Hevder det blir milliard­kutt for høyere utdanning

I Universitets- og høgskolerådet (UHR) er de svært skuffet over budsjettforliket mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og SV.

— Universitets- og høgskolesektoren kuttes med 450 millioner kroner, i tillegg kommer et pensjonskutt på minst 615 millioner i 2022. Det går fram av budsjettkompromisset med SV, skriver UHR i en pressemelding.

budsjettforliket

Kutter oljeforskning, redder kunsthøgskole

Av disse 450 millionene kom drøyt 300 i Solbergregjeringens budsjettforslag. det handler om avbyråkratiseringskuttet på 0,5 prosent, og det handler kutt knyttet til reisevaner og konsulentbruk for noen utvalgte institusjoner, opplyser UHR til Khrono.

UHR legger til at da tilleggsproposisjonen fra regjeringen kom innebar denne et ytterligere kutt på drøyt 150 millioner kroner. UHR presiserer rett nok at nesten av 100 av disse brukes til en pott som heter desentral utdanning, og som skal være øremerket å gjenreise Nesna. UHR presiserer også at i disse tallene har de ikke tatt med kuttene som Nokut og det overordnede direktoratet HK-dir får.

Statsbudsjettet

«Bremsene på for sektor som skal drive Norge fremover»

— Dette er dramatisk

— Dette er dramatisk for universitetene og høgskolene og er et historisk dårlig budsjett for sektoren. De rødgrønne partiene må være klare over konsekvensene av det de gjør og at dette ikke harmonerer med satsingen de har varslet i Hurdalsplattformen, sier Sunniva Whittaker, styreleder i Universitets- og høgskolerådet.

Universitetene og høgskolene står nå overfor et milliardkutt. Pensjonskuttet alene tilsvarer å legge ned 40 prosent av plassene på sykepleierutdanningene i Norge, eller hele det årlige budsjettet til Norges Handelshøgskole, påpeker UHR. Budsjettet prioriterer ikke studentene, som heller ikke får et løft.

— En nøkkelrolle

— Universitets- og høgskolerådet reagerer på budsjettet og er helt klart skuffet. Sektoren skal være drivkraften for omstilling av samfunnet. Vi skal utdanne sykepleiere, lærere og leger som samfunnet vårt trenger. Det krever satsing, fortsetter styreleder Whittaker.

De dramatiske kuttene på over én milliard kroner overskygger det meste og vil ha konsekvenser for sektoren, mener UHR. Likevel trekkes det fram som positivt at det også settes av 40 millioner til grønn forskning ved universitetene og høgskolene, og 20 millioner til tiltak for psykisk helse hos studentene.

— Universitetene- og høgskolene har en nøkkelrolle i omstillingen av Norge og det grønne skiftet. Da må det satses på høyere utdanning og forskning, ikke kuttes, avslutter Whittaker.

Skuffet over at studiestøtten viser nedgang

Norsk studentorganisasjon (NSO) har et krav om at studiestøtten skal utgjøre 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

For hvert år beregner NSO utviklingen av studiestøtten opp mot grunnbeløpet. For studieåret 2020/2021 var studiestøtten på 1,22 av grunnbeløpet, mens det i inneværende studieår, 2021/22 viser nedgang til 1,19.

— Hvordan det vil bli for 2022/23 vet vi ikke før man ser resultatet av lønnsforhandlinger og justeringen av grunnbeløpet som skjer 1. mai, forteller Simen Tjølsen Oftedal. Han er velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Det beste vi kan håpe på er at den står på stedet hvil, påpeker Oftedal.

— Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV er langt fra hva de har lovet oss studenter. Vi og norske studenter hadde etter disse partienes lovnader store forventinger og de er nå ikke oppfylt, legger Oftedal til.

Forventer at Nesna-blir fullt opp

Freddy André Øvstegård er utdanningspolitisk talsperson for SV.

— Hvordan gikk det egentlig med Nesna-saken i budsjettforhandlingene?

— Det er ikke noe nytt i avtalen. Regjeringen har lagt inn pengene som trengs i en pott, og de har lovet gjenoppretting av Nesna. Vi forventer og tar det for gitt at de følger opp løftene sine, understreker Øvstegård i en sms til Khrono.

Men på Helgeland er det bekymring å spore. Folkeaksjonen for høgere utdanning på Helgeland skriver i en pressemelding at «vi oppmodar Stortinget om å halde fast ved Hurdalsplattformen sine lovnader og mål».

I pressemeldingen peker det på det samme som Helgelandsrådet skriver i en uttalelse:

«Vi er urolige over at regjeringa gjennom tilleggsproposisjonen har erstattet de klare formuleringene i Hurdalsplattformen med mindre forpliktende formuleringer om «et lærested». Betegnelsen «lærested» inkluderer utdanningsinstitusjoner av høyst ulike typer og inkluderer også mindre studiesteder med begrensete tilbud og forpliktelser. Vi ber Stortinget sørge for at Hurdalsplattformens målsetting om reetablering av «ein fullverdig høgare utdanningsinstitusjon» på Nesna blir lagt til grunn for det endelige budsjettvedtaket».

nesna

Nord universitet skal drøfte Nesna på styremøtet i desember

Forrige torsdag var statsråd Ola Borten Moe i Bodø og besøkte ledelsen ved Nord universitet. Ett av temaene på møtet var nettopp Nesna, og en mulig gjenoppretting av Nesna som studiested under Nord universitets vinger.

Nord universitet skal drøfte Nesna på styremøtet i desember.

Kan mangle 90 millioner

Omleggingen i pensjonsfinansieringen innebærer at universitets- og høgskolesektoren ikke lenger skal betale pensjonskostnader som en fast prosentsats av lønnsmassen, men betale for faktiske pensjonskostnader gjennom året. Dette er forventet å gi en lavere pensjonspremie i 2022.

— Det er vanlig å bruke det foregående året. Men i stedet er det nå lagt inn en tenkt sats for 2022, har UHR-leder Whittaker tidligere kommentert.

Hun reagerer også på at beregningen omfatter hele lønnsmassen, altså også de 12,76 prosentene som er eksternfinansiert.

— Det er urimelig å telle med disse som ikke er finansiert over grunnbevigningen, la Whittaker til.

I forslaget til statsbudsjettet får UiB et kutt i bevilgningen på 132 millioner kroner på grunn av forventet lavere pensjonspremie til Statens pensjonskasse, mens UiBs egne tall viser at besparelsen kun er på 42 millioner.

Dermed blir kuttet i bevilgningen 90 millioner kroner større enn UiBs egne beregninger viser.

— Vi ser ut til å tape 90 millioner kroner, til tross for at regjeringen sier at dette skal være budsjettnøytralt. Dette får vi virkelig ikke til å gå opp, sa rektor Margareth Hagen til Khrono da statsbudsjettet ble lagt frem.

Rektor Peer Jacob Svenkerud ved Høgskolen i Innlandet reagerer på det han kaller skjulte kutt i budsjettbevilgninger.

— Dette får vi virkelig ikke til å gå opp, sa rektor Margareth Hagen da den avgåtte regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett.

Høgskolen i Innlandet har regnet ut at de kommer til å mangle 19 millioner kroner som kan knyttes til pensjonskuttet. I tillegg kommer ABE-kuttet.

— Jeg er for effektivisering. Men her er det mange kutt på en gang, sier Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Høgskolen i Innlandet.

Oppdatert 30.11 kl 15.57 med uttalelse fra Helgelandsrådet og Folkeaksjonen for høgere utdanning på Helgeland