Eirik Hovden , styrerepresentant ved Universitetet i Bergen for de midlertidig ansatte , mener at universitetet trenger midlertidige stillinger. Foto fra et tidligere styremøte: Tor Farstad.
Eirik Hovden , styrerepresentant ved Universitetet i Bergen for de midlertidig ansatte , mener at universitetet trenger midlertidige stillinger. Foto fra et tidligere styremøte: Tor Farstad.

Beskylder UiB for «kreativ bokføring» og fusking med tall om midlertidige

Midlertidighet. Midlertidig ansatte og Forskerforbundet kritiske til Universitetet i Bergen.

Publisert   Sist oppdatert

På torsdagens styremøte ved Universitetet i Bergen (UiB) var midlertidige stillinger på agendaen.

Fra å være «verst i klassen» for noen år siden har universitet jobbet for å redusere antall midlertidig ansatte. Ifølge tall som universitetsdirektør Kjell Bernstrøm la fram er midlertidigheten ved universitetet nå samlet sett nede på 10,9 prosent, og de får ros for innsatsen både i etatstyringsmøte og fra Kunnskapsdepartementet.

Det er sterke tilbakemeldinger om at dette er «kreativ bokføring» og fusking med tall
Eirik Hovden
Styremedlem valgt av de midlertidig ansatte ved Universitetet i Bergen

Men det er ikke alle grupper der midlertidigheten er lav:

53 prosent av forskerne ved Universitetet i Bergen er fortsatt midlertidig ansatt, mens akkurat halvparten av ansatte i lektorstillinger er det samme.

Til sistnevnte sa rektor Dag Rune Olsen på styremøtet at han var i tvil om lovligheten på dette området.

«Faste» i hermetegn

Representant for midlertidig ansatte i styret, Eirik Hovden, kalte styresaken den største som kommer opp i løpet av året for de ansatte han representerer. Men han var kritisk til universitetets framstilling:

Fakta

Ulike beregninger på midlertidighet

Når man beregner midlertidighetstallene for universiteter og høgskoler er ikke ansatte på åremål, typisk noen lederstillinger, eller stipendiater medregnet.Det er alle enige om.

Men i tillegg regner eksempelvis Forskerforbundet med som midlertidig ansatte de som er ansatt i kunstneriske stillinger på åremål, mens departementet holder disse utenfor. Det forklarer de store forskjellene på institusjoner som har denne type stillinger.

I tillegg mener Forskerforbundet at det viser det seg at institusjonene rapportere bistillinger og åremål forskjellig.

Dersom man regner tar med stipendiater, postdoktorer, faglige ledere og andre stillingsgrupper hvor UH-loven gir en særlig åremålsadgang, er en av tre på statlige høgskoler og universiteter altså midlertidig tilsatt.

I norsk arbeidsliv totalt sett er den gjennomsnittlige andelen midlertidige ansatte på 8,7 % (2019), ifølge SSB.

Kilde: Forskerforbundet

— Det er litt fiffig at departementet har pålagt UiB å redusere antall midlertidige, og så løser universitetet det med å omdefinere forskerstillingene til å bli faste, selv om de ikke er det. De er «faste» i hermetegn. Det har jeg fått mange tilbakemeldinger på. Det er sterke tilbakemeldinger om at dette er «kreativ bokføring» og fusking med tall, sa Hovden i møtet.

— Hva mener du er den kreative bokføringen og fusking med tall om midlertidighet ved Universitetet i Bergen?

— Det var kanskje litt tabloid sagt, men jeg mener at kreativ bokføring er uheldig i den forstand at man ansetter folk fast i midlertidige stillinger som man vet skal vare kun i tre år, for eksempel, sier han til Khrono.

— Dette gir jo ikke de ansatte noe større jobbtrygghet som sådan, hvis de blir oppsagt etter tre år likevel, legger han til.

Hovden mener også at akademia trenger midlertidige stillinger.

— Det er sikkert et litt upopulært standpunkt å ha, men som forskere trenger vi disse stillingene, vi kan ikke gå rett inn i en førsteamanuensis-stilling. Det kan nok være annerledes for lektorer, for eksempel, sier han, som er opptatt av at universitetet på linje med forskningsinstitutter bør legge opp til brofinansiering mellom prosjekter for eksempel.

— Problemet er ikke at midlertidighet er der, men hvordan støtter vi dem som står i det best mulig, sa Hovden på styremøtet.

Olsen: Mangler trolig lovhjemmel

Rektor Dag Rune Olsen poengterte på styremøtet at universitetet trolig ikke har hatt lov til å gjøre lektorstillinger midlertidig.

— Vi ser at det har vært prosjekter som har vart over flere år, der vi egentlig ikke har hatt lovmessig hjemmel til å gjøre disse midlertidige. Det er noe vi arbeider heftig med, sa han.

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm bemerket at det ikke bør være et problem å bruke fast ansettelse i disse tilfellene.

— Enten det er til norskundervisning for utlendinger eller ex.phil.-undervisning, så er det aktiviteter som stort sett har vokst over tid. Da burde det ikke være et problem å tilby fast ansettelse, sa Bernstrøm.

— Det er overflødig å si, men vi må faktisk følge norsk lov, understreket rektor og styreleder Olsen.

Rydder opp blant lektorene

Ifølge universitetsdirektør Kjell Bernstrøm er det nå lektoransettelser de skal rydde opp i.

— En økende andel er faste ansatte innenfor forskerkoden, men vi ser mindre framgang for lektorer, sa han.

Resten av samfunnet har ikke samme type sammensetning i sin virksomhet
Petter Erling Bjørstad
Styremedlem ved Universitetet i Bergen

Rektor Olsen var også opptatt av at man skulle oppføre seg som anstendig som arbeidsgiver. Universitetet i Bergen ønsker nå ifølge interne retningslinjer å ansette alle på mer enn to års kontrakter fast, men så ha «ryddige nebemanningsforhold» etter dette.

— Eirik Hovden mener dere bedriver kreativ bokføring og fusker med tall om midlertidigheten?

— Det han er bekymret for er at man ikke er fast ansatt inn i evigheten, men at man kan bli nedbemannet , sier Olsen til Khrono.

— Betyr dette at dere ansetter forskere på treårige prosjekter i fast stilling og sier dem opp når prosjektet er over?

— Ja. Alle som ansettes på over to års prosjektstillinger ved UiB ansettes fast, og så nedbemmannes de på en ryddig måte, sier Olsen, som mener at dette er helt i tråd med fagforeningenes ønsker.

— Du sa også på styremøtet at dere bryter loven på enkelte områder, hva mente du da?

— Jeg er i tvil om vi har hjemmelsgrunnlag for å ha midlertidige lektorstillinger på ex.phil for eksempel. Men det er heller ikke bare å ansette dem fast. Antakeligvis må alle stillingene lyses ut, sier Olsen som forklarer at de har hatt muntlig kontakt med departementet om dette.

— Skaper et stort problem for oss selv

Da rektor Dag Rune Olsen bemerket at det er en ambisjon for universitetet å være på linje med resten av det norske arbeidslivet der andel midlertidige ansatte er rundt åtte prosent, måtte styremedlem og professor ved Institutt for informatikk, Petter Erling Bjørstad, ta til motmæle.

— Det er slett ikke rimelig at universitetet skal være på snittet av arbeidslivet totalt sett. Det er svært mange forskningsprosjekter, som vanligvis har tre års varighet, som kan være ganske spesifikke i sin faglige innretning. Det er for meg ikke åpenbart hvorfor det ikke skulle være mulig å fortsette å ansette spesifikt personell på denne typen prosjekter. Resten av samfunnet har ikke samme type sammensetning i sin virksomhet, sa Bjørstad, og fortsatte:

Jeg ville kanskje ikke tatt så sterkt i som å si at det er fusk med tall, men «de sminker brura», ja.
Steinar Vagstad
Forskerforbundet, UiB

— Nå er jeg godt kjent med at universitetsledelsen sier at det utover to år skal være fast. Da skaper vi et ganske stort problem for oss selv. Det hadde vært fordelaktig hvis vi satte grensen til tre år, som er loven. Vi skal liksom være bedre enn den katolske paven her, sa informatikk-professoren.

Les også: Akademikerne vil stramme inn muligheten til å ansette midlertidig

Steinar Vagstad, som er leder for Forskerforbundet ved UiB , sier til Khrono at han langt på vei er enig med Eirik Hovden i kritikken mot midlertidighetstallene ved UiB.

— Jeg ville kanskje ikke tatt så sterkt i som å si at det er fusk med tall, men «de sminker brura», ja, sier Vagstad til Khrono.

— Men rektor Olsen sier at Forskerforbundet er enige i denne praksisen med at treårige prosjektstillinger gjøres faste, for eksmpel?

— Vi er jo ikke imot faste ansettelser, det går jo ikke. Men hvis det er en automatikk i at alle faste ansatte på et treårig prosjekt rutinemessig mottar oppsigelse seks måneder før finansieringen av prosjektet går ut, så er det jo ikke reelt, og gir ingen større trygghet.

— Er det slik det fungerer?

— Ikke alle steder, men noen steder ved universitetet praktiserer de det slik, sier Vagstad.

Ferske tall Kunnskapsdepartementet la frem denne uken viser at midlertidighet i universitets- og høgskolesektoren er på 13,7 prosent, mens Forskerforbundet mener den er på 18,1 i 2019. Det tilsvarer en liten nedgang fra i fjor hos begge.