Et «fundamentalt problem» at lover kan hindre forskning

I Norge reguleres forskningen gjennom ulike lover. Blant dem er personvernforordningen, forskningsetikkloven og helseforskningsloven.

Ulike offentlige organ er satt ned for å forvalte disse lovene. Blant annet regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og i neste instans, den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM).

Khrono har skrevet en serie saker om hvordan jussen gjør at vi går glipp av verdifull kunnskap.

Blant annet har helseforskningsloven hindret Folkehelsesinstituttet (FHI) å gjennomføre avgjørende forskning på effekten av smitteverntiltakene som har vært innført gjennom pandemien.

FHI har bedt Helse- og omsorgsdepartementet gjøre endringer i loven.

Og like før jul tok avtroppende nestleder i NEM i åtte år og professor i medisinsk etikk ved NTNU, Berge Solberg, bladet fra munnen:

«Helseforskningsloven er moden for revisjon», skrev han i en kronikk i magasinet Forskningsetikk.

— Jeg er 100 prosent enig i at det er frustrerende og uheldig at slike studier i prinsippet ikke lar seg gjennomføre på grunn av loven, sier Solberg til Khrono.

Forskningsetikk

Ut mot «jussifisering» av etikken: — Gi forskere mer tillit

— Et dilemma

Solberg beskriver at medlemmene i NEM bare er utnevnt til å forvalte loven.

— Vi kan påpeke svakheter i loven overfor departementet, men ikke mye mer enn det. Det er et dilemma, sier Solberg.

I hans åtte år som nestleder har komiteen hatt mange prosjekter på bordet hvor de har hatt utfordringer med loven, forklarer Solberg.

Han sier at de kontinuerlig har meldt fra om at det er ting i loven de kunne tenke seg å endre, for å gjøre den mer fleksibel.

— Fra lovgiversiden er det naturlig nok en vegring for å endre lover i hui og hast. Vi fikk som regel beskjed om at «her det ikke mye vi kan gjøre. Dere må prøve å gjøre det beste ut av det», sier Solberg.

pandemiforskning

FHI-fagdirektør: — Vi aner virkelig ikke hva hvert enkelt tiltak bidrar med

Mener det er et fundamentalt problem

Etter at de randomiserte befolkningsstudiene som ønsket å se på effekten av smitteverntiltakene også startet å komme på sakslistene til komiteen, mener Solberg det i sum er god grunn til å se på loven.

— Om den begrenser forskningen for mye og har en del sider ved seg som kunne ha vært annerledes. Sett fra et forskningsetisk perspektiv kunne den vært mer optimal, sier Solberg.

Solberg har ikke gått inn i alle forskningsprosjektene det har blitt søkt om, og mener heller ikke alle nødvendigvis hadde vært enkle å godkjenne om bare loven hadde sett annerledes ut. Men:

— Det er et fundamentalt problem at de ikke ser ut til å være gjennomførbare på grunn av loven. Vi har et stort komitésystem, vi bruker masse penger og har mange mennesker som er engasjert i dette: da må diskusjonen kunne gå mellom komiteene og forskerne. Det er det som er fortvilende, vi får ikke ordentlig start på den faktiske forskningsetiske diskusjonen, sier Solberg.

Pandemiforskning

Ber helseministeren svare om helseforskningsloven

Viktig at lovene er fleksible nok

Solberg peker blant annet på noen av studiene FHI ønsket å gjennomføre, hvor de ville undersøke om luftrensere i klasserom hadde effekt på smitte, eller om såpe eller håndsprit har best effekt.

— Dette er trivielle ting etisk sett, det er ikke farlig. Men loven står i veien. Lovens formål er å stimulere til god forskning. Det er spriket mellom god og ønskelig forskning og lovparagrafer som er for absolutte i sin utforming, som er problemet. Det er viktig at lovene er fleksible nok og inviterer til god diskusjon, sier Solberg.

Mandag gikk forskerne Tore Wig og Tone Liodden ut mot «jussifiseringen» av forskningsetikken.

Det er en gjenganger og et faremoment, sier Solberg.

— Når politikerne vil gjøre noe effektivt og vise handling, så lager de ofte en lov. Men så får du dilemmaet om at dette er etikkområder hvor det å veie ulike hensyn og ha en god dialog innad i disse forskningsetiske komiteene er viktig. Da blir plutselig lovene et hinder, sier Solberg.

Pandemiforskning

Mistenker feil­tolkning av loven — kan ha gått glipp av verdifull kunnskap om smittevern­tiltakene

Håper på lovrevisjon før neste pandemi

Da helseforskningsloven ble laget i 2008, var det nok ingen som tenkte på randomiserte befolkningsstudier, som FHI har søkt om de senere årene, ifølge Solberg.

— Man så nok mer for seg prøving av legemidler, på menneskekropper. Da er det selvsagt forståelig at all slik forskning krever informert samtykke. Men så kommer det opp andre måter å gjøre forskning på, som også er forskning på mennesker. Og da rammer også den samme paragrafen om samtykke, sier Solberg.

Solberg håper at debatten som nå går rundt disse problemstillingene vil skape nok momentum bak saken til at Helse- og omsorgsdepartementet vil være villige til å se på loven.

— Mange er misfornøyde med lover på mange felt. Men dimensjonen av en pandemi er så stor at det er litt i særklasse når viktige studier som angår en hel nasjon blir stanset. Det gjør dette til et problem i en litt annen skala enn annen lovregulering man er misfornøyd med, sier Solberg.

Han mener at den påtroppende nasjonale forskningsetiske komiteen for medisin og helsefag (NEM), med blant andre FHI-jurist Jostein Greve og jussforsker Anne Kjersti Befring blant medlemmene, er veldig kapable til å ta denne diskusjonen videre.

— Ambisjonen nå må være å få departementet til å gjennomføre en lovrevisjon før neste pandemi, sier Solberg.