tilsetjing

Vil ha øyremerkt pott for å få ned mellombels-talet

Magnus Marsdal frå Manifest Tankesmie meiner statsråden må ta tak for å få ned talet på mellombels tilsette forskarar. Han vil ha ein eigen pengepott som kan brukast når tilsette er mellom eksternfinansierte prosjekt.

Det må skje noko frå toppen, seier Magnus Marsdal om talet på mellombelse stillingar i akademia. Han viser til det forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe har sagt i saka.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Prosentdelen som har mellombels stilling skal ikkje vera høgare enn i arbeidslivet elles.

Det har forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe tidlegare slege fast i Khrono.

Men førebels er det ikkje slik. Fagforeiningane og institusjonane er ikkje heilt samde, men det offisielle talet for tilsette i mellombels stilling ved norske universitet og høgskular er i alle fall per november 2021 vel 12 prosent. I tillegg tilset fleire av institusjonane fast på eksterne midlar, det som vert kalla fast mellombels stilling.

— Triksing med tal, sa dåverande representant for vitskapeleg tilsette i mellombels stilling, Eirik Hovden, då universitetsstyret ved Universitetet i Bergen handsama ei sak om mellombelse stillingar i 2019.

— Saka er på statsråden sitt bord. Det må skje noko ovanfrå.

Vil ha øyremerkt pott

Det seier Magnus Marsdal. Han leiar Manifest Tankesmie, og meiner risikoen må flyttast frå einskildindividet og over på systemet.

— I dag er det kjøpars marknad. Forskarane aksepterer elendige vilkår og institusjonane misbrukar mellombelse stillingar. Eg meiner det er på tide med ein øyremerkt pengepott som gir universiteta insentiv til å sikra dei vitskapeleg tilsette normal tryggheit, seier Marsdal.

Han seier at det må vera ein pott som kjem som øyremerkte midlar frå departementet, og som berre kan brukast til periodar der tilsette som er tilsett på ekstern finansiering står utan eigne prosjektmidlar.

— Potten kan ligga på dei ulike fakulteta, og institutta kan søkja pengar herifrå. Føresetnaden er at den tilsette har fast og trygg stilling, seier Marsdal.

Vil unngå å mista dei beste

Ideen liknar det som vert kalla brufinansiering, altså finansiering mellom budsjett. Dette er ei ordning mellom andre Forskerforbundet har teke til orde for og som òg har vorte nemnd i UiB sin karriereplan for unge forskarar. NTNU diskuterte saka i 2018.

— Marsdal, kor lenge skal ein kunne få pengar frå ein slik pott?

— Dette må sektoren diskutera. Men eg tenkjer at for dei som har i kontraktane sine at dei skal skaffa eigne midlar, kan det til dømes stå at ein kan ha såkalla brufinansiering i maksimalt tolv månader i strekk og at det må gå ein viss periode før forskaren kan få slik finansiering igjen.

Marsdal er oppteken av at pengane som han meiner må koma frå staten, elles vil ordninga gå på kostnad av andre prioriteringar. Er dei ikkje øyremerkte, vil dei lett kunne gå til andre ting, seier han.

— Dette er pengar som skal løysa eit heilt spesifikt, alvorleg problem. Ein skulle tru at det er interessant å halda på den kompetansen ein har brukt mykje ressursar på å bygga opp. Vi risikerer i dag at nokre av dei beste forsvinn. Reint samfunnsøkonomisk er det lite rasjonelt, seier Marsdal.

Ytringsfridom og metoo

Mellomfinansiering var tematisert i rapporten frå 2019, som skulle sjå på korleis ein kan få ned talet på mellombelse forskarar. Der heiter det mellom anna at:

«Dersom brofinansiering mellom to prosjektperioder skal kunne bli en realitet, bør virksomhetene stå friere i tildeling av arbeidsoppgaver enn i prosjektperioden uten at det gir den ansatte utvidede rettigheter til andre stillinger. Det samme må være situasjonen med hensyn til hvem som finansierer perioden mellom oppdragene. Hvis ikke kan risikoen med en slik ordning bli for høy for virksomhetene ved at det blir vanskeligere å dokumentere at det er saklig grunn for oppsigelse».

Marsdal meiner ein bufferpott vil kunne gi institutta insentiv til å gje forskarane reelt faste stillingar, og til å faktisk prøva å finna relevant arbeid nå den eksterne finansieringa er i ferd med å gå ut.

— Dette blir jo pengar instituttet berre kan få tak i på den måten. Dei økonomisk insentiva må spela på lag med ambisjonen om fleire trygge stillingar. I dag er det omvendt.

Han peikar på at misbruk av utrygge tilsetjingar er problematisk både i eit ytringsfridomsperspektiv og eit kjønnsperspektiv:

— Det seier seg sjølv at å vera i mellombels stilling kan leggja ein dempar på å ytra seg kritisk, som er nett det ein forskar skal og må. Dette har òg eit metoo-aspekt: Å kjenne seg utlevert til den overordna si velvilje gir eit dårleg grunnlag for å stå imot maktmisbruk, seier Marsdal.

Hoel: Vil vurdera lova

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel spelar ballen over til institusjonane. Han er sjølv professor, og tilsett ved Høgskulen på Vestlandet.

— I tildelingsbreva for 2022 har Kunnskapsdepartementet gitt tydelege signal om at institusjonane må arbeide målretta for å redusere talet på mellombelse stillingar. Styra bør ha auka merksemd på utviklinga i dei ulike stillingskategoriane, skriv han i ein e-post til Khrono.

Han slår fast:

— Det skal ikkje vera ein høgare del mellombels tilsette i UH-sektoren enn i arbeidslivet elles.

Statssekretæren seier at med utgangspunkt i den årlege rapporteringa til institusjonane vil departementet følgja dette opp i styringsdialogen framover. Han seier òg at i arbeidet med å få ned dei mellombelse tilsettingane vil departementet sjå på alle stillingskategoriar. Då skal ein òg sjå på dei forskarstillingane som ombegrepet «fast mellombels tilsett» i hovudsak omfattar.

— I tillegg vil regjeringa vurdera reglane i UH-lova om mellombelse tilsetjingar.

– Eg trur ikkje forventningane frå departementet er til å ta feil av. Regjeringas klare ambisjon er å redusere dei mellombelse tilsettingane i UH-sektoren, slik at dei kjem ned på eit nivå som kan samanliknast med arbeidslivet elles, seier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.

Vil ha systematisk jobbing

— Kva tenkjer departementet om Marsdal sitt forslag?

— Neste veke får me rapporten frå finansieringsutvalet. Dei har gjort ein heilskapleg gjennomgang av finansieringa av universitet og høgskular. Samanhengen mellom rammeløyvinga og prosjektbasert finansiering er eit av spørsmåla som det er naturleg å vurdera når me skal følgja opp forslaga til utvalet, svarar Hoel, og seier at løyvingane institusjonane får i lita grad er øyremerkte.

— Korleis kan ein få dei beste hovuda til å verta verande i akademia?

— Mellombelse stillingar vert gjerne nytta ved tilsetting i eksternfinansierte prosjekt. For å sikra meir stabile arbeidsvilkår for kvar einskild blir det særleg viktig at institusjonane jobbar systematisk med å planlegga bemanninga, mellom anna ved å sjå på andre moglegheiter ved institusjonen når eit prosjekt blir avslutta.

midlertidighet nyheter magnus marsdal oddmund løkensgard hoel faste midlertidige kunnskapsdepartementet midlertidig ansatte tankesmier
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS