Enorm økning i «faste midlertidige» årsverk.
— Uholdbart

I dag skal NTNU behandle oppsigelsessaken til seniorforsker Ingrid Eftedal. For andre gang har den anerkjente forskeren i dykkermedisin fått oppsigelse fra landets største universitet.

Sist lørdag var det 33 år siden den 57 år gamle forskeren startet sin karriere som stipendiat.

Bakgrunn

Faktakampen om midlertidigheten

Khrono har sett på utviklingen og hvordan universitetene har klart å få ned midlertidigheten. Og hovedforklaringen er helt entydig. Det handler om endringer i gruppen forskere som er ansatt på eksterne midler.

Langt flere av dem er ikke lenger karakterisert som midlertidig ansatt, men såkalt «fast midlertidig» ansatt.

Bruken av «fast midlertidig» stilling forklarer hele 80 prosent av nedgangen universitetene rapporterer i sine midlertidighetstall.

— Dette er åpenbart ikke noe annet enn å pynte på tall. Det er helt uholdbart, sier Forskerforbundets leder, Guro Lind, til Khrono.

Økt fra 10 til 55,4 prosent

Det er særlig Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen som har mange forskere finansiert av eksterne midler. Totaltallene viser at i 2011 var 62,5 av de totalt 624 forskere på eksterne midler, ansatt i kategori «fast midlertidig», altså rundt 10 prosent. Resten var midlertidig ansatt.

I 2021 har dette bildet endret seg betydelig. Da er 559 av de totalt 1009 årsverkene finansiert av eksterne midler, i «fast midlertidig» stilling, det utgjør 55,4 prosent, en økning på 45,4 prosentpoeng siden 2011.

Det har også vært en betydelig økning fra 2018, da prosentandelen «fast midlertidig» forskerårsverk betalt av eksterne midler var 30 prosent.

Debatt ● tord mjøsund talmo

Systemsvikt og midlertidighet

Skal få avgjørelsen tirsdag

Seniorforsker Ingrid Eftedal har vært såkalt «fast midlertidig» ansatt ved NTNU. Hun er også forskergruppeleder innen dykkermedisin, og avhengig av å hente inn eksterne midler til forskningen. Med en gang dette ikke er på plass, vil Eftedal få en melding om oppsigelse fra universitetet.

Det har skjedd en gang tidligere, og nylig skjedde det igjen.

— Det ene øyeblikket leder man en fungerende forskergruppe, det neste øyeblikket er man på Nav. Bokstavelig talt. Jeg har stipendiater og postdoktorer som trenger lønn. Det er et evig jag etter midler. Når det går bra går det veldig bra. Men den ene gangen det ikke lyktes ble jeg sagt opp, fortalte hun til Khrono i november.

Noen få dager før avgjørelsen om oppsigelsen hennes skulle avgjøres ved NTNU 15. februar skriver hun på Twitter:

«Tirsdag kommer oppsigelsessaken min opp på NTNU. Jeg kan ikke lenger kjempe mot midlertidigheten. Trenger å skrive det så det kan begynne å bli virkelig. Lørdag er det 33 år siden jeg startet som ung universitetsstipendiat. Forskning er konkurranse til du en dag snubler.»

Utsatt på ubestemt tid

Oppsigelsessaken til Eftedal er utsatt, skriver Universitetsavisa. Årsaken er at det har kommet inn spørsmål fra Eftedals fagforening som ansettelsesutvalget ikke har rukket å besvare. Det er ikke satt noen ny dato for møtet

(Dette avsnittet ble lagt inn 15.02.22 kl. 12:38)

En del slagsider

Hilde Reinertsen er «fast midlertidig» ansatt ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun har tidligere vært valgt inn for de midlertidig ansatte i universitetsstyret ved UiO. Nå er hun ansatt i et Fripro-prosjekt (Forskerprosjekt for unge talenter).

— Utfordringen er at det blir en slags blindvei, sier hun.

Hun sier at å være i den stillingen for eksempel ikke lar forskerne undervise, noe som kan sette en stopper for opprykk til høyere vitenskapelige stillinger, som førsteamanuensis, senere.

— Man blir parkert litt på utsiden. Integrert i forskningen og fagmiljøet, men kan samtidig ikke ta del i selve driften og basisoppgavene. Det oppleves litt som at stillingen er en uheldig bieffekt av ekstern finansiering, når den jo i realiteten er et fantastisk mulighet og en ressurs for fagmiljøet, sier Reinertsen.

Samtidig mener hun det er ugunstig om man ikke kan gi unge forskere, som for eksempel kommer rett fra en doktorgrad, korte kontrakter. Dette mener hun er en av flere slagsider ved et for snevert politisk fokus på å redusere midlertidigheten.

— På den ene siden får man skjult midlertidighet, på den andre siden mer rigide systemer for unge forskere. Det kan i perioder være bra med den fleksibiliteten man får i midlertidige stillinger. Så det er viktig å ikke se seg blind på prosenten, men gå bak tallene og se hvordan dette fungerer i praksis, sier Reinertsen.

Fast ansettelse i ene hånda, oppsigelse i andre

Leder av Forskerforbundet, Guro Lind, er veldig bekymret over utviklinga. Hun kaller situasjonen uholdbar.

— Vi har fått tilbakemeldinger fra flere medlemmer som har fått fast kontrakt i den ene hånda og oppsigelse i den andre, sier Lind.

På den ene siden mener hun det er bedre med fast ansettelse enn en rein midlertidig ansettelse, men:

— Da må det være institusjonenes ansvar å ivareta de ansatte.

— Det er ikke sånn at man kan godta at midlertidigheten går ned ved at man har opprettet en ny stillingskategori som er en mellomting mellom fast og midlertidig ansettelse. Jeg forventer at universitetene og høgskolene forvalter arbeidsgiveransvaret på en bedre måte, på lik linje med andre institusjoner i staten. Det vil si at de forholder seg til regelverket og anvender hovedregelen om å ansette fast, også når det gjelder eksternt finansiert aktivitet, fortsetter hun.

Hun legger til at Aune-utvalget også pekte på at universitetene og høgskolene strekker regelverket rundt midlertidighet lenger enn det er grunnlag for.

— Universitetene og høgskolene er avhengige av kompetansen og produksjonen de midlertidig ansatte forskerne står for. Da er det riv ruskende galt at all risikoen skal legges på de ansatte. Her må risikoen ligge på institusjonene, sier Lind.

— Grunnbevilgningen må styrkes

— I tillegg til fremveksten av faste midlertidige, ser man også en fremvekst av en voldsom bruk av postdoktorer. De siste 20 årene har denne vokst 10 ganger så raskt som veksten i undervisnings- og kombinerte stillinger. Etter en Nifu-undersøkelse i fjor sa institusjonene at de foretrakk postdoktorer fordi det er en åremålsstilling uten rettigheter til fast ansettelse, sier Lind.

Lind trekker fram finansieringen som det viktigste tiltaket for å snu midlertidighetstrenden.

— For det første må grunnbevilgningen til universitets- og høgskolesektoren styrkes. Vi vet at mye av problematikken kommer rundt ekstern finansiering. Grunnbevilgningen må styrkes for å gi institusjonene større handlingsrom, sier hun.

— Det har ikke skortet på kreativiteten ved institusjonene på hvordan man skal unngå å ansette i faste stillinger.

Forskerforbundet-lederen er fornøyd med signalene forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, har sendt ut om et strengere regelverk om ikke institusjonene får midlertidigheten ned selv.

— Han var også tydelig på at han mener alvor. Jeg liker godt at han har gitt sektoren en sjanse til å rydde opp selv, men også er tydelig på at hvis de ikke klarer det kommer det strengere tiltak. Det skulle bare mangle, og nå har institusjonene hatt god tid. Nå er det på tide å ta ordentlig tak i denne problemstillingen.

