irrelevante. Fra vårt ståsted er det avgjørende at HVL har etablert kompetansemiljøer som kan bistå i å oppklare misforståelser eller gi råd om alternative løsninger.

Fra virksomhetens perspektiv er det viktig at Sikt sin rolle som personvernrådgivere forstås av alle parter. En vurdering fra Sikt inkluderer ikke vurdering av forskningsetiske sider, informasjonssikkerhet og tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Likevel oppfattes vurderingen fra Sikt som en godkjenning av alle deler av prosjektet, inkludert forskningsetikk, både av ansatte og av samarbeidsparter.

Noen forskningsmiljøer ved HVL har erkjent at det er behov for forskningsetiske forhåndsvurderinger og har tatt initiativ til opprettelse av forskningsetiske komiteer. Som følge av interne prosesser har vi etablert forskningsetiske komiteer på to av våre fire fakulteter. Disse fakultetene har fagmiljøer fra blant annet idrett, pedagogikk og samfunnsvitenskap.

Vi har forståelse for at studenter og forskere opplever frustrasjon når dialogen med rådgiver i Sikt blir vanskelig, og spørsmålene som stilles oppleves som perifere eller irrelevante.

Anne-Mette Somby, fagansvarlig for forskningsetikk og personvern i forskning (HVL)

Så langt erfarer vi at opprettelsen av komiteene bidrar positivt til intern opplæring og oppmerksomhet rundt forskningsetiske temaer. Komiteene gjennomfører forhåndsvurderinger etter initiativ fra prosjektleder og i tråd med kriterier fakultetene har bestemt.

Erfaringer fra egen virksomhet viser noen hovedårsaker til at prosjekter forsinkes eller stoppes. En viktig årsak er mangel på tid. Prosjektet må meldes til Sikt i god tid før oppstart for at det skal få vurdering, og normal behandlingstid kan være opp til 4 uker. Det kan ta enda lengre tid dersom det er forhold ved prosjektet som er uavklart.

For studenter på lavere grad er tiden ofte hindring for gjennomføringen. For studenter som skal innhente data til prosjekter på lavere grad er det mulig å etablere egne interne systemer og rutiner som ivaretar dette på en mer effektiv og hensiktsmessig måte. Men det forutsetter at behovet adresseres til virksomhetens ledelse.

En annen årsak er manglende kompetanse. Dersom student, veileder eller forsker ikke har grunnkompetanse i personvern eller kjenner til virksomhetens retningslinjer, vil prosjektet framstå som uferdig for Sikt eller andre som skal vurdere om personvernet håndteres korrekt.

Det finnes også eksempler på prosjekter som ikke bør gjennomføres fordi hensynet til enkeltpersoners personvern og integritet krenkes. Beslutningen om å stoppe prosjekter av slike årsaker bør alltid være forankret i egen virksomhet.

Den tredje årsak er at bestemmelser i andre lovverk, for eksempel helsepersonelloven eller forvaltningsloven bestemmelser om taushetsplikt, hindrer gjennomføringen. I noen tilfeller stoppes forskning fordi taushetsplikten er et hinder for datainnsamling.

Dette kan gjelde for tilgang til taushetsbelagt informasjon i bruker- eller pasientjournaler, tilgang til å observere eller gjøre opptak i institusjon eller behandling og overføringer av personopplysninger som er i strid med retningslinjer for informasjonssikkerhet.

En siste årsak er at prosjektet eller prosjektdesignet er for dårlig begrunnet. Noen prosjekter har for stor ulempe for personvernet og for liten nytte for samfunnet. I tilfeller der begrunnelsen er for dårlig formulert vil det være riktig at virksomhetene beslutter at prosjektet må endres eller stoppes.

I de fleste tilfeller er det mulig å finne løsninger som gjør at personvernulempen reduseres, men dette kan medføre merarbeid for forskeren. Eksempler på reduksjon av personvernulempen er å pseudonymisere eller anonymisere data fortløpende, lagre data på sikker server eller gjennomføre intervjuer uten opptak.

Forskning med bruk av kilder på internett omfatter noen ganger sensitive opplysninger som utfordrer hensynet til personvern og forskningsetikk. I slike prosjekter er det viktig at samfunnsnytten begrunnes godt, og at tiltak for å begrense personvernulempen iverksettes.

I dialogen med Sikt personverntjenester erfarer vi at studenter og forskere får ulike råd. Artikkelen «Forskningsetiske normer og juridiske rammer i norsk språkforsking med data frå sosiale medium» diskuterer hvordan lovverk og retningslinjer for bruk av kilder på internett skal anvendes.

Det er ofte bruk av betegnelsen anonyme opplysninger som gjør diskusjonen om bruk av opplysninger fra kilder på internett vanskelig, og vi erfarer at det er mange ulike forståelser av begrepet «anonymt».

Et annet område som er spesielt utfordrende, er forskning på barn i barnehage og skole. Slik forskning forutsetter som en hovedregel samtykke fra foreldre. Dersom det er barn som ikke får samtykke til å delta, må student eller forsker legge til rette for datainnsamling som ikke inkluderer dem uten samtykke.

I intervjuer med ansatte i barnehage og skole kan man ikke innhente opplysninger som kan identifisere såkalte tredjepersoner, for eksempel barn eller andre ansatte. Disse begrensningene kan oppfattes som hindringer for datainnsamling i skole og barnehage.

Vi erfarer at det er store handlingsrom for forskere som gjør et godt forarbeid og som har grunnleggende kompetanse i forskningsetikk og personvern. På den andre siden finnes det antakelig flere eksempler på gode forskningsprosjekter som aldri blir gjennomført fordi det blir for tid- og ressurskrevende å få på plass vurderinger og godkjenninger i forkant. Vi arbeider derfor med å gjøre egne rutiner og systemer enklere og mer effektive.

Det er virksomheten som har ansvar for at forskningen gjennomføres på en forsvarlig måte, og virksomheten må legge til rette for at forskningen får gode rammebetingelser.

Dette innebærer at forskningsledere må melde seg på debatten i større grad, for eksempel ved å kreve bedre og mer effektive systemer for forhåndsvurderinger når det er nødvendig, samt opplæring og administrativ støtte.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

forskningsetikk sikt roger markgraf-bye personvern nsd meninger vidar enebakk høgskolen på vestlandet gdpr tone liodden debatt anne-mette somby tore wig
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • SV fremmer stortings­forslag om studiestøtten

    Mats Arnesen

    På sitt landsmøte forrige helg bestemte Arbeiderpartiet seg for at de ønsker å knytte studiestøtten til grunnbeløpet (G) i folketrygden i sitt partiprogram for den kommende stortingsperioden.

    Det er første gang partiet går inn for det som har vært studentbevegelsens viktigste kampsak i en årrekke, og gir et flertall på Stortinget. Nettopp det ønsker Sosialistisk Venstreparti (SV) å benytte seg av.

    Grete Wold i Utdannings- og forskningskomiteen.

    Onsdag fremmet partiet et stortingsforslag om å knytte studiestøtten til G, og på den måten sørge for at studiestøtten blir pris- og lønnsjustert hvert år. Det skriver NTB.

    – Flertallet i Stortinget har vedtatt at de ønsker dette. Dette kan ikke skyves til etter valget, flertallet må brukes nå, sier SVs utdanningspolitiske talsperson Grete Wold i en pressemelding.

    Aps utdanningspolitiske talsperson, Lise Selnes, var etter landsmøtet tydelig på at partiprogrammet som ble vedtatt er for neste stortingsperiode.

    – Det krever nok et valg å få dette på plass. Fram til et nytt stortingsvalg jobber vi ut ifra det forrige partiprogrammet, sa Selnes på mandag.

  • Går på ny periode som dekan

    Joar Hystad

    Mona-Iren Hauge har takket ja til en ny periode som dekan ved Fakultet for sosialvitenskap ved VID vitenskapelige høgskole.

    Det skriver VID i en nyhetsmelding.

    Hauge, som har en ph.d.-grad fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) fra 2009, har allerede snart fire år bak seg som dekan ved VID. 1. august går hun løs på sin andre periode — som avsluttes 30. juli 2029.

    — Hauge har vært en dedikert og kvalitetsbevisst dekan som har bidratt til en flott utvikling av både utdanningene og forskningssatsningene ved Fakultet for sosialvitenskap, sier VID-rektor Bård Mæland.

    — Det er motiverende og sammen med ansatte på fakultetet jobbe videre med pågående satsninger innenfor utdanning og forskning, og sammen med alle ansatte ved VID jobbe mot å bli universitet, sier Mona-Iren Hauge, som tidligere har jobbet som seksjonssjef ved Barne- og familieetaten i Oslo kommune.

    Mona-Iren Hauge fortsetter som dekan ved VID.

  • NHH: Tre nye prorektorer

    Njord Vegard Svendsen

    Fra før er det klart at Helge Thorbjørnsen (49) overtar for Øystein Thøgersen som rektor ved Norges handelshøyskole (NHH) fra 1. august. Torsdag bestemte NHH-styret hvem han får med seg som prorektorer.

    — Et ungt stjernelag, mener Thorbjørnsen, ifølge pressemeldingen fra NHH.

    De tre nye prorektorene er Katrine V. Løken (42), Steffen Juranek (43) og Kurt R. Brekke (56).

    Kurt R. Brekke blir prorektor fagressurser, Steffen Juranek blir prorektor for utdanning og Katrine V. Løken blir prorektor for forskning.

    De tre avløser Stig Tenold, Malin Arve og Frode Sættem som er prorektorer på Øystein Thøgersens lag.

    Ledergruppen ved NHH består i tillegg av Bjørg Marit Eknes, direktør for organisasjon og virksomhetsstyring, og Geir Mikalsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, som begge fortsetter i sine roller.

    Portrett av Katrine V. Løken
    Katrine V. Løken er en av de nye prorektorene ved Norges handelshøyskole.

  • Utsetter beslutning om vederlagsordning

    Joar Hystad

    Under Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFFO) årsmøte forrige helg, var det knyttet stor spenning til om årsmøte ville støtte styrets forslag om å gjøre vederlagsordningen som har vært på prøve de siste årene permanent.

    Nå har Khrono fått tilsendt vedtaket som ble fattet på årsmøte på e-post, og der står det at årsmøtet utsetter å behandle både styrets og forslagsstillernes forslag, og at prøveordningen med individuelle vederlag skal fortsette ut 2025, med følgende endringer:

    «Av de foreslåtte 30 millionene kr avsatt til ordningen i 2025 overføres 5 millioner kroner til fagpolitisk aktivitet, formidling og fagutvalgenes arbeid, mens 10 millioner kr overføres til stipender.»

    I vedtaket står det ellers at årsmøtet anmoder sterkt det nye styret og administrasjonen å prioritere arbeidet med å utrede denne saken som legges fram til vedtak på årsmøtet 2026.

    — Så gjenstår det å se om vedtaket lar seg gjennomføre i praksis, med tanke på om den kommer lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett i møte, skriver kommunikasjonsavdelingen til NFFO i e-posten til Khrono.

  • Ny leder for Lærerstudentene

    Joar Hystad

    Joanna Melby Myhre er valgt til ny leder for Lærerstudentene.

    Samuel Seelander er valgt som politisk nestleder og Axel Stenstadvold er valgt som organisatorisk nestleder.

    — Jeg gleder meg skikkelig til å løfte Lærerstudentenes stemme framover. Det er mye arbeid som må gjøres for å sikre at lærerutdanningene fortsatt er gode utdanninger slik at vi klarer å snu trenden og at flere vil bli lærere. Vi skal tross alt ut i verdens beste yrke, uttaler Joanna Melby Myhre i en pressemelding fra Lærerstudentene.

    Under helgens landsmøte har framtidens lærere diskutert politikk for de neste fire årene. Det har blitt vedtatt et nytt prinsipprogram hvor Lærerstudentene blant annet skal jobbe for at praksis får bedre finansiering, står det i den samme pressemeldingen.

    — Lærerprofesjonen er bygget på forskning, teori og metode, derfor mener vi det er sentralt at våre utdanninger er godt forankret i profesjonsnær forskning slik at når vi begynner å jobbe så kan vi bidra til å utvikle norske skoler og barnehager, sier Joanna Melby Myhre.

    Fra venstre Samuel Seeland, Joanna Melby Myhre og Axel Stenstadvold.

  • Nasjonalt KI-senter: 19 søknader til finalerunden

    Joar Hystad

    19 forskningsmiljøer videre til siste runde for å bli nasjonalt forskningssenter på kunstig intelligens (KI).

    Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Forskningsrådet skal tildele midlene i midten av juni, og det vil bli enten fire, fem eller seks nasjonale forskningssentre.

    — Vi har opplevd en enorm interesse for denne satsingen. Kunnskapsmiljøer i hele landet har jobbet hardt for å samle de beste kreftene om viktige forskningstemaer. Dette vil være avgjørende for at Norge kan hevde seg internasjonalt, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

    Sommeren 2024 mottok Forskningsrådet 122 skissesøknader, som igjen ble til 50 søknader i januar 2025. Nå er 19 søknader videre til en siste runde med vurdering av et internasjonalt fagpanel.

  • Studenter demonstrerte mot drap på kvinner

    Elise Lystad

    Med to dagers mellomrom ble to kvinnelige studenter funnet drept i Italia.

    Det har skapt sterke reaksjoner over hele landet. Studenter har gått i demonstrasjonstog, og rektorer har bedt om tiltak for å beskytte kvinner mot drap, skriver The Guardian.

    Den 22 år gamle studenten Sara Campanella ble knivstukket ved et busstopp på mandag og døde på vei til sykehuset. Onsdag ble det funnet et lik utenfor Roma som viste seg å være den savnede studenten Ilaria Sula. Hun har vært savnet siden 23.mars.

    Det var flere demonstrasjoner onsdag og torsdag denne uken.

    Antonella Polimeni, rektor ved Sapienza universitet, kalte drapet på Sula et grusomt og brutalt drap som har gjort hele universitetet hjerteknuste.

    – Vi kan ikke lenger stå og se på drap mot kvinner, sier Polimeni.

    Siden starten av året har elleve kvinner blitt drept i Italia. I knivstikkingen har medstudenten Stefano Argentino blitt arrestert og tilstått drapet. Sula, som ble funnet i skogen, er mistenkt drept av sin kjæreste.

  • Sverige vil innføre betalt utdanning for politi

    Elise Lystad

    Den svenske regjeringen har besluttet å utrede hvordan politiutdanning skal bli lønnet.

    — Skal vi få mer politi i gatene våre må flere ønske å bli politi. Da må både yrket og utdanningen bli enda mer attraktivt, sier justisminister Gunnar Strömmer i en pressemelding.

    Ordningen vil gjelde politi utdannet fra høsten 2024. Utredningen vil se på ulike forslag, som å ettergi studielån eller delvis betale studielån for politistudentene. Utredningen skal være ferdig innen 16. oktober 2025.

    I pressemeldingen står det at grov og organisert kriminalitet er en alvorlig trussel mot samfunnet, og at det er avgjørende med et ressurssterkt politi for å holde samfunnet trygt.

    — Vi må sørge for flere politi på gata. Betalt politiutdanning og bedre vilkår for aspiranter er et steg i riktig retning, sier Henrik Vinge, som er ordfører i justitieutskottet.

Powered by Labrador CMS