Debatt ● Roger markgraf-bye

Personvern har ikke hindret forskning ved UiO

Påstanden om at forskning ved Universitetet i Oslo stanses på grunn av personvern er noe jeg som personvernombud ikke kjenner meg igjen i.

— Forskningsetikken bør vurderes og utfordres av forskere og fagmiljøene, men personvernlovverket kan ikke reguleres av forskerne selv gjennom uformelle sosiale normer, skriver personvernombud Roger Markgraf-Bye ved UiO.
Roger Markgraf-Bye
Personvernombud Roger Markgraf-Bye
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono skrives det at professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo (UiO) mener og tror at en hel del forskning er stanset på grunn av personvern og krav til informert samtykke. Påstanden om at forskning ved UiO stanses på grunn av personvern er noe jeg som personvernombud ikke kjenner meg igjen i. Min påstand er at kritikken egentlig er rettet mot de krav som stilles til forskningsetikken.

For det første må det skilles mellom forskningsetikk og personvern. Kravet om å ha et lovlig grunnlag for å behandle personopplysninger gjelder uavhengig av et forskningsetisk krav om samtykke til å delta i forskning. På personvernets område er samtykke ett av flere mulige lovlige grunnlag for å kunne behandle personopplysninger.

Mange forskningsprosjekter ved UiO benytter samtykke som rettsgrunnlag for forskning. Et annet mye brukt lovlig grunnlag, er imidlertid behandling av personopplysninger for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse. Akademisk forskning er en oppgave som har forankring i dette grunnlaget. I Norge finnes nasjonale regler i personopplysningsloven som nettopp skal gi forskere mulighet til å forske med personopplysninger i tilfeller hvor det ikke er hensiktsmessig å innhente samtykke.

Ved å benytte dette grunnlaget veies nettopp interessene til den enkeltes rett til personvern imot nytten samfunnet vil ha av at forskningen gjennomføres. Det stilles da ikke noe krav til samtykke i tillegg for personvernets del. GDPR gjør gjennomgående unntak fra en del forpliktelser når det gjelder forskning som «alle andre» må etterleve.

For det andre så er det riktig at informert samtykke er en forskningsetisk hovedregel på Wigs forskningsområde, ifølge de Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora, fastsatt at Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Hovedregelen gjelder selv der det ikke innhentes personopplysninger eller sensitiv informasjon.

Kravene som er fastsatt av NESH med forankring i etikken er med andre ord mer omfattende enn kravene i personvernlovverket. Men, ingen hovedregel uten unntak. I retningslinjenes punkt 18, heter det at det finnes situasjoner hvor det er forsvarlig å forske på personer uten å innhente forskningsetisk samtykke. Slike situasjoner kan være når man forsker på historiske kilder, kunstverker eller offentlige ytringer.

Det er altså ingen absolutt regel som sier at man må innhente et informert samtykke for å kunne forske på en person. I noen tilfeller er det jo umulig å innhente samtykke. Det må likevel gjøres en vurdering av hvor inngripende forskningen vil være mot den enkelte mot hvilken verdi forskningen vil kunne gi. Akkurat som for personvernet, så finnes det muligheter for å følge de forskningsetiske retningslinjer uten et informert samtykke.

For det tredje så kan jeg ikke se at UiO har stanset noe forskning på grunn av personvern i min tid som personvernombud. Det betyr ikke at UiO ikke stiller krav til personvern; tvert imot. Alle forskningsprosjekter, også masteroppgaver, som behandler personopplysninger, skal gjennomføre en vurdering av personvernet i prosjektet. Denne vurderingen gjøres ved at forskningsprosjektet meldes til Personverntjenester for forskning ved SIKT (tidligere NSD) som foretar en vurdering på vegne av UiO.

Nyeste artikler

Mest lest

I min rolle som personvernombud så involveres jeg i prosjekter hvor risikoen for personvernet anses som høy og hvor det må gjøres gode tiltak for å trygge personopplysningene. Noen ganger blir det en diskusjon med forskere om hva som er tilstrekkelig for å sikre at formålet beskrives presist.

Man begrenser mengden til det som er nødvendig, sørger for at personopplysningene er riktige, hvor lenge de kan lagres, at integritet, konfidensialitet og tilgjengelighet er ivaretatt og i det hele tatt at UiO opptrer i samsvar med reglene for behandling av personopplysninger.

Lager man informasjonsskriv som er så kompliserte at forskningsdeltakerne ikke forstår hva de samtykker til, så er dette i strid med personvernregelverket.

Roger Markgraf-Bye, personvernombud ved Universitetet i Oslo

Det er et ansvar som ligger på alle virksomheter som behandler personopplysninger. Sammen har vi funnet gode løsninger som både beskytter personvernet til den enkelte og som lar forskningsprosjekter gjennomføres.

Wigs forskerkollega Tone Liodden ved OsloMet har et poeng om at i mange tilfeller blir informasjonsskrivet i et forskningsprosjekt så omfattende at forskningsdeltakerne ikke forstår alt de har samtykket til når de har sagt seg villig til å delta i forskningsprosjektet.

Det er her viktig for meg som personvernombud ved UiO å trekke frem at personvernregelverket stiller krav til at informasjon som skal gis er man pliktig til å gi på «en kortfattet, åpen, forståelig og lett tilgjengelig måte og på et klart og enkelt språk».

Lager man informasjonsskriv som er så kompliserte at forskningsdeltakerne ikke forstår hva de samtykker til, så er dette i strid med personvernregelverket. Jeg ønsker velkommen en debatt om hvordan man kan informere forskningsdeltakere på en god og lettfattelig måte.

Forskningsetikken bør vurderes og utfordres av forskere og fagmiljøene, men personvernlovverket kan ikke reguleres av forskerne selv gjennom uformelle sosiale normer.

Personvernombudet er ansatt ved UiO, men har en uavhengig stilling i sitt arbeid. Det vil si at ombudet ikke er underlagt ledelsens instruksjonsmyndighet når den utfører sin rolle som ombud.

Les også:

Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside

gdpr sikt universitetet i oslo roger markgraf-bye personvern oslomet - storbyuniversitetet nsd nesh meninger tone liodden debatt tore wig
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS