Debatt ● vidar enebakk

Er problemet forskningsetikken, forvaltningen eller lovreguleringen?

Debatten om «jussifisering» av forskningsetikken er viktig, men vi må ikke kaste barnet ut med badevannet.

— Forskere må hele tiden gjøre forskningsetiske vurderinger, og fire faktorer er spesielt relevante: ytringers offentlighet og kontekst, informasjonens sensitivitet, de berørtes sårbarhet og forskningens interaksjon og konsekvenser, skriver sekretariatsleder i NESH, Vidar Enebakk
Vidar Enebakk
Sekretariatsleder Vidar Enebakk
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et intervju i Khrono 7. februar 2022 går Tore Wig og Tone Liodden ut mot «jussifiseringen» av etikken og etterlyser mer tillit til forskerne. Kritikken er relevant, men beskrivelsen av «Norges forskningsetiske lovregime» er misvisende. Økt presisjon vil gjøre kritikken mer treffende.

Analysen er delvis basert på modellimport fra medisin og helsefag, slik vi kjenner det fra debatten om Folkehelseinstituttet (FHI) og covid-forskningen. Men arbeidet med forskningsetikk er organisert annerledes innen samfunnsvitenskap og humaniora, basert på rådgivende retningslinjer og faglig selvregulering.

Det er viktig med kjennskap til hvordan forskningsetikk og personvern faktisk er organisert, slik at kritikken ikke bidrar til å rette baker for smed.

En av de viktigste oppgavene til Den nasjonale komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) er å utvikle forskningsetiske retningslinjer. Formålet er å skape rom for en bredere forskningsetisk refleksjon, både på et selvstendig grunnlag og i lys av juridiske regler og samfunnsrelevans.

En ny utgave av NESHs retningslinjer ble publisert 19. desember 2021. Her er det en forskningsetisk hovedregel at det skal gis informasjon og innhentes samtykke fra alle som deltar i forskning (NESH 2021, punkt 15). Men det finnes også situasjoner hvor det er forsvarlig å forske på personer, selv når det ikke innhentes et forskningsetisk samtykke (NESH 2021, punkt 18).

Retningslinjene utdyper ulike unntak fra krav om samtykke: I noen tilfeller kan det være umulig å innhente samtykke, for eksempel ved kritisk forskning på personer i maktposisjoner. Det kan like fullt være forskningsetisk forsvarlig å gjennomføre forskningen, dersom samfunnets behov for relevant kunnskap overstiger den mulige belastningen for aktører som ikke ønsker offentlig oppmerksomhet.

Andre eksempler er forskning som er nødvendig for å avdekke urettferdighet og maktmisbruk, eller forskning på enkelte straffbare forhold. Retningslinjene nevner også tilfeller der det kan være nødvendig å holde hensikten ved et forsøk skjult for deltakerne, samt i tilfeller der innhenting av samtykke medfører en sikkerhetsrisiko for forskere og/eller forskningsdeltakere.

NESH fastholder samtidig at forskere selv har ansvar for å sikre at forskningen er forsvarlig. Forskere må hele tiden gjøre forskningsetiske vurderinger, og fire faktorer er spesielt relevante: ytringers offentlighet og kontekst, informasjonens sensitivitet, de berørtes sårbarhet og forskningens interaksjon og konsekvenser (NESH 2021, punkt 18). Tillit er ikke noe forskere bare kan kreve eller ta for gitt. Det forutsetter ansvarlig refleksjon og klar begrunnelse av egne vurderinger og valg.

Wig hevder at personvernet og kravet om informert samtykke er til hinder for relevant forskning. Men her er det viktig å skjelne mellom skitt og kanel. NESHs forskningsetiske retningslinjer åpner altså for at det kan være forsvarlig å forske uten samtykke.

Og det er ikke slik, som det påstås i artikkelen, at EUs personvernforordning (GDPR) medførte et nytt krav «om at den det drives forskning på gjør en aktiv handling for å gi samtykke»; samtykke er ett av flere likestilte behandlingsgrunnlag, også ved forsking på særskilte kategorier av personopplysninger.