50 ble sagt opp i 2019

Høsten 2020 ba Khrono om tall fra alle universitetene i Norge på hvor mange forskere som hadde mistet jobben året før. Tallene redaksjonen fikk inn den gangen viste at om lag 50 fast ansatte forskere med ekstern finansiering ble sagt opp det siste året. Universitetet i Oslo (UiO) oppga at de alene sa opp 23 forskere i 2019.

— Dersom arbeidsoppgaver eller finansiering faller bort, vil dette normalt bli regnet som grunnlag for å kunne si opp vedkommende, skrev personaldirektør Irene Sandlie i en e-post til Khrono, høsten 2020.

mellombelse faste stillingar

50 forskarar har mista jobben på eitt år

I slutten av november i 2019 fikk Rolf Erik Scott fast stilling som forsker ved Universitetet i Bergen (UiB). Han er en av få som har klaget oppsigelsessaken sin inn for universitetsstyret, og oppsigelsen ble omgjort.

Scott fikk varsel om oppsigelse, med begrunnelse at det ikke lenger var bruk for hans kompetanse. I sakspapirene til fakultetsstyremøtet, som behandlet saken i november 2019, het det at Scott ble sagt opp på bakgrunn av bortfall av arbeidsoppgaver og mangel på annen passende stilling. I saksframstillingen til universitetsstyret, som behandlet saken i slutten av november, het det at man ikke begrunne en oppsigelse med at finansiering av eksternt finansierte oppgaver tar slutt.

— Ikke et ønske om å pynte statistikk

Arne Kr. Hestnes er avdelingsdirektør og HR og HMS-sjef ved NTNU. Khrono intervjuet ham i november 2021. Da trakk han fram at NTNU gjennom mange år har arbeidet for å redusere midlertidigheten.

I et innlegg i Universitetsavisa skrev han i november i fjor:

«Uten å gå dypt inn i de grunnleggende årsakene til midlertidighet vil vi, til tross for forbedret statistikk, måtte fortsette å si opp dyktige kolleger – trolig i enda større omfang enn nå.»

— Selv om fast ansatte forskere på ekstern finansiering fremdeles blir oppsagt/kan bli oppsagt er det ikke tvil om at dette arbeidet har vært drevet fram av et grunnleggende ønske om å redusere ulempene med midlertidige ansettelser og ikke et ønske om å pynte på statistikken, skrev Hestnes i e-post til Khrono.

— Det er ikke overraskende at problemstillingen omkring «fast midlertidige» er voksende på bakgrunn av at flere som tidligere gikk på kortsiktige kontrakter nå ansettes fast, men samlet sett vil jeg hevde at reduksjonen i midlertidighet er reell og er et større samlet gode for mange også veid mot at vi dessverre må gjennomføre noen oppsigelser, skrev Hestnes.

Han trekker også fram motsetning:

— På den ene siden ønsker man (vår eier) høy grad av eksternfinansiering – på den andre siden lav midlertidighet – i seg selv motsetningsfylt, trekker Hestnes fram.

— Vi må huske det er mennesker bak tallene

Lisbeth Aune er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU. Aune fortalte i november til Khrono at ett av de tallene de etterspør på møter med NTNU-ledelsen nettopp er hvor mange «fast midlertidig» forskere som har fått oppsigelse.

— Dette tallmaterialet har vi så langt ikke fått. Arbeidsgiver har fokus på den tradisjonelle midlertidigheten, kanskje først og fremst fordi det er dette institusjonene blir målt på, sa hun den gangen.

— Det er et stort problem at ansvaret for finansieringen her blir privatisert til den enkelte forskers ansvar. Institusjonene tar ikke det overordnede økonomiske ansvaret og det blir den enkeltes problem, og de får automatisk en oppsigelse i posten når det er 6 måneder igjen av deres finansiering, la Aune til.

— Dette handler om at det er behov for kultur-. og holdningsendring, og det jobbes rett og slett ikke godt nok med dette, sa Aune.

Tall for alle universitetene