Universiteter og høgskoler får kritikk for kryssubsidiering

For å unngå kryssubsidering er det viktig å dokumentere alle relevante kostnader. Universiteter og høyskoler budsjetterer og dokumenterer ikke prosjektregnskapene sine godt nok, viser en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen.

Kryssubsidiering betyr at inntekter fra én aktivitet benyttes til å finansiere en annen aktivitet, og kan gå ut over muligheten til å løse andre viktige oppgaver.

Riksrevisjonen retter kritikk mot statlige universiteter og høyskoler og skriver at de i liten grad sikrer at reelle kostnader blir belastet bidrags- og oppdragsprosjektene.

— Her må det ryddes opp. Dette har vi påpekt over flere år, og vi ser nå at dette virkelig kommer på plass, sier riksrevisor Per-Kristian Foss på en pressekonferanse i forbindelse med fremleggelsen av rapporten, tirsdag ettermiddag.

Har sjekka 59 prosjekter

Riksrevisjonen framhever i sin konklusjon at av reglement for statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer og veilederen til reglementet framgår det at all BOA-aktivitet skal organiseres som prosjekter, og at det blant annet skal utarbeides et periodisert budsjett og regnskap for disse.

Riksrevisjonen påpeker at de har kontrollert til sammen 59 prosjekter ved ti universiteter og høgskoler i revisjonen. Revisjonen konkluderer med at virksomhetene i liten grad sikrer at reelle kostnader belastes BOA-prosjektene. Det er dermed en risiko for at det skjer kryssubsidiering i strid med regelverket.

Riksrevisjonen trekker fram:

• Det er vesentlige mangler ved virksomhetenes budsjettering og dokumentasjonen som ligger til grunn for prosjektregnskapene.
• Virksomhetene har ikke i tilstrekkelig grad sikret at bidragsprosjekter styrker fagutviklingen i virksomhetene.

— Man risikerer at universiteter og høgskoler vinner et oppdrag som skulle gått til andre fordi man laster en del av kostnadene til prosjektet over på institusjonen. Derfor er det viktig at regnskapene føres på en slik måte at det er mulig å følge disse kostnadene, sier Per-Kristian Foss til Khrono.

Anbefalinger til Kunnskapsdepartementet

Riksrevisjonen anbefaler Kunnskapsdepartementet å påse at universiteter og høyskoler

• sørger for å budsjettere oppdragsprosjekter med en rimelig fortjeneste
• sikrer at reelle kostnader basert på faktisk tidsbruk legges til grunn i prosjektregnskapene
• sikrer at bidragsprosjekter styrker fagutviklingen i virksomhetene og er forankret i strategien

— Er det mye arbeid å få dette på plass?

— Nei, dette systemet er tilgjengelig fordi visse institusjoner klarer dette godt allerede. Jeg forstår at enkelte forskere synes det er kjedelig å føre timer som en vanlig advokat, men slik er det, sier Foss.

Riksrevisjonen skriver at de i sin undersøkelse har kontrollert om universiteter og høgskoler sikrer at behandling av kostnader i bidrags- og oppdragsprosjekter er i tråd med gjeldende regelverk.

Når inntekter fra én aktivitet benyttes til å finansiere en annen aktivitet, kan det føre til at virksomhetene har færre midler å benytte til å løse andre oppgaver.

Kryssubsidiering kan også skade konkurransen i markedet ved at virksomheter i universitets- og høyskolesektoren for eksempel tilbyr forskning til en lavere pris enn sine konkurrenter. For å unngå kryssubsidiering er det viktig å identifisere og dokumentere alle kostnader i bidrags- og oppdragsprosjekter, poengterer Riksrevisjonen.

Oppdatert kl. 19.46 med kommentar fra Per-Kristian Foss.