Det er heller ikke slik at «samfunnsforskere må søke om godkjenning, hos Norsk senter for forskningsdata (NSD)». NSD (som fra 2022 inngår i kunnskapssektorens nye forvaltningsorgan Sikt) gir ikke godkjenning, bare en tilråding, og ansvaret ligger hos forskningsinstitusjonene.

Jeg deler Wigs bekymring for at «jussifiseringen» av forskningsetikken kan bidra til å begrense akademisk frihet og blokkere for relevant forskning.

Vidar Enebakk, sekretariatsleder i NESH

Wig er for så vidt inne på at kjernen av problemet kanskje er lokalt og institusjonelt: «I alle fall er det det som blir kommunisert ved UiO». Også Liodden poengterer at «juristene som forvalter dette lovverket kan bli sneversynte». I så fall er det ikke forskningsetikken som er problemet, men snarere forvaltningen av personvernlovverket ved institusjonene og/eller hos Sikt.

Institusjonene har ansvar for både forskningsetikk og personvern, så da får heller kritikken rettes mot egen institusjon.

Det er riktig at debatten om personvern og forskningsetikk de siste årene er blitt dominert av juss: I 2017 kom en ny og revidert forskningsetikklov, og i 2018 fikk vi en ny personopplysningslov, som også inkorporerte GDPR. Siden har mye av den offentlige debatten og arbeidet ved institusjonene dreid seg om det juridiske lovverket.

Denne «jussifiseringen» har bidratt til at forskningsetikken har havnet i bakgrunnen. Hovedfokus har vært på juridiske lover og regler, snarere enn forskningsetiske retningslinjer og refleksjon.

Samtidig kan lovregulering sikre og fremme forskningsetikk, i tråd med prinsipper om institusjonell autonomi og akademisk frihet, slik det fremgår av forskningsetikkloven. Forskningsetikk er ikke til hinder for akademisk frihet, men snarere en forutsetning for den, slik det er formulert i universitets- og høgskoleloven § 1-5.

Institusjonene har ansvar for å fremme akademisk frihet, men på en slik måte at undervisning og forskning skjer i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Forskere har frihet under ansvar, og en del av plikten er å ivareta etikken. Forskningsetikken er en garanti forskerne gir for den friheten de har.

Nyeste artikler

Mest lest

Kritikken til Wig er basert på modellimport fra medisin. Men kartet stemmer ikke med terrenget når vi beveger oss over i samfunnsvitenskap og humaniora. Krav om forskningsetisk forhåndsgodkjenning gjelder faktisk bare for prosjekter som faller inn under helseforskningsloven. De må søke godkjenning fra en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Kravet om samtykke er lovfestet som en klar hovedregel i helseforskningsloven, og muligheten for unntak er svært begrenset.

Følgelig har ikke forskere innenfor medisin og helsefag samme handlingsrom for skjønnsmessige vurderinger. Helseforskningsloven setter en ramme for muligheten til å utøve forskningsetisk skjønn. Men dette er altså ikke direkte overførbart på samfunnsvitenskap og humaniora, hvor etikken snarere er ivaretatt av forskerne og forskningsinstitusjonene, blant annet med støtte i forskningsetiske retningslinjer.

Jeg deler Wigs bekymring for at «jussifiseringen» av forskningsetikken kan bidra til å begrense akademisk frihet og blokkere for relevant forskning. Og selv om det kan være gode grunner til at medisinsk forskning bør være strengere regulert, er det ikke gitt at krav om forhåndsgodkjenning er hensiktsmessig på andre fagområder.

Internasjonalt blir en slik forskningsetisk modellimport fra medisin til samfunnsvitenskap og humaniora gjerne omtalt som «etisk imperialisme», og det har en rekke uintenderte og uønskete konsekvenser, spesielt for fri, kritisk og uavhengig forskning.

Debatten om FHI og covid-forskning reiser imidlertid det motsatte spørsmålet: Kanskje helseforskningsloven er for nærsynt, også for viktige studier innen medisin og helsefag? Og kanskje løsningen likner mer på det systemet vi allerede har innen samfunnsvitenskap og humaniora, med bedre definerte unntak fra kravet om samtykke? I så fall er det synd om kritikken av «jussifisering» samtidig kaster barnet ut med badevannet.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

eu sikt rek vidar enebakk nesh meninger juss gdpr forskningsetikk tone liodden debatt tore wig
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